Kvalitetsforbedring

Kvalitetsforbedring av helsetjenesten er hovedformålet med opprettelse av medisinske kvalitetsregistre.

Resultater fra kvalitetsregistrene er en unik kilde til kvalitetsforbedringsarbeid i klinikken da de kan:

  • Avdekke områder for kvalitetsforbedring 
  • Være utgangspunkt for kliniske kvalitetsforbedringsprosjekter 
  • Overvåke at behandling holder god kvalitet 

- Kvalitetsregistre - et verktøy for læring og stadig forbedring

Flere fagområder mangler kunnskap om hva som er den beste behandlingen for en tilstand, eller har ikke definert et målnivå for behandling. Resultater fra kvalitetsregistre kan bidra til å beskrive ulik praksis, og etterlevelse av faglige retningslinjer av betydning for behandlingsutfallet. Ved å presentere uønsket variasjon i kvalitet, gis fagmiljøene mulighet til å arbeide systematisk med kvalitetsforbedring i helsetjenesten.

Nasjonalt servicemiljø arbeider for å øke kunnskap om det systematiske arbeidet for å forbedre kvaliteten i kvalitetsregistrene. Som en del av dette har servicemiljøet inngått et nært samarbeid med QRC Stockholm, et senter for utdanning i kvalitetsforbedringsmetodikk. Samarbeidet har som mål å styrke servicemiljøets kompetanse i bruk av kvalitetsregistre i klinisk forbedringsarbeid.

Kvalitetsforbedringsprosjekter

En rekke forbedringsprosjekter tar utgangspunkt i resultater fra medisinske kvalitetsregistre. Prosjektene er initiert av kvalitetsregistrene, i nært samarbeid med de kliniske fagmiljøene. Servicemiljøets rolle er å veilede registrene ved planlegging, gjennomføring og evaluering av kvalitetsforbedringsprosjekter, tilby støtte innen analyse, samt kommunikasjonsfaglig og juridisk rådgivning.

Erfaringer prosjektledere gjør seg i løpet av prosjektperioden er også nyttig for andre som planlegger å gjøre kvalitetsforbedrende prosjekter. Et prosjekt basert på registerdata fra Norsk intensivregister, med tittelen «pårørendetilfredshet i norske intensivavdelinger» ble avsluttet i juni 2017. I etterkant av prosjektet deler prosjektansvarlige meget nyttige tips.

10 tips fra Norsk intensivregister til andre som skal i gang: 
  1. Lokal ledelsesforankring; det vil si lokal leder må være med i arbeidsgruppe og delta aktivt i hele prosessen.
  2. Representanter for de yrkesgrupper som omfattes av endringen må være med i lokal arbeidsgruppe.
  3. La hele arbeidsgruppen fra deltakeravdelingene delta på nasjonale samlinger og heller begrense antall deltakeravdelinger. Dette gir bedre kontinuitet, tryggere rammer og bedre forhold for nettverksbygging. 
  4. Ikke ta for gitt at alle har kunnskap om kvalitetsforbedringsteori/effektiv endringstenkning.
  5. Feire delmål og dele ut premier. Beste idé, mest aktive, høyest mulige andel innen...
  6. Fokusere på det positive som faktisk blir gjort, ikke på det som ikke blir gjort.
  7. Faglig påfyll som også kunne brukes i andre sammenhenger, f eks kunnskap om forbedringsteori/metodikk med konkrete hjelpemiddel/metoder for å komme videre i prosessen, kombinert med, i dette tilfellet, kunnskap om kommunikasjon og tips for omsorg til kriserammete pårørende. Dette gjør lokale endringsagenter til ressurspersoner på det faglige spesialfeltet som forbedringen omhandler. 
  8. Statistisk prosesskontroll kan fort oppfattes som en stor barriere. Løft fram poenget med enkle prosessmålinger framfor statistiske utfordringer. 
  9. Tavlemøter. Bruk både påminner- og resultattavle. Prosjektet må være synlig for alle i avdelingen. 
  10. Skriv prosjektdagbok underveis; både på lokalt og på overordnet plan. Når prosjekt går over lengre tid er det fort å glemme hva som ble gjort underveis i prosessen. 
     

