Øke andelen pasienter som mottar tverrfaglig, og forbedre kvaliteten på tilbudet for pasienter med innvandrerbakgrunn ved norsk nakke- og ryggpoliklinikker

Norsk nakke og ryggregister 

Norsk nakke- og ryggregister (NNRR) er et medisinsk kvalitetsregister med nasjonal status som inkluderer voksne pasienter med smerter i nakke og/eller rygg som behandles ved de tverrfaglige nakke- og ryggpoliklinikkene ved sykehusene i Norge. 

Bakgrunn for prosjektet 

Muskel- og skjelettplager, særlig nakke- og ryggsmerter, er den vanligste årsaken til sykefravær i Norge og nest største årsak til uførhet. Én av seks har langvarige plager, som gir store helse- og samfunnskostnader. Ved manglende bedring etter 6–8 uker i primærhelsetjenesten, anbefales henvisning til spesialisthelsetjenesten. 

Innvandrere rapporterer oftere slike smerter og er mindre fornøyde med helsetjenestene. Ved Oslo universitetssykehus utgjør de 40 % av pasientene ved Nakke- og ryggpoliklinikken. Språk og kulturforskjeller kan gjøre behandling utfordrende. 

Behandlingen følger en biopsykososial modell med fysisk trening og kognitiv tilnærming, men språkbarrierer kan hindre effektiv oppfølging. Nasjonale retningslinjer anbefaler tverrfaglig behandling, men mange enheter når ikke målene – særlig for pasienter med tolkebehov. 

Data fra Norsk Nakke- og Ryggregister viser at pasienter med ikke-norsk bakgrunn har høyere symptombyrde og dårligere livskvalitet. De får oftere anbefalt behandling i primærhelsetjenesten, og de med tolk får sjeldnere tverrfaglig behandling. 

Beskrivelse av prosjektet 

Prosjektets varighet: 2022 – 2024 

Mål 

Prosjektets overordnede mål var å øke andelen nakke- og ryggpasienter med innvandrerbakgrunn som mottar relevant tverrfaglig behandling til >35 %, samt øke andelen innvandrere med tolkebehov som mottar tverrfaglig behandling til >30%. 

Konkrete mål 

1. Etablere nasjonale rutiner for tverrfaglig behandling av pasienter med innvandrerbakgrunn og for innvandrere med tolkebehov 
2. Utvikle verktøy som kan bedre kunnskapen hos pasienter som grunnet språkbarriere ikke er kandidater for en kognitiv tilnærming i oppfølging av sine rygg- og nakkesmerter

Valgt(e) kvalitetsindikator(er) 

Andel pasienter med tverrfaglig behandling i norske nakke- og ryggpoliklinikker.

Poliklinikkene som inngår i Norsk nakke- og ryggregister er organisert med flere ulike faggrupper (fysioterapeut, psykolog, sykepleier, ergoterapeuter og leger) og kan tilby tverrfaglig behandling basert på en biopsykososial modell. Det skilles mellom tverrfaglig vurdering ved konsultasjon og et tilbud om videre tverrfaglig behandling, og denne kvalitetsindikatoren måler videre tverrfaglig behandling. 

Kvalitetsindikatoren som er brukt i dette prosjektet er aggregert til andelen av pasienter med innvandrerbakgrunn som får tverrfaglig behandling. 

Tiltak/intervensjon 

Før prosjektstart ble enheter med over 10 pasienter med tolkebehov invitert til å delta. Hver enhet forankret prosjektet i ledelsen og utnevnte en lokal prosjektleder. 

Prosjektet brukte gjennombruddsmetoden, som består av tre faser: forberedelse, prosjekt og spredning. I forberedelsesfasen ble det etablert tverrfaglige arbeidsgrupper ved fire sykehus. De kartla utfordringer og prioriterte tiltak ved hjelp av fiskebeinsdiagram og prioriteringsmatrise. Et driverdiagram ble laget for å visualisere forbedringsarbeidet. 

I prosjektfasen testet enhetene tiltak i liten skala med PDSA-sirkelen. Deretter fulgte spredningsfasen, hvor tiltakene ble implementert lokalt med støtte fra prosjektsekretariatet. 

Tiltak per enhet: 

• OUS: Individuell oppfølging, forsøk med gruppebehandling, e-læring i kultursensitiv kommunikasjon og tolking. 
• Sørlandet: Tverrfaglig oppfølging, internundervisning, evaluering av møter med pasienter fra andre kulturer, fagdag om kultursensitivitet. 
• St. Olav: Forbedret rutiner for NNRR, avtaler med private institusjoner, oversettelse av informasjonsvideoer. 
• Kysthospitalet: Individuell oppfølging, økt bruk av tolk og kontrolloppfølging.
• Nasjonalt: Fagdag om tverrfaglig behandling og kvalitetsforbedring i regi av NNRR. 

Utvalg 

Alle enheter som deltar i norsk nakke- og ryggregister, ble invitert til deltagelse i prosjektet. Enheter med over 10 pasienter med tolkebehov per år (2021) ble inkludert i den delen av det kvalitetsforbedrende prosjektet:

• OUS
• St. Olavs
• Sørlandet Sykehus 
• Kysthospitalet. 

