Pårørendetilfredshet i norske intensivavdelinger

Norsk Intensivregister (NIR) 

Norsk intensivregister ble startet opp i 1998, og samlet de første årene data om pasienter behandlet ved norske intensivenheter (1). I 2020 endret registeret navn til Norsk intensiv-og pandemiregister, og ble utvidet til å også omfatte pasienter innlagt i spesialisthelsetjenesten med smittsom sykdom under epidemier eller pandemier.

Bakgrunn for prosjektet 

Pasient og pårørendes opplevelse av sykehusoppholdet er en viktig informasjonskilde for å kunne tilby gode helsetjenester. Intensivpasienter kan ha vansker med å huske informasjon som skal gi grunnlag for vurdering av kvalitet eller tilfredshet under intensivoppholdet. Pårørende som er til stede i intensivavdelingen kan være en verdifull kilde for å vurdere kvaliteten på behandling, omsorg og pleie i intensivavdelingen. Pårørende har også en juridisk rolle når pasienten ikke er samtykkekompetent, og er derfor en viktig støttespiller og samarbeidspartner i intensivavdelingen.  

Hensikten med prosjektet er å etablere en standard for pårørendetilfredshet i norske intensivavdelinger. 

Beskrivelse av prosjektet  

Prosjektets varighet: mai 2015 – juni 2017   

Prosjektets mål  

Hovedmål: Å etablere en standard for pårørendetilfredshet i norske intensivavdelinger. 

Prosjektet har i tillegg til hensikt å besvare følgende problemstilling:  

1. Er FS-ICU24 egnet til å måle pårørendetilfredshet i norske intensivavdelinger? 
2. Kartlegge grad av pårørendetilfredshet i et utvalg norske intensivavdelinger før og etter forbedringstiltak  
3. Er det mulig å etablere en akseptert standard for pårørendetilfredshet i norske intensivavdelinger?  
4. Er innsamling av data via NIR en egnet metode for kvalitetsforbedring i et nasjonalt perspektiv? 

Valgte kvalitetsindikator 

Pårørendetilfredshet  

Tiltak / intervensjon 

Prosjektet ble organisert og gjennomført basert på Kunnskapssenterets modell for læringsnettverk (2), med fellessamlinger og veiledning underveis. Styringsgruppen fulgte Kunnskapssenterets fem-trinnsmodell for kvalitetsforbedring (3), som inkluderte forberedelse, planlegging, utføring, evaluering og oppfølging, med fokus på målbare prosess- og forbedringsmålinger.  

Intervensjonen ble delt inn i 5 faser:  

I fase 1 ble en styringsgruppe etablert for å planlegge og tilrettelegge prosjektet, med representanter fra relevante fagmiljø og intensivavdelinger med ulik geografisk lokasjon. Det ble gjort en omfattende kartlegging av dagens praksis, kvalitetssikring av oversettelse av spørreskjemaet FS-ICU 24, samt tiltak for å sikre brukermedvirkning, etikk og datasikkerhet.  

I fase 2 ble prosjektet planlagt som en før-etter-studie med måling av pårørendetilfredshet før og etter implementering av forbedringstiltak, der hovedfokuset var innføring av rutiner for samtaler med pårørende.  

I fase 3 ble forbedringstiltaket gjennomført med utgangspunkt i basallinjemålingen, som viste behov for bedre kommunikasjon mellom leger og pårørende. Det ble utviklet en samtaleguide og konkrete prosessmål. Avdelingene implementerte tiltak tilpasset lokale forhold, som undervisning, samt tilrettelegging av dokumentasjon. Gjennom workshops, erfaringsutveksling og tett oppfølging ble det lagt til rette for lokal forankring og varig forbedring. 

I fase 4 ble prosjektet evaluert, og 18 av 19 avdelinger leverte sluttrapporter. Det ble registrert forbedringer i pårørendes opplevelse av informasjon og kommunikasjon etter implementering av tiltakene. Spørreskjemaet FS-ICU24 fungerte godt, men har svakheter når det gjelder å måle forbedring. Resultatene fra forbedringsmålingen kan likevel fungere som en nasjonal referansestandard for pårørendetilfredshet i norske intensivavdelinger. 

I fase 5 ble oppfølgingen av de lokale prosjektgruppene avsluttet etter forbedringsmålingen. Styringsgruppen har gitt veiledning om hvordan de lokale gruppene kan rapportere resultater og integrere endringene i faste rutiner. To avdelinger planlegger å gjennomføre ny forbedringsmåling i 2017 og utvide prosjektet med systematisk oppfølging av pårørende etter intensivopphold. 

