Postoperativ smertebehandling etter tonsilleoperasjoner

Norsk kvalitetsregister Øre - Nese – Hals, Tonsilleregisteret

Norsk kvalitetsregister Øre - Nese – Hals, Tonsilleregisteret omfatter alle tonsilleoperasjoner som utføres på grunn av godartede årsaker. Kjente risikofaktorer ved inngrepene er infeksjon, blødning, smerter og kvalme etter operasjonen.

Bakgrunn for prosjektet

En viktig kvalitetsindikator er hvor mange pasienter som kontakter helsevesenet på grunn av smerter etter operasjonen. I perioden 2018–2020 rapporterte i snitt 26 % av voksne pasienter slike kontakter, med stor variasjon mellom enheter. Det finnes ingen nasjonale retningslinjer for smertebehandling etter tonsillekirurgi, og praksis varierer.

En valideringsstudie i 2020 viste at pasienter ofte tok kontakt fordi de ikke tålte foreskrevet medisin, fikk for lite eller for svak medisin, eller manglet informasjon. Dette har betydning for både pasientens helse og samfunnets kostnader. Erfaringer fra Sverige viser at nasjonale retningslinjer kan redusere behovet for helsehjelp etter operasjonen.

Prosjektet ønsket derfor å undersøke om standardisert smertebehandling for voksne etter tonsillekirurgi i Norge kan forbedre kvaliteten og redusere behovet for kontakt med helsevesenet

Beskrivelse av prosjektet

Prosjektets varighet: 2022 - 2024  

Prosjektets mål

Det overordnede målet for prosjektet var å forbedre smertebehandlingen etter tonsilleoperasjonen for voksne ≥ 16 år etter tonsilleoperasjonen. Ved bruk av data fra Tonsilleregisteret skulle prosjektet bidra til å bedre måloppnåelse på kvalitetsindikatoren «Kontakt med helsevesenet på grunn av smerter».

Konkrete mål:

Prosjektet hadde flere konkrete mål:

• Å kartlegge hvilke rutiner for smertebehandling som ligger til grunn hos alle enheter som utfører tonsilleoperasjoner i løpet av januar 2022
• Å utarbeide forslag til en felles modell for smertebehandling innen første halvdel av februar 2022
• Å redusere andelen pasienter som tar kontakt med helsevesenet pga. smerter hos deltakerenhetene og oppnå høy måloppnåelse ved prosjektets slutt juni 2024
• Å lage et utkast til standardisert retningslinje basert på erfaringer fra prosjektet i løpet av 2024
• Nasjonalt skal ingen enheter lengre ha lav måloppnåelse på indikatoren innen utgangen av 2024
• Redusere dagens nasjonale nivå fra 26 % til 18 % innen juni 2024

Valgte kvalitetsindikator

Kontakt med helsevesenet pga. smerter etter operasjonen

Tiltak / intervensjon

Innføre en smertebehandlingsrutine med bruk av standardresept på smertestillende medikamenter og standard skriftlig pasientinformasjon etter tonsilleoperasjon hos voksne ≥ 16 år

Metode og arbeidsform

Prosjektet brukte gjennombruddsmetoden, med faser for planlegging, gjennomføring og spredning, for å forbedre nasjonal måloppnåelse på indikatoren «kontakt med helsevesenet pga. smerter» etter tonsilleoperasjon. En spørreundersøkelse kartla praksis for smertebehandling og pasientinformasjon ved landets ØNH-enheter. Basert på funnene ble det utviklet en standard pasientinformasjon og resept, som ble implementert etter en digital workshop med faglige foredrag og diskusjon.

Det ble lagt vekt på brukervennlige og langtidsvirkende medisiner, samt tydelig informasjon om dosering og viktigheten av regelmessig inntak. For å sikre god etterlevelse også blant fremmedspråklige pasienter, ble materialet oversatt til seks språk. Prosjektet ble godt forankret i ledelsen ved deltakende enheter, og kontaktpersoner ble utpekt for oppfølging.