Resultater 

Andel pasienter med tolkebehov og ikke-norsk nasjonalitet som mottar tverrfaglig behandling ble målt med året 2022 som utgangspunkt. Kvalitetsforbedringsprosjektet startet våren 2023, og målet var å øke andelen ikke-norske pasienter som fikk tverrfaglig rehabilitering til 35 %. 

Tabell 1. Andel pasienter som mottar tverrfagligbehandling for ikke-norske pasienter under baselineperioden (hele 2022) mot kvalitetsforbedring (Q3 2023 – Q2 2024). Odds ratio (OR) med 95% konfidensintervall (KI). 

Resultatene etter prosjektet viste at andelen holdt seg stabil rundt 30 %, med en økning til 35 % i prosjektperioden (Q3 2023–Q2 2024). Samtidig har andelen norske pasienter som får slik behandling gått noe ned. Det er kvartalsvise variasjoner, særlig på grunn av ulikt antall pasienter med tolkebehov ved de ulike enhetene. 

Tabell 2. Andel pasienter som mottar tverrfagligbehandling for pasienter med tolkebehov under baselineperioden (hele 2022) mot kvalitetsforbedring (Q3 2023 – Q2 2024). Odds ratio (OR) med 95% konfidensintervall (KI). 

For pasienter med tolkebehov var andelen lav i 2022, men steg i første kvartal 2023 og holdt seg jevnt høy gjennom prosjektperioden, noe som tyder på positiv effekt av tiltakene. 

Tabell 3. Andel pasienter som mottar tverrfagligbehandling for pasienter med tolkebehov under baseline (hele 2022) mot kvalitetsforbedring (Q3 2023 – Q2 2024). Odds ratio (OR) med 95% konfidensintervall (KI). 

Kontinuerlig forbedring 

Prosjektet vurderes som vellykket, med økt andel pasienter med tolkebehov som mottar tverrfaglig behandling. Andelen for ikke-norske pasienter holdt seg stabilt over kvalitetsindikatoren (30 %), mens andelen for norske pasienter gikk noe ned. 

Individuell oppfølging for pasienter med tolkebehov har vært det mest effektive tiltaket, da gruppebehandling på norsk ofte ikke fungerer for denne gruppen. Økt behov for tilpasning har fulgt av en økende andel pasienter med tolkebehov. 

Informasjonsmateriell på flere språk er under utvikling, inkludert oversettelse av videoer og en nasjonal side med øvelser for pasienter med smerter. 

Erfaringer fra enhetene: 

• St. Olav: Økt fokus på rutiner og tverrfaglige møter. Utfordring med å opprettholde tiltak over tid. 
• OUS: Økt individuell oppfølging, e-læring og forsøk med grupper for pasienter med tolk. Planlegger videreføring.
• Kysthospitalet: Tiltak ble iverksatt, men begrenset tid og ressurser påvirket oppfølgingen. Likevel økt fokus på likeverdige tjenester. 
• Sørlandet: Tverrfaglig undervisning, e-læring og fagdag om kultursensitivitet. Utfordring med å opprettholde engasjement etter prosjektets start. 

Kontinuerlig forbedring

Resultater rapporteres kvartalsvis og årlig, og prosjektet skal presenteres på nasjonale og internasjonale konferanser. Det planlegges også vitenskapelig publisering. 

Referanser 

1. Kinge JM, Saelensminde K, Dieleman J, Vollset SE, Norheim OF. Economic losses and burden of disease by medical conditions in Norway. Health Policy. 2017;121(6):691-8. 
2. Kinge JM, Knudsen AK, Skirbekk V, Vollset SE. Musculoskeletal disorders in Norway: prevalence of chronicity and use of primary and specialist health care services. BMC Musculoskelet Disord. 2015;16:75. 
3. Lærum E BJ, Storheim K,Espeland A,Haldorsen E.Munch-Ellingsen J, L-L N, JS S, L-S S, E W. Nasjonale retningslinjer for korsryggsmerter - med og uten nerverotaffeksjon. Oslo; 2007 2007. 
4. Jorgensen MB, Rasmussen CD, Carneiro IG, Flyvholm MA, Olesen K, Ekner D, et al. Health disparities between immigrant and Danish cleaners. Int Arch Occup Environ Health. 2011;84(6):665-74. 
5. Lien E, Nafstad P, Rosvold EO. Non-western immigrants' satisfaction with the general practitioners' services in Oslo, Norway. Int J Equity Health. 2008;7:7. 
6. Buchbinder R, Underwood M, Hartvigsen J, Maher CG. The Lancet Series call to action to reduce low value care for low back pain: an update. Pain. 2020;161 Suppl 1:S57-S64. 
7. Bjørneboe J, Bratsberg A, Brox JI, Skatteboe S, Wilhelmsen M, Samuelsen KM, et al. Symptom burden and follow-up of patients with neck and back complaints in specialized outpatient care: a national register study. Sci Rep. 2024;14(1):3855. 
8. Ignatius JS, Røe C, Perrin PB, Skatteboe S, Brox JI, Kielland MG, Bjørneboe J. Influence of nationality on the trajectories of pain, disability and health related quality of life in neck and back patients - The Norwegian Neck and Back Registry. Musculoskelet Sci Pract. 2024;74:103193.