Eksempler på kvalitetsforbedring

Norsk nyfødtmedisinsk kvalitetsregister

I behandling av premature og syke nyfødte barn er det lav terskel for å starte antibiotikabehandling ved mistanke om infeksjon. Infeksjon hos nyfødte kan forverres raskt og bli livstruende uten behandling med anitbiotika. Det er imidlertid ønskelig at en antibiotikabehandling avsluttes innen 36- 48 timer dersom den nyfødte ikke viser tegn på infeksjon. Dette er viktig for å redusere et generelt overforbruk av antibiotika for å forebygge utvikling av antibiotikaresistente bakterier. Registerdata viser at bruk av antibiotika på norske nyfødtavdelinger har gått statistisk signifikant ned i løpet av de siste årene ved at pasientene nå i gjennomsnitt får færre dager med antibiotikabehandling i løpet av sine første 14 levedager. Frem til 2011 var det registrert økning i bruk av antibiotika til nyfødte. Etter at kvalitetsregistret gav ut en samlet rapport hvor alle nyfødtavdelinger kunne sammenligne sine resultater ser man en tydelig forbedring. Figuren under viser at gjennomsnittlig antall dager med antibiotikabehandling for barn født før svangerskapsuke 28 er gått ned fra 9 dager i 2011 til 6.8 dager i 2016.

Diabetesregisteret for voksne

Personer med diabetes type 1 som ikke når anbefalt behandlingsmål for langtidsblodsukker (HbA1c) har økt risiko for å utvikle alvorlige diabetes senkomplikasjoner, dette kan skje i ung alder. Anbefalt behandlingsmål for disse pasientene er å holde HbA1c under 7 prosent.

I 2013 viste resultater for Stavanger universitetssjukehus at andelen pasienter som hadde HbA1c over 9 prosent (høyrisikogruppen for å utvikle senkomplikasjoner) var 19 prosent. Ved hjelp av eksisterende ressurser i avdelingen klarte sykehuset i 2015 å redusere andelen pasienter i denne gruppen til 14 prosent gjennom å tilby hyppigere og kortere sykepleiekonsultasjoner. Pasientene fikk tilbud om en 20 minutters konsultasjon hver 4-6 uke. Prosjektet er videreført til flere avdelinger i landet.

Norsk hjerneslagregister

Det er anbefalt at alle pasienter med akutt hjerneslag vurderes og testes for eventuelle svelgevansker før de blir gitt mat eller drikke. Tilførsel av mat og drikke ved svelgevansker kan føre til lungebetennelse. Resultater fra Norsk hjerneslagregister viste at for få slagpasienter ved Nordlandssykehuset Bodø fikk vurdert/testet sin svelgefunksjon i forbindelse med innleggelse. Slagsykepleierne på sykehuset tok ansvar for å sikre bedre intern opplæring i svelgetest. Det ble også fokus på å bedre dokumentasjon av utført svelgetest, også hos pasienter med mindre hjerneslag og lite eller ingen utfall. Andelen pasienter som fikk testet svelgefunksjon gikk opp fra 58.3 prosent i 2014 til 81 prosent i 2015.

Pågående kvalitetsforbedringsprosjekter

Pårørendetilfredshet i intensivmedisin -Norsk Intensivregister.

Pårørendetilfredshet er en internasjonalt anbefalt kvalitetsindikator for intensivavdelinger. Omkring 15 000 pasienter blir årlig behandlet ved norske intensivavdelinger. Som følge av sykdom og medisinering under en innleggelse på intensivavdeling, er det sjelden pasienten husker mye fra oppholdet. Pårørende er som oftest til stede store deler av tiden pasienten er på intensivavdelingen, og en studie har vist at det er høy grad av overensstemmelse mellom pasientenes og pårørendes opplevelser av oppholdet. Pårørendes tilfredshet med helsetjenesten kan derfor være en viktig indikator for pasientens fornøydhet med intensivbehandlingen. Målene med prosjektet er blant annet å etablere gode rutiner for å ivareta pårørende i intensivavdelinger og etablere en standard avdelingene kan måle sine resultater mot.

Bedre kvalitet på slagenhetsbehandling - Norsk hjerneslagregister

Målet med prosjektet er å undersøke om slagenheter ved ulike sykehus har et tilbud som dekker hovedelementene i god slagbehandling, og å identifisere de slagenhetene som ikke har et godt nok tilbud. Kartleggingen vil gi et godt grunnlag for å iverksette tiltak som kan bedre behandlingskvaliteten der det er behov for det. På grunn av store forskjeller i andel pasienter som tilbys trombolytisk behandling ved ulike sykehus i Norge, vil prosjektet også undersøke om undervisningsopplegg og kompetanseheving knyttet til trombolysebehandling kan gi kvalitetsforbedring.

Sammen om bedre diabetesbehandling for barn og ungdom - Barnediabetesregistret.

Type 1 diabetes er en sykdom med både alvorlige akutte komplikasjoner, alvorlige senskader og forhøyet overdødelighet i ung alder. Hovedårsak til utvikling av senskader er for dårlig regulert langtidsblodsukker (HbA1c). I Norge ligger nesten 75 prosent av barn og ungdom over anbefalt nivå. Ved bruk av Gjennombruddsmetoden, en anerkjent kvalitetsforbedringsmetode, gir Barnediabetesregisteret barneavdelinger mulighet til å følge opp egne registreringer, og å sammenligne resultater med andre avdelinger. Hovedmål med prosjektet er å oppnå bedre HbA1c ved ni deltakende barneavdelinger ved å ta i bruk klare behandlingsregimer, sette klare behandlingsmål og standardiserte kvalitet i diabetesomsorg for barn og ungdom.

