Hei, du må oppdatere nettleseren din for å kunne besøke oss.
Nasjonalt kvalitetsregister for smertebehandling (SmerteReg)

Ikke-medikamentell behandling ved akutt smerte

Det overordnede målet i prosjektet var å «forbedre smertebehandling til pasienter med akutt smerte ved å tilby ikkemedikamentell behandling som del av smertebehandlingen i større grad».

Nasjonalt kvalitetsregister for smertebehandling (Smertereg)

SmerteReg er et nasjonalt medisinsk kvalitetsregister som samler opplysninger om pasienter som i forbindelse med sykdom, operasjon, eller skade har blitt henvist til akuttsmerteteam ved norske sykehus. Dette kan for eksempel være pasienter som har gjennomgått kompliserte operasjoner, kreftpasienter, rusmiddelmisbrukere, pasienter med langvarig smerte og pasienter med psykiske lidelser. Registerets overordnede målsetting er å bidra til en bedre organisering av behandling og omsorg for pasienter med særs krevende smertetilstander.

Bakgrunn for prosjektet

Nasjonalt kvalitetsregister for smertebehandling (SmerteReg) er et nasjonalt medisinsk kvalitetsregister som samler opplysninger om pasienter som i forbindelse med sykdom, operasjon eller skade har blitt henvist til akuttsmerteteam ved norske sykehus. Ved hjelp av opplysningene i registeret ønsker vi å forbedre kunnskap om og øke kvaliteten på behandling av pasienter med akutte smerter i norske sykehus. SmerteReg har flere kvalitetsindikatorer, og en av disse er «Andel pasienter hvor ikke-medikamentell behandling startes, endres og/eller følges opp av smerteteam».

I SmerteReg har man sett en uønsket variasjon for denne kvalitetsindikatoren blant smerteteam i Norge, noe som tyder på behov for kvalitetsforbedring. Helse Bergen rapporterer stabilt lav andel, og St. Olavs Hospital noe høyere omtrent på gjennomsnittet for alle fire registrerende enheter for 2020 (gjennomsnitt 38 % i 2020). Universitetssykehuset Nord-Norge og Oslo Universitetssykehus har rapportert høy andel i henholdsvis 2018 og 2021, men med svingninger fra år til år. Det er ønske om å redusere den uønskede variasjonen gjennom et kvalitetsforbedringsprosjekt. En stor del av prosjektet vil bestå av erfaringsutveksling for å kartlegge mulige årsaker til den uønskede variasjonen og i samarbeid komme frem til konkrete tiltak.

Beskrivelse av prosjektet

Prosjektets varighet: 2021 - 2023  

Prosjektets mål

Forbedre smertebehandling til pasienter med akutt smerte ved å tilby ikke-medikamentell behandling som del av smertebehandlingen i større grad.

Konkrete mål:

  • Øke andel pasienter hvor ikke-medikamentell behandling startes, endres eller følges opp av smerteteam til 80 % i siste kvartal 2022.
  • Opprettholde andel pasienter som oppgir at de er «i stor grad» eller «i svært stor grad» fornøyd med ivaretakelsen fra smerteteamet i 2022.
  • Redusere bruk av opioider, målt ved perorale morfinekvivalenter ved siste tilsyn, med 10 % i 2022.

Valgte kvalitetsindikator

Ikke-medikamentell behandling

Tiltak / intervensjon

Ved Oslo universitetssykehus var hovedtiltaket å lage en journalmal som inkluderte ikke-medikamentell behandling. Selv om malen brukes lite, vurderes og dokumenteres tiltakene likevel. Prosjektet har vært drevet av sykepleiergruppen og diskutert i tverrfaglige møter.

Ved UNN ble arbeidet med ikke-medikamentell behandling strukturert, og slike råd skal nå gis før medikamentelle og inkluderes i epikrisen.

St. Olavs Hospital kartla fysioterapitjenesten for å vurdere ressursdeling, men dette viste seg utfordrende. Fysioterapeuter fra smertepoliklinikken deltar nå i tilsyn og pasientmøter. Det er også innført sjekkliste for samtaler og journalføring.

Haukeland universitetssjukehus har brukt sjekklister i kartlegging og journalføring. Selv om bruken varierer, har fokuset på ikke-medikamentell behandling økt, og smerteteamet ser en positiv spredningseffekt til andre avdelinger.

