Forsvaret bør samarbeide mer med kvalitetsregistre

Forsvaret er helt avhengig av at det sivile helsevesenet fungerer til enhver tid. Også i tilfelle krig eller en annen type krise skulle inntreffe. Behovet for helsedata er også kritisk i en krisetid, ifølge Laila Breidvik i Forsvarets institutt for militær epidemiologi.

-Helsedata er viktig for å kunne ha rett situasjonsforståelse, for kapasitetsstyring, for å ha oversikt når det gjelder evakuering og behandlingskjede, for logistikk og forsyningssikkerhet, og ikke minst for beslutningsstøtte og prioritering, sa hun til de om lag 420 deltakerne på Helse- og kvalitetsregisterkonferansen 2025.

-Helsedata er også etterretning, det vil jeg minne alle om, la hun også til.

Mer samarbeid

Breidvik var en av foredragsholderne under temaet «Helsedata i vanskeligere tider» på konferansens første dag. Blant de andre bidragsyterne i samme bolk var Preben Aavitsland ved FHI, Eirik Alnes Buanes i Norsk intensiv- og kriseregister (NIKreg) og fysiker og programleder for NRK-serien «Katastrofe», Andreas Wahl.

Både Wahl og Breidvik poengterte hvor viktig det er at folk fortsetter å gå på jobb og holde hjulene i gang i samfunnet – selv om større, uvanlige hendelser inntreffer.

I panelsamtalen som fulgte etter foredragene, påpekte både Breidvik, Buanes og Aavitsland verdien av å samarbeide mer.

-Vi samarbeider gjerne med dere i Forsvaret, sa Eirik Alnes Buanes i NIKreg. I sitt foredrag skisserte han en ny krisemodul som registeret er i ferd med å bygge opp. Målet er at de tidlig i en krise skal kunne overvåke utviklingen og blant annet raskt kunne estimere ressursbehov og ressursutnyttelse.

Også FHI samarbeider gjerne med Forsvaret, sa Preben Aavitsland.

Presenterte Forsvarets helseregister

Leder i Forsvarets helseregister, Kristine Vejrup, bidro også med et foredrag på Helse- og kvalitetsregisterkonferansen som fant sted i Bergen 23.-24. september.

Vejrup presenterte hva Forsvarets helseregister er og hva det brukes til. Bakgrunnen for opprettelsen av helseregisteret var at Forsvaret manglet et godt datagrunnlag for å besvare hvordan militærtjenesten påvirker helsen til de som tjenestegjør.

-En del hendelser, som mistanke om kontakt med utarmet uran på Balkan og radioaktiv eksponering på MTB Kvikk, viste tydelig at Forsvaret trengte et verktøy for å dokumentere og avdekke helserisiko og forebygge skader, fortalte Vejrup.

Forsvarets helseregister ble derfor opprettet som et av landets sentrale helseregistre i 2006. Registeret inkluderer alle (født etter 1950) som har tjenestegjort i forsvaret, rundt 1,7 millioner personer. Registeret benyttes både til forskning, kvalitet og beredskap.

-Vi har data fra preseleksjon, sesjon, førstegangstjeneste, tjenestehistorikk, helsejournal, tannjournal, hendelsesregister, spørreundersøkelser og kobling mot nasjonale helseregistre.

Dette gir Forsvaret for eksempel mulighet til å avdekke belastningsskader i førstegangstjenesten. Blant annet ser de at forekomsten av muskel- og skjelettskader er høy i rekruttperioden.

-Veien videre for registeret er blant annet nå å styrke datakvalitet og tilgjengelighet. Og flere forskningsprosjekter og samarbeid, avsluttet Kristine Vejrup.