Globalt samarbeid ga ny innsikt i hjertestans under pandemien

Daglig leder i Norsk hjertestansregister, Ingvild Tjelmeland, disputerte 13. mai i år med en avhandling som utforsker mulighetene som finnes i medisinske kvalitetsregistre når det kommer til innsikt og kunnskap.  

Foto: Ine Eriksen, UiO

Avhandlingen, “The Power of Registries. What medical quality registries reveal about cardiac arrest and the insights registry data can provide”, ble avlagt ved Universitetet i Oslo (UiO) og består av tre forskningsartikler. 

Lovkrav er ikke nok 

I sin første forskningsartikkel så Ingvild Tjelmeland spesifikt på Norsk hjertestansregister (NorCar). Registeret ble godkjent i 2013 av helsemyndighetene som et medisinsk kvalitetsregister, noe som gjorde hjertestans til en meldepliktig tilstand. Likevel viser Tjelmelands forskning at det kreves betydelig mer innsats utover lovkrav for å sikre fullstendig og høy kvalitet på dataene. 

— De første årene i NorCar økte antall ambulansetjenester som leverte inn data, og etter fire år leverte alle data. Så måtte NorCar jobbe like hardt med å få inn data av god kvalitet, forteller hun. 

Lik overlevelse i Norge og Tyskland 

Det andre Tjelmeland gjorde, var en sammenlignende analyse av data fra hjertestansregistrene i Norge og Tyskland. Målet var å finne ut om det var forskjeller i behandling og overