Økning av andel karpasienter som får medikamentell behandling i tråd med nasjonale retningslinjer
Utgangspunktet for prosjektstart i 2017 var at resultater fra kvalitetsregisteret viste store forskjeller mellom sykehusene i andel pasienter som fikk beste medisinske behandling (BMT/sekundærprofylakse) etter karkirurgiske inngrep.
Norsk karkirurgisk register (NORKAR)
Norsk karkirurgisk register (NORKAR) er et nasjonalt kvalitetsregister for karkirurgi og ble etablert av Norsk Karkirurgisk forening (NKKF) i 1995 (1). Registeret fikk nasjonal status i 2009 og er en del av Nasjonalt Hjerte- og karregister. Folkehelseinstituttet (FHI) har dataansvar og St. Olavs Hospital er databehandler. NORKAR omhandler pasienter med sykdommer i blodårene utenom hjertet og hodet. Dette omfatter både akutt, livreddende kirurgi, og forebyggende inngrep, enten som åpen operasjon eller med kateterbaserte metoder, såkalt endovaskulær behandling (2).
Bakgrunn for prosjektet
Resultater fra kvalitetsregisteret i 2015 viste at det var store forskjeller mellom sykehusene i andel pasienter som fikk beste medisinske behandling (BMT/sekundærprofylakse) etter karkirurgiske inngrep. Medikamentell behandling med lett blodfortynnende og kolesterolsenkende medikamenter anbefales i nasjonale og internasjonale retningslinjer, og det er god støtte for at dette bedrer overlevelsen av karkirurgiske pasienter gjennom redusert risiko for hjerteinfarkt og hjerneslag. Med utgangspunkt i resultatene for 2015 ønsket registeret å invitere de sykehusene som hadde lavest måloppnåelse på denne indikatoren til å delta i prosjektet. Registeret valgte å ta utgangspunkt i resultatene fra modulen for aneurismer, og antok at prosjektet ville ha positiv effekt også på alle modulene. Utvelgelsen av deltakende enheter ble korrigert etter at resultatene for 2016 var offentliggjort.
Beskrivelse av prosjektet
Prosjektets varighet: 2017 - 2018
Prosjektets mål
Formålet for prosjektet er å oppnå gode og bærekraftige rutiner og prosedyrer for administrering av medikamentell behandling ved hver avdeling, samt etablere en læringsprosess for å få til gode rutiner og prosedyrer generelt.
Hovedmål
Øke andel pasienter som mottar beste medisinske behandling i tråd med retningslinjene etter karkirurgiske inngrep.
Mål: 80 % av alle aneurismepasienter mottar beste medisinske behandling innen 1.6.2018. Vi antar at det vil være en smitteeffekt til andre moduler (underekstremitet/carotis/diverse).
Tiltak: Sikre etterlevelse av anbefalt medikamentell behandlingsforløp (BMT).
Måling: Forskrivning av medikamenter ved inn og utreise i journal.
Delmål I: Bidra til å øke variabelkompletthet/kontroll av pasientpopulasjon som ikke mottar BMT jmf resultater fra NORKAR. Øke kvaliteten på registeret.
Mål: Redusere andel pasienter hvor det ikke er registrert eller det er ukjent om pasienten står på sekundærprofylakse.
Tiltak: Journalgjennomgang x antall pasienter operert for aneurismer som ikke mottar sekundærprofylakse.
Måling: Identifisere om pasienten er journalført med anbefalt medikamentbruk.
- Mangler informasjon i journal eller i registeret
- Kontraindikasjon
- Pasient ønsker ikke å ta medisiner
Delmål II: Ferdigstilt skjema innen 30 dager etter operasjon.
Mål: Gi informasjon om utviklingen i form av månedlige oppdateringer i prosjektperioden.
Tiltak: Sikre oppdatering av registeret slik at oppfølging av pasienter og resultater kan monitoreres kontinuerlig.
Måling: Antall dager fra operasjon til ferdigstillelse av skjema første gang.
Valgte kvalitetsindikator
Andel pasienter med beste medisinske behandling ved utreise.