Metode og arbeidsform

Prosjektet fulgte gjennombruddsmetoden med fem faser: forberedelse, planlegging, gjennomføring, evaluering og oppfølging. Smerteteam ble invitert og ledelsesforankring sikret. En innledende kartlegging av praksis og registrering av ikke-medikamentell smertebehandling avdekket store variasjoner og dannet grunnlag for tiltak.

Prosjektet startet med et digitalt oppstartsmøte hvor en felles forståelse for registrering ble etablert. Enhetene startet PDSA-sirkler og månedlige målinger, med tilgang til egne resultater i Rapporteket. Underveis ble tiltak testet lokalt, og erfaringer delt i statusmøter og midtseminarer. Tiltakene ble justert etter behov.

Etter prosjektet er resultatene fortsatt tilgjengelige, og det arbeides med en informasjonsbrosjyre og nettside om ikke-medikamentell smertebehandling. Enhetene viderefører relevante tiltak, og prosjektledelsen planlegger en vitenskapelig artikkel for å dele erfaringene.

Utvalg

Fire smerteteam på ulike sykehus deltok i prosjektet. Smerteteamene har noe ulik organisering og bemanning, men felles for alle er at inneliggende pasienter kan bli henvist til smerteteamet for oppfølging på avdelingen pasienten er innlagt på. Behandlende lege henviser, og smerteteamet kan komme med råd om smertebehandling i journal eller ved tilsyn av pasient på avdeling. Pasientene som blir henvist er plaget av smerter, på grunn av sykdom, operasjon eller skade, som er vanskelig å behandle for avdelingen. Alle henviste pasienter blir registrert i SmerteReg. Frem til 25. november 2022 ble alle pasientene som hadde samtykket til oppføring i nasjonalt SmerteReg inkludert i prosjektet, etter 25. november 2022 ble alle pasientene som ikke hadde reservert seg inkludert. Kun smerteteam som var involvert i SmerteReg i 2020 ble invitert til å delta i prosjektet.

Resultater

Måloppnåelse/resultater for totalt for alle deltakende enheter:

Øke andel pasienter hvor ikke-medikamentell behandling startes, endres eller følges opp av smerteteam til 80 % i siste kvartal 2022. Samlet for alle enhetene har man oppnådd moderat måloppnåelse for dette målet. Medianen har økt fra 42 % i 2020 til 65 % i 2022. Medianen har økt, men man har ikke nådd målet om 80 %. Likevel har det blitt mindre variasjon mellom enhetene, noe som er svært positivt.

Kontinuerlig forbedring

Som en del av spredningsfasen utarbeides det en brosjyre med tilhørende nettressurser om ikke-medikamentell smertebehandling. SmerteReg vil være ansvarlig for brosjyren og innholdet på nettsiden. Det er ønske om at avdelinger på de tilknyttede sykehusene kan ta brosjyren i bruk, mens nettressursene vil være tilgjengelig for alle.

Prosjektledelsen jobber med å skrive en artikkel som kan publiseres i et vitenskapelig tidsskrift for å dele resultater og kunnskap om prosjektet. I tillegg vil resultatene bli delt med fagmiljø og deltakende enheter i årsrapport for 2022 og på fremtidige brukermøter.

Alle registrerende enheter har tilgang til Rapporteket og bør kontinuerlig følge med på egne resultater etter prosjektperiodens slutt. SmerteReg vil også følge med på resultatene for kvalitetsindikatoren «Ikke-medikamentell behandling» spesielt og vil vurdere om det må gjøres nye tiltak for å opprettholde gode resultater fra kvalitetsforbedringsprosjektet. Resultatene vil også være tilgjengelige i årsrapporter og på sykehusviseren.

Konklusjon

Alt i alt har prosjektet vært vellykket som har samlet fagmiljøet om et tema som har engasjert og åpnet for gode diskusjoner om bruk av ikke-medikamentell smertebehandling og registrering i SmerteReg. Det er svært positivt at den uønskede variasjonen mellom registrerende enheter har blitt mindre for ikke-medikamentell behandling og at pasienttilfredsheten er opprettholdt i prosjektperioden. I tillegg har det blitt oppdaget utfordringer i forhold til økende bruk av opioider ved siste tilsyn som vil bli undersøkt nærmere i fremtiden.

Referanser

Sist oppdatert 10.07.2026