Utvalg

Pasientgruppen i prosjektet var voksne (≥16 år) som gjennomgikk tonsilleoperasjon. Utvalget besto opprinnelig av enheter med ≥30 % kontakt med helsevesenet grunnet smerte. Elleve enheter ble invitert, seks takket ja, men to trakk seg. En enhet med 28 % måloppnåelse ble inkludert som erstatning. Totalt fem enheter fullførte prosjektet – fire offentlige sykehus og én privat ØNH-klinikk.

• Agro ØNH-klinikk
• Sykehuset Innlandet, Elverum
• Sykehuset Telemark Skien
• Sykehuset Østfold Kalnes
• Olavs hospital

Resultater

• 15% av pasientene hos deltakerenhetene tok kontakt med helsevesenet pga. smerter etter operasjonen sammenlignet med 32% ved baseline.
• Nasjonal måloppnåelse på indikatoren var 19% sammenlignet med 26% ved baseline.
• 8 enheter hadde lav måloppnåelse på indikatoren sammenlignet med 20 enheter ved baseline.
• Standardresepten og standard pasientinformasjonen er formidlet og spredt i landets ØNH-enheter og flere enheter har tatt dette i bruk.
• På bakgrunn av erfaringer og resultater fra dette kvalitetsforbedringsprosjektet er det igangsatt en prosess med samarbeid mellom fagmiljøet og Tonsilleregisteret i forhold til planleggingen av en standardisert retningslinje for smertebehandling etter tonsilleoperasjoner hos voksne ≥ 16 år

Kontinuerlig forbedring

Plan for å opprettholde forbedring etter prosjektperioden:

• Opprettholde kontakt med deltakerenheter og alle andre enheter spesifikt rettet mot resultater på indikatoren. Fortsette med å sende rapporter hver 3. mnd. til deltakerenhetene og til de andre enhetene som registrerer i Tonsilleregisteret.
• Fortsette formidling av informasjon og resultater fra prosjektet i flere faglige forum. Foreløpige resultater ble presentert på nasjonal nettundervisning for ØNH-leger i januar 2024. Tonsilleregisterets årlige innlegg på ØNH-legenes høstmøte og på fagledernettverk vil fortsette å ha fokus på måloppnåelsen til indikatoren.
• Høsten 2024 ble prosjektet presentert på nasjonalt ØNH-sykepleierseminar. I 2025 ble prosjektet presentert på The 35th Congress of Nordic Association of Otorhinolaryngology i Tromsø og på Helse- og Kvalitetsregisterkonferansen i Bergen. Formidlingen av prosjektet i disse forum tror vi har bidratt til vedvarende forbedring og større oppmerksomhet rundt smertebehandlingen til disse pasientene.
• Våren 2026 ble resultatene fra prosjektet publisert i en artikkel i det internasjonale tidsskriftet BMJ Quality.

Konklusjon

Prosjektet har ført til forbedring i smertebehandlingen etter tonsilleoperasjoner hos voksne pasienter. Prosjektet har vist at standardisering av smertebehandlingen har ført at færre pasienter har tatt kontakt med helsevesenet pga. smerter etter operasjonen.

Prosjektet antar at standardresepten og pasientinformasjonen har ført til at det er lettere for pasientene å følge den anbefalte smertebehandlingen. Standardiseringen har bidratt til forenkling og tidsbesparing av enkelte arbeidsoppgaver (reseptforordning) og en kvalitetssikring av pasientinformasjon. Rutinene er lettere å følge for sykehuspersonalet og sikrer at pasientene får kvalitetssikret informasjon og opplæring. Variasjonen i smertebehandlingen har blitt minimert.

Formidling av resultater underveis i prosjektet har påvirket andre ØNH-enheter til å ta i bruk standardresepten og pasientinformasjonen. Til sammen er det sannsynlig at dette har påvirket den nasjonale måloppnåelsen på indikatoren som endret seg fra lav til moderat måloppnåelse. Etter prosjektslutt bør denne standardiseringen av smertebehandling opprettholdes hos deltakerenhetene og implementeres nasjonalt, samt at prosessen om utarbeidelse av nasjonal retningslinje for smertebehandling i samarbeid med Norsk forening for otorhinolaryngologi, hode- og halskirurgi videreføres.

Prosjektet ønsker å takke de fem deltakerenhetene som har bidratt med sine erfaringer og som har endret praksis som har ført til kvalitetsforbedring.