Bedre smertebehandling ga færre henvendelser

Postoperative smerter etter mandeloperasjon (tonsillekirurgi) er et velkjent problem ved norske sykehus. Data fra Norsk kvalitetsregister Øre-Nese-Hals Tonsilleregisteret viste i perioden 2018 til 2020 store forskjeller mellom øre-nese-hals-avdelinger når det gjaldt voksne pasienters behov for å kontakte helsetjenesten etter mandeloperasjon. I gjennomsnitt tok 27 prosent av pasientene kontakt på grunn av smerter etter inngrepet, med variasjoner mellom sykehusene på 12 og 39 prosent. 

De høye tallene og den store variasjonen førte til at det ble igangsatt et kvalitetsforbedringsprosjekt med mål om å styrke smertebehandlingen for voksne pasienter.  

Felles opplegg for smertebehandling 

Fem øre-nese-hals-avdelinger (ØNH), der om lag én av tre pasienter (33,6 %) tok kontakt på nytt, deltok i prosjektet.  

Under en felles workshop ble avdelingene enige om et standardisert smertebehandlingsprogram. Programmet besto av to hovedelementer: 

• En standardisert informasjonsbrosjyre til pasientene 

• En fast reseptpakke som kombinerer flere ulike smertestillende medikamenter 

Løsningen ble innført i den kliniske hverdagen ved de deltakende avdelingene i perioden fra juni 2022 til juli 2024. 

Resultatet var at andelen voksne pasienter som tok kontakt på grunn av smerter etter mandeloperasjoner gikk ned fra 33,6 til 15,5 prosent. Det utgjør en reduksjon på 18,1 prosent. Reduksjonen er av stor betydning, forteller Vegard Bugten og Ann Helen Nilsen i Tonsilleregisteret. De er to av forfatterne bak en artikkel publisert i BMJ Quality Open tidligere i år hvor funnene blir presentert. 

– Tonsillekirurgi er blant de hyppigst utførte kirurgiske inngrepene i Norge, med om lag 10 000 operasjoner årlig. Hos deltakeravdelingene ser vi en reduksjon på 18 prosent. Dersom en tilsvarende reduksjon oppnås nasjonalt, betyr det at rundt 1 800 færre pasienter vil ta kontakt med helsetjenesten på grunn av smerteproblematikk. Dette bidrar både til bedre pasientbehandling og er ressursbesparende for både pasient og helsevesen. 

Målet med kvalitetsforbedringsprosjektet var å redusere andelen smerterelaterte henvendelser til under 15 prosent. Det klarte de nesten. 

— Prosjektets måloppnåelse på 15,5 prosent må betegnes som svært tilfredsstillende, samtidig tror vi at det fortsatt finnes et potensial for ytterligere forbedring gjennom konsekvent etterlevelse av tiltakene, forteller Nilsen. 

Klinikerne var tett involvert i prosjektet 

Innføringen av den standardiserte smertebehandlingen ved deltakerenhetene gikk svært godt. Data fra Tonsilleregisteret viste at smertebehandlingen ved enhetene var utilstrekkelig og deltakerenhetene ønsket selv å forbedre smertebehandlingen til sine pasienter.   

Ifølge Vegard Bugten og Ann Helen Nilsen var nøkkelen til vellykket innføring av smerteoppfølgingen at klinikerne selv var tett involvert i utviklingen av tiltakene. 

– Vi mener at det sterke eierskapet deltakerne fikk til prosjektet, gjennom tidlig involvering i planlegging og utforming av tiltakene, var en viktig suksessfaktor. I den felles workshopen ble deltakerne enige om valg av medikamenter i standardresepten, som var basert på tilgjengelig forskning, anbefalinger fra anestesileger og klinisk erfaring i ØNH miljøet, sier de. 

Den standardiserte pasientinformasjonen bygde på en kartlegging av informasjonsmateriell fra ØNH-enheter over hele landet. Brosjyren ga pasientene informasjon om forventede smerter, mulige komplikasjoner og en detaljert beskrivelse av hvordan medisinene skulle brukes for å oppnå best mulig smertelindring.

Prosjektet var godt forankret i ledelsen ved deltakerenhetene, og en lege ved hver enhet hadde ansvar for lokal implementering og oppfølging av tiltakene.  

— Vi tror dette var en viktig faktor for en vellykket implementering. Standardresepten bidro dessuten til en enklere arbeidshverdag for legene ved at den var lett tilgjengelig i journalsystemet. Pasientinformasjonsbrosjyren fungerte også som et nyttig verktøy for helsepersonell i kommunikasjonen med pasientene. 

Standardisert behandling tatt i bruk ved flere sykehus 

Erfaringene fra prosjektet har allerede fått betydning utover de fem avdelingene som deltok. Det er opp til den enkelte ØNH-avdeling om de ønsker å innføre den standardiserte smertebehandlingen, men mye tyder på at den allerede har fått bred oppslutning. 

—  Mange ØNH-enheter har innført den standardiserte smertebehandlingen på bakgrunn av de gode resultatene. Tonsilleregisterets årsrapport for 2025 viser at 33 av 44 ØNH-enheter bruker standardresepten til voksne pasienter, opplyser Bugten. 

Resultatene fra prosjektet kommer også den enkelte pasienten til gode gjennom bedre smertekontroll og færre komplikasjoner. I tillegg kan det gi kortere fravær fra arbeid og skole.

— Samtidig fører færre smerterelaterte henvendelser til et redusert behov for oppfølging i helsetjenesten, noe som frigjør ressurser og reduserer belastningen på helsevesenet. Dette prosjektet er et godt eksempel på hvordan systematisk kvalitetsarbeid kan gi gevinster både for pasientene, helsetjenesten og samfunnet som helhet, sier Nilsen. 

Viser verdien av kvalitetsregistre 

Prosjektet viser også hvordan data fra Tonsillekirurgiregisteret kan brukes aktivt i kvalitetsforbedringsarbeid. Registeret gjorde det mulig å identifisere et område med forbedringspotensial, sette i gang målrettede tiltak og evaluere effekten av endringer i klinisk praksis. 

— Dette prosjektet er et godt eksempel på betydningen av et velfungerende kvalitetsregister. Hvis man vil oppnå forbedring i pasientbehandlingen må man vite hva som ikke fungerer. Kvalitetsregistre er nøkkelen til dette gjennom systematisk innsamling og analyse av data hvor områder med forbedringspotensial kan identifiseres. Erfaringene fra prosjektet viser at relativt enkle tiltak kan gi betydelige forbedringer i pasientbehandlingen, påpeker Vegard Bugten og Ann Helen Nilsen i Tonsilleregisteret. 

Her finner du hele artikkelen i BMJ Quality Open: Improved pain management after tonsil surgery in adults: a quality improvement programme.