Oppfølging etter fedmekirurgi – korleis auke talet på pasientar som blir kontrollart 1 år og 2 år etter operasjon?
Fedmekirurgi er en effektiv behandling for sykelig overvekt, men effekten avhenger også av god oppfølging etter operasjon. De nordiske retningslinjene anbefaler livslang oppfølging for å fange opp komplikasjoner som ernæringsmangler og tilbakefall av livsstilssykdommer.
Norsk kvalitetsregister for fedmekirurgi, SOReg-N
SOReg-N er et nasjonalt medisinsk kvalitetsregister som overvåker kvaliteten og omfanget av fedmekirurgi i Norge (1). Registeret er en del av det skandinaviske SOReg-samarbeidet og inkluderer data om ulike operasjonsmetoder, som gastrisk sleeve og gastrisk bypass, samt revisjonsoperasjoner. Hensikten med registeret er å følge opp pasientenes vekt, helse og livskvalitet i opptil ti år etter operasjon. Dataene brukes til kvalitetssikring, pasientbehandling og forskning. Pasienter inkluderes etter internasjonale kriterier for fedmekirurgi, hovedsakelig basert på kroppsmasseindeks og tilstedeværelse av følgesykdommer.
Bakgrunn for prosjektet
Fedmekirurgi er en effektiv behandling for sykelig overvekt, men effekten avhenger også av god oppfølging etter operasjon. De nordiske retningslinjene anbefaler livslang oppfølging for å fange opp komplikasjoner som ernæringsmangler og tilbakefall av livsstilssykdommer.
I 2017 viste data fra SOReg-N at 82 % av pasientene fikk 1-årskontroll og 44 % fikk 2-årskontroll innenfor normtid. Det var store variasjoner mellom sykehus, og Norge lå bak Sverige. Dette dannet grunnlaget for et nasjonalt kvalitetsforbedringsprosjekt i regi av SOReg-N.
Beskrivelse av prosjektet
Prosjektets varighet: 2018 – 2020
Mål
- Bidra til en økning i antall pasienter som får kontroll innen normtid 1 og 2 år etter operasjon.
- Bidra til at avdelinger som ikke tilbyr kontroll 2 år etter operasjon oppretter et slikt tilbud.
- Avdekke grunner til at pasienter ikke kommer til kontroll innen normtid (som for eksempel vanskeligheter med å komme seg til avdelingen, økonomi, kapasitet ved poliklinikken, osv.).
- Bidra til forbedring av rutiner i avdelingene for å kalle inn pasienter til kontroller.
- Bidra til gode rutiner i avdelingene for informasjon og opplæring til pasientene om kontroller og livslang oppfølging både før og etter operasjon.
- Læring om prosess og bruk av prosessverktøy for å utarbeide bedre rutiner og prosedyrer.
- Gjøre nytte av rapporter med tall fra registeret i et konkret kvalitetsforbedringsarbeid.
Konkrete mål
- Alle de deltakende sykehusene skulle utføre 1- og 2-årskontroller ved prosjektperiodens slutt.
- Innen prosjektperiodens slutt skulle 95 % av pasientene få 1-årskontroll og 90 % av pasientene få 2-årskontroll innenfor normtid ved de deltakende sykehusene.
- Antall pasienter som ikke møtte til kontroll skulle være redusert med 10–20 % innen slutten av prosjektperioden.
Valgte kvalitetsindikatorer
Tiltak/intervensjon
Tiltakene varierte mellom sykehusene, men inkluderte bedre innkallingsrutiner (blant annet tidligere timeoppsett og påminnelser), mer og tydeligere informasjon til pasientene om viktigheten av kontrollene, samt muligheter for telefonkonsultasjon. I tillegg ble rutiner for registrering i SOReg-N forbedret ved flere avdelinger.
Metode og arbeidsform
Prosjektet benyttet Gjennombruddsmetoden, som omfattet en forberedelsesfase, prosjektfase og spredningsfase. Det ble holdt tre felles samlinger for deltakerne, med fokus på opplæring i forbedringsmetodikk og utveksling av erfaringer. Mellom samlingene arbeidet lokale team med å teste og gjennomføre tiltakene i praksis.
Utvalg
Fem sykehus deltok i prosjektet:
- St. Olavs hospital
- Haugesund sjukehus
- Stavanger Universitetssjukehus
- Bærum sjukehus
- Namsos sjukehus
Fagpersoner fra ulike faggrupper deltok, inkludert leger, ernæringsfysiologer, sykepleiere og sekretærer. I tillegg bidro en brukerrepresentant fra Landsforeningen for overvektige med viktige innspill og erfaringer.
Resultater
Prosjektet bidro til forbedringer i registreringen og gjennomføringen av 2-årskontroller. Nasjonalt økte andelen pasienter med 2-årskontroll innen normtid fra 44 % til 54,7 %. Enkelte sykehus hadde betydelig framgang, blant annet en økning fra 35 % til 69 % på 2-årskontroll. For 1-årskontroller var det ingen samlet økning nasjonalt (fra 82 % til 80 %), men resultatene viste jevnere og mer stabile registreringer over tid.
Tiltakene førte også til forbedringer på andre områder:
- Flere sykehus startet med 2-årskontroller som de tidligere ikke gjennomførte.
- Det ble etablert bedre rutiner for å avslutte skjemaer for pasienter som ikke møtte etter gjentatte innkallinger.
- Flere pasienter fikk tilpasset oppfølging via telefon, og pasientinformasjon ble forbedret.
Prosjektet avdekket også årsaker til at pasienter ikke møtte: de følte seg friske, syntes reisen til sykehuset var for krevende, eller glemte timen. Dette ga verdifull innsikt for videre forbedringsarbeid.
Kontinuerlig forbedring
SOReg-N har allerede begynt å bruke erfaringene fra prosjektet videre i registerarbeidet. Rapportene for årskontroller ble forbedret og gjort mer tilgjengelige for avdelingene, og tiltakene som viste seg effektive anbefales nå til andre enheter. Enkle grep som tidligere innkalling, påminnelser og mer målrettet pasientinformasjon kan implementeres uten store kostnader.
Erfaringene og resultatene vil presenteres for fagmiljøet, både på SOReg-dagen og i årsrapporter og nyhetsbrev
Konklusjon
Prosjektet har ført til økt andel pasienter med 2-årskontroll innen normtid og gitt viktig innsikt i hvordan kvalitetsregisterdata kan brukes aktivt til forbedring. Selv om målene for 1-årskontroller ikke ble nådd nasjonalt, har prosjektet styrket bevisstheten og engasjementet rundt kontroll etter fedmekirurgi. Det har bidratt til bedre datakvalitet, nyttige rutiner og et sterkere faglig samarbeid mellom avdelingene.