Metode og arbeidsform 

Et kvalitetsforbedringsprosjekt ble gjennomført etter Kunnskapssenterets mal for læringsnettverk. Dette innebærer lokale arbeidsgrupper og felles samlinger med resultatrapportering. Prosjektet ble styrt av en tverrfaglig gruppe der også pårørende var representert. Hele 19 intensivavdelinger fra ulike sykehusnivå i hele landet deltok. En godkjent norsk versjon av det validerte spørreskjemaet «Familietilfredshet i norske intensivavdelinger (FS-ICU 24)» ble brukt som måleverktøy. Dette ble sendt til et utvalg pårørende i perioden oktober - desember 2015. Område med potensial for forbedring ble identifisert og ulike forbedringstiltak ble iverksatt i løpet av 2016. Forbedringsmåling ble gjort ved at en ny gruppe pårørende fikk tilsendt spørreskjemaet i periode oktober - desember 2016.  

Utvalg 
19 intensivavdelinger fra ulike sykehus i hele landet deltok i prosjektet 

• Haukeland Universitetssjukehus, Intensivmed. seksjon (kir.)  

• Haukeland Universitetssjukehus, Medisinsk overvåknings- og intensivavdeling (MIO)  

• Oslo Universitetssykehus, Ullevål, Postoperativ seksjon – INTI8 

• St. Olavs hospital, Universitetssykehuset i Trondheim, kir. / med. Intensivavdeling 

• Universitetssykehuset i Nord Norge, Tromsø, kir. intensivavdeling  

• Stavanger universitetssykehus, 2M Intensiv  

• Sykehuset i Vestfold, Intensivseksjonen 

• Ålesund Sjukehus, kir. Intensivavdeling 

• Ålesund sjukehus, med. intensivavdeling  

• Sykehuset Telemark HF, Intensivseksjonen i Skien 

• Nordlandssykehuset, kir. intensivavdeling, Bodø 1 

• Vestre Viken - Drammen Sykehus, AIO, Intensiv seksjon 

• Sykehuset Innlandet – Hamar 

• Haugesund Sjukehus, intensivavdeling  

• Universitetssykehuset i Nord Norge, Harstad  

• Kristiansund sykehus  

• Sykehuset Innlandet, Gjøvik  

• Sykehuset Levanger  

• Sykehuset Namsos  

Resultater  

Basallinjemålingen (n = 261) viste at pårørende var generelt veldig godt fornøyde med hvordan de ble ivaretatt. Området «kommunikasjon med legen» var ett av flere som pekte seg ut med forbedringspotensial. Forslag til struktur for kommunikasjon med pårørende og en samtaleguide ble laget som hjelpemiddel for lege og sykepleier. Forbedringsmålingen (n = 306) viste at disse pårørende var noe mer fornøyd enn pårørende som svarte i basallinjemålingen. Deltakeravdelingene var representative for intensivmiljøet i Norge med hensyn til liggetid i intensivavdelingen, respiratortid og sykelighet- og pleietyngdeskåringer. 

Kontinuerlig forbedring 

NIR har avsluttet oppfølgingen av de lokale prosjektgruppene etter at forbedringsmålingen var utført. Ved presentasjon av forbedringsresultatene har styringsgruppen, gjennom veiledning og undervisning, pekt på veien videre i forhold til hvordan de lokale arbeidsgruppene kan rapportere forbedringsdata og «selge resultatet inn» til lokal ledelse, og hvordan implementere endringen i faste rutiner. To avdelinger vil foreta ny forbedringsmåling i 2017. Disse avdelingene har også konkrete planer om å utvide prosjektet med hensyn på forbedringstiltak i form av systematisk oppfølging av pårørende etter intensivoppholdet. 

Konklusjon 

Prosjektet gjør det mulig å etablere en standard for grad av pårørendetilfredshet på ulike områder i en norsk intensivavdeling.  

Referanser 

1. Norsk intensiv- og pandemiregister - Nasjonalt Servicemiljø for Medisinske kvalitetsregistre
2. Ten practical strategies for effective communication with relatives of ICU patients - PubMed
3. Translation, adaptation and validation of instruments or scales for use in cross-cultural health care research: a clear and user-friendly guideline - PubMed