Nevrologisk klassifikasjon av ryggmargsskade - Norsk ryggmargskaderegister

En nevrologisk klassifikasjon er viktig for å kunne antyde prognose på forventet funksjon for den ryggmargsskadde. Dette vil bidra til en målrettet rehabiliteringsprosess, hvor man skaper rom for mestring og økt kvalitet i omsorgen av ryggmargsskadde. Data fra Norsk ryggmargsskaderegister viste at ikke alle pasienter ble undersøkt i tråd med de internasjonale retningslinjer. Derfor ble det satt i gang et kvalitetsforbedringsprosjekt. Formålet med prosjektet var å få på plass en god prosedyre for gjennomføring av nevrologisk klassifikasjon av en ryggmargsskade, og øke kvaliteten på, og andel utførte nevrologiske klassifikasjoner, ved innleggelse og utskriving.

Forebygging av senkomplikasjoner ved diabetes type 1 hos voksne - Norsk diabetesregister for voksne.

Nasjonale faglige retningslinjer for behandling av diabetes anbefaler at HbA1c (langtidsblodsukker) bør være under 7 prosent for å forebygge, bremse og forsinke utviklingen av diabetes senkomplikasjoner. I en norsk studie publisert i 2016 fant man diabetes senkomplikasjoner hos 72 prosent av pasientene som hadde vedvarende HbA1c over 9 prosent.  Andel pasienter med HbA1c over 9 prosent er et kvalitetsmål i Norsk diabetesregister for voksne. Denne andelen varierer i dag for mye mellom sykehusene. Studier har vist at månedlig oppfølging av personer med diabetes, i form av konsultasjon og telefonkontakt, gir vesentlig bedring i HbA1c. Deltakende avdelinger i prosjektet skal forsøke å omprioritere slik at pasienter med dårlig glykemisk kontroll gis tilbud om hyppigere oppfølging, i tillegg skal de lage sine egne lokale tiltaksplaner for forbedring. Målet med prosjektet er å forbedre kvaliteten på behandling av diabetes i Norge ved å redusere HbA1c-nivået til de pasientene som har HbA1c over 9 prosent.

Kvalitetssikring for oppstart av sykdomsmodifiserende behandling raskt etter diagnosetidspunkt - Norsk Multippel Sklerose Register og Biobank

Tidlig oppstart av behandling ved multippel sklerose (MS) er viktig for å redusere omfanget av permanent funksjonsnedsettelse for pasientene. Resultater fra Norsk Multippel Sklerose Register og Biobank viser at det er store forskjeller hvor lang tid det tar fra diagnosen er satt til oppstart av sykdomsmodifiserende behandling. Det viser at det er et stort forbedringspotensial. Målet med kvalitetsforbedringsprosjektet er at pasienter med MS skal oppleve lik praksis for tidlig oppstart av behandling uavhengig av bosted i landet. Målsetningen er at minst 75 prosent av pasienter med ny-diagnostisert MS i Norge skal ha fått oppstart av sykdomsmodifiserende behandling i løpet av den første måneden etter at diagnosen er stilt. Innen tre måneder skal tilsvarende tall være minst 90 prosent. Ved bruk av Norsk Multippel Sklerose Register og Biobank vil det være mulig å evaluere om målsetningen er nådd, og overvåke denne kvalitetsindikatoren kontinuerlig også fremover i tid.

Økning av andel karpasienter som får medikamentell behandling - Norsk karkirurgisk register

Resultater fra kvalitetsregisteret viser at det er store forskjeller mellom sykehusene i andel pasienter som får beste medisinske behandling (BMT/sekundærprofylakse) etter karkirurgiske inngrep. Medikamentell behandling med lett blodfortynnende og kolesterolsenkende medikamenter er i tråd med nasjonale og internasjonale retningslinjer. Det er god støtte for at slik behandling bedrer overlevelsen av karkirurgiske pasienter gjennom redusert risiko for hjerteinfarkt og hjerneslag. Hovedmålet med kvalitetsforbedringsprosjektet er å øke andelen pasienter som får medikamentell behandling, forbedre kvalitet på registrering til registeret, samt å øke forståelsen for viktigheten av denne type behandling. Det er et mål at alle enheter i prosjektet oppnår en andel på over 80 prosent i løpet av prosjektperioden.

Se mer om kvalitetsforbedring for hvert enkelt kvalitetsregister på kvalitetsregistre.no/registeroversikt.