Tiltak / intervensjon
De deltakende enhetene hadde felles mål for prosjektet, men veien til målet ble definert lokalt. I henhold til brukt metodikk var det ikke et mål at alle skulle gjennomføre like tiltak, men identifisere forbedringsområder i egen avdeling og iverksette lokale tiltak.
Eksempel på tiltak igangsatt ved de ulike enhetene var:
- Internundervisning om BMT
- Fokus på BMT under previsitt - jevnlig vedlikeholdt fokus BMT
- Fokus på det under poliklinikk
- Registrator kontrollerer journal og etterspør informasjon
- Lagt inn påminnelse i Veiledende utskrivningsplan (DIPS) skal inkludere BMT
- Epikrise skal inkludere informasjon om BMT
- Det skal anføres, om de ikke ønsker – eller tåler BMT
- Informerer fastleger om BMT
- NORKAR skjema fylles ut fortløpende
- Plakater som «remindere»
- Ansatt medisinerstudenter for ferdigstillelse etterslep
- Vurderer ansette forsknings-/registersykepleier
- Opplæring postsekretærer i utfylling preoperative data
Metode og arbeidsform
Intervensjonen og tiltak er bruk av gjennombruddsmetoden, der formålet er å redusere gapet mellom dagens praksis og det som er anbefalt praksis. Prosjektet utformet en invitasjon der de inviterte enhetene skulle nedsette en arbeidsgruppe lokalt og arbeidsgruppen skulle gjennomgå rutiner rundt administrering av medikamentell behandling og presentere på oppstartsmøtet for prosjektet. Ved ansettelsen av kvalitetsrådgiver ble prosjektet justert og målene ble brutt opp og konkretisert.
Utvalg
- Sykehuset Østfold Kalnes
- Universitetssykehuset Nord-Norge Tromsø
- Stavanger universitetssjukehus
Resultater
Hovedmål: 80 % av alle aneurismepasienter mottar beste medisinske behandling innen 1.6.2018. Vi antar at det vil være en smitteeffekt til andre moduler (underekstremitet/carotis).
I løpet av prosjektperioden har alle de deltakende enhetene økt andel pasienter som mottar BMT etter aneurismeoperasjoner. Alle de tre enhetene ligger nå rundt nasjonalt nivå. Målet om å nå 80 % innen juni ble ikke oppnådd, men enhetene er på god vei. Ved oppstart antok man at det ville være en smitteeffekt til modulene for carotis- og underekstremiteter, og denne effekten ble oppnådd.
Delmål I: Redusere andel pasienter hvor det ikke er registrert, eller det er ukjent om pasienten står på sekundærprofylakse.
De deltakende enhetene identifiserte alle pasienter registrert med variabelen ukjent både før prosjektets start og i løpet av prosjektperioden. Dette ble presentert på sluttmøtet i juni. I de fleste tilfeller så kunne det dokumenteres hvorfor pasientene ikke mottok behandling i tråd med retningslinjene. Dette innebar:
- Kontraindikasjon
· Ønsker ikke den type behandling
· Feilregistrert i NORKAR – journalnotat viser at de står på medikamentet
· Ikke beskrevet i journal hvorfor de ikke mottar komplett sekundærprofylakse
Delmål II: Gi informasjon om utviklingen i form av månedlige oppdateringer i prosjektperioden
Registeret har tidligere ikke presentert slike tall, så prosjektet var en utprøving av denne indikatoren. Konkrete mål og målrettede rapporter har gitt positive resultater og blitt tatt godt i mot. De tre enhetene har endret sine rutiner på en slik måte at de alle er godt innenfor målet om 30 dagers ferdigstillelse. Denne indikatoren ble godt mottatt av deltakende enheter.
Kontinuerlig forbedring
Registeret vil fortsette å sende tilpassede rapporter jevnlig og vurdere å standardisere disse for alle enheter. Innspill om endringer (reduksjon) i registerets variabler, og mer presis medikamentregistrering tas med videre i samarbeid med Fagrådet.
Konklusjon
Prosjektet har ført til en tydelig forbedring i andelen aneurismepasienter som mottar beste medisinske behandling. Enhetene har styrket dokumentasjonen rundt sekundærprofylakse og endrede rutiner har ført til raskere ferdigstillelse av registreringer.