Norsk porfyriregister
Forskning
Oppfølging og behandling av PCT i Norge
I forskningsprosjektet benyttes data fra Norsk porfyriregister til å beskrive hvilken oppfølging og behandling pasienter med PCT får. Det undersøkes om oppblussing av PCT-sykdommen forekommer sjeldnere hos dem som får årlig oppfølging sammenlignet med dem som ikke får det. Det undersøkes også om den årlige registerpakken med påminnelse om årlig kontroll har redusert andelen som får tilbakefall av sykdommen.
PredPor
Forskningsprosjektet «Prediktorer for sykdomsaktivitet og langtidskomplikasjoner ved akutt intermitterende porfyri (PredPor)» startet opp ved NAPOS i 2020. PredPor-studien har som mål å identifisere faktorer som i fremtiden kan benyttes til å predikere symptomatisk sykdom og utvikling av langtidskomplikasjoner, for derved å kunne tilby personer med AIP mer tilpasset oppfølging og behandling. Prosjektet er et samarbeid mellom NAPOS, Norsk porfyriregister, Universitetet i Bergen, Stavanger universitetssykehus, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet og andre samarbeidspartnere.
PredPor er tildelt forskningsmidler både fra Helse Vest og Nasjonal kompetansetjeneste for sjeldne diagnoser (NKSD). Deltagerne vil følges prospektivt gjennom Norsk porfyriregister. Alle med kjent AIP-diagnose har blitt invitert til å delta, og inklusjon av deltagere i studien ble avsluttet i desember 2023. Mer informasjon om prosjektet er tilgjengelig på NAPOS sine nettsider.
Langtidssykemelding og uførepensjon ved PCT
NAPOS har benyttet data fra Norsk porfyriregister til å undersøke forekomst av langtidssykemelding og uførepensjon hos personer med PCT (Baravelli et al., 2022). Studien inkluderte 534 deltagere med PCT fra Norsk porfyriregister og koblet sammen data fra Forløpsdatabasen-Trygd (FD-Trygd) og Dødsårsaksregisteret.
Studien fant at personer med PCT hadde økt risiko for langtidssykemelding og uførepensjon sammenlignet med den generelle norske befolkning. Risikoen for langtidssykemelding var økt både i perioden før diagnosen ble stilt og ved diagnosetidspunktet. Risikoen for å bli uføretrygdet var økt i alle faser.
Samlet sett indikerer resultatene økt sykelighet blant personer som får PCT. Dette skyldes sannsynligvis at pasienter med PCT både har andre sykdommer og livsstilsfaktorer som utløser sykdommen, i tillegg til den belastningen PCT-sykdommen er i seg selv. Resultatene fremhever viktigheten av å gi god oppfølging av pasienter med PCT og assosierte sykdommer, ikke bare inntil symptomfrihet er oppnådd, men også i symptomfri fase etter denne perioden. Studien er finansiert av Nasjonal kompetansetjeneste for sjeldne diagnoser (NKSD).
PCT og helserelatert livskvalitet
Det finnes lite kunnskap om hvordan PCT påvirker livskvalitet. NAPOS og Norsk porfyriregister så i denne studien på sammenhengen mellom symptomer, helserelatert livskvalitet og utskillelse av biologiske markører ved PCT (Andersen et al., 2020). Studien tok i bruk pasientrapporterte opplysninger fra Norsk porfyriregister som ble samlet inn i perioden desember 2013 til 2015. Totalt 61 deltakere som nylig hadde fått diagnosen PCT ble inkludert.
Resultater fra studien viste blant annet at det å ha flere PCT-relaterte symptomer var forbundet med lavere livskvalitet. Mange av deltagerne rapporterte å være plaget av kløe, et symptom som ofte ikke er med i beskrivelsen av PCT. De som ikke hadde startet behandling for PCT da spørreskjemaet ble utfylt, oppga lavere livskvalitet enn de som hadde startet behandling. Kvinner rapporterte flere symptomer enn menn, selv om det tok kortere tid fra symptomene oppsto til de oppsøkte lege.
Det er viktig å komme raskt i gang med behandling etter at en PCT-diagnose er gitt, fordi symptomene kan ha en negativ innvirkning på livskvalitet. I tillegg er det viktig å gå til årlig kontroll slik at man kan starte forebyggende behandling før tilbakefall av PCT-symptomer.
Langtidssykemelding og uførepensjon ved akutt porfyrisykdom
For å undersøke om personer med akutt porfyrisykdom hadde høyere sannsynlighet for langtidssykemeldinger og uførepensjon, ble data fra Norsk porfyriregister koblet med data fra NAV, Skatteetaten og Statistisk sentralbyrå.
Resultatene viste at personer med akutt porfyrisykdom hadde økt sannsynlighet for langvarig sykefravær og uførepensjon sammenlignet med den generelle norske befolkningen, i en betydelig lavere alder (Baravelli et al., 2020). Risikoen var størst hos personer som hadde vært innlagt på sykehus minst en gang på grunn av et akutt porfyrianfall. Det ble ikke funnet noen økt risiko hos personer som var genetisk disponert for akutt porfyrisykdom uten å ha hatt symptomer på akutt porfyrisykdom. Resultatene indikerer at akutt porfyrisykdom for enkelte kan medføre en stor funksjonsnedsettelse som påvirker dagliglivet i betydelig grad.
Kreftrisiko hos PCT-pasienter
Tidligere studier har indikert at personer med PCT har økt risiko for primær leverkreft. Samtidig er også mange av risikofaktorene for PCT kjente utløsende faktorer for leverkreft. Dette gjelder for eksempel ubehandlet hemokromatose, hepatitt og høyt alkoholinntak.. Det har derfor vært uavklart om økt forekomst av leverkreft skyldes PCT i seg selv, eller andre risikofaktorer som kan gi både PCT og leverkreft. Forskere ved NAPOS har undersøkt dette ved å koble data fra Norsk porfyriregister med Kreftregisteret og Dødsårsaksregisteret (Baravelli et al., 2019).
Resultatene viste at primær leverkreft forekommer hyppigere hos personer med PCT sammenlignet med den generelle befolkningen, men at risikoen er lav. Det er derfor ikke grunn til aktiv overvåkning av lever basert på en PCT-diagnose alene. Personer med PCT kan likevel ha andre risikofaktorer, som kronisk leversykdom og høyt alkoholforbruk, som gjør at de må følges opp på grunn av dette. Studien fant også at personer med sporadisk PCT hadde noe økt risiko for tidlig død sammenlignet med den generelle befolkningen. Årsaken til dette er sannsynligvis knyttet til livsstil.
Leverkreft som langtidskomplikasjon ved akutte porfyrisykdommer (AIP/PV/HCP)
Flere studier har vist at det er en sammenheng mellom primær leverkreft og akutte porfyrisykdommer. Vi har undersøkt dette i Norge, ved å koble opplysninger fra Norsk porfyriregister med data fra Kreftregisteret, Dødsårsaksregisteret og Statistisk Sentralbyrå (Baravelli et al., 2017). Resultatene viste at AIP-pasienter har en betydelig økt risiko for leverkreft (100- 150 ganger økt risiko) sammenlignet med befolkningen generelt, spesielt i gruppen over 50 år. Funnet i studien førte til en endring av retningslinjene for oppfølging av pasienter med akutte porfyrisykdommer (AIP, PV og HCP), der det nå anbefales bildeundersøkelse av lever to ganger årlig for pasienter med AIP, PV eller HCP som er over 50 år.
Svangerskapskomplikasjoner ved akutte porfyrisykdommer
Opplysninger fra Norsk porfyriregister ble koblet med opplysninger fra Medisinsk fødselsregister, som har registrert alle fødsler i Norge siden 1967 (Tollånes et al., 2011). På denne måten kunne man undersøke om porfyrisykdom kan påvirke svangerskap og fødsel. Resultatene viste at kvinner med porfyrisykdommene PCT, AIP, PV og HCP ikke har noen økt risiko for vanlige svangerskapskomplikasjoner som svangerskapsforgiftning, fødsel med keisersnitt, lav fødselsvekt, for tidlig fødsel eller medfødte misdannelser. Det kan imidlertid se ut til at førstegangsfødende med akutt porfyrisykdom (i dette tilfellet AIP eller PV) og kvinner med den arvelige formen for PCT (familiær PCT) har en noe større risiko for dødfødsel, eller for at barnet dør i løpet av de første syv dagene etter fødsel, enn den generelle norske befolkningen. I lys av disse funnene anbefaler NAPOS at kvinner med kjent porfyrisykdom blir henvist til en spesialist i fødselshjelp (gynekolog) for vurdering i løpet av svangerskapet, slik at optimal oppfølging for den enkelte kan sikres. Det kan også være hensiktsmessig med noe hyppigere kontroller gjennom svangerskapet hos førstegangsfødende med aktiv AIP.
Porfyrisykdommer i Norge
Formålet med denne studien var å gi en oversikt over blant annet forekomst og sykdomsmanifestasjon ved porfyrisykdommer i Norge (Mykletun et al., 2014). Informasjon om alle pasienter registrert ved NAPOS frem til 2012 ble brukt til å estimere prevalens og insidens av porfyrisykdommene i Norge. Forekomst av symptomer, utløsende årsaker og oppfølgingsrutiner ble innhentet fra Norsk porfyriregister, som omfatter 70 % av norske personer registrert med porfyrisykdom ved NAPOS. Prevalensen av PCT og AIP var henholdsvis ca. 10:100 000 og 4:100 000. Total insidens for alle porfyrisykdommene var ca. 0,5 – 1:100 000 per år. Den diagnostiske forsinkelsen, dvs. tid fra symptomdebut til diagnose, var på 1 – 17 år, avhengig av porfyrisykdom. Det var stor variasjon i hvor hyppig pasienter med de forskjellige porfyrisykdommene gikk til kontroll hos lege. Prevalensen av AIP og PCT synes å være høyere i Norge enn i de fleste andre land. Data fra Norsk porfyriregister gjør det mulig å synliggjøre forskjeller i behandling og oppfølging av porfyripasienter og brukes til å initiere nødvendige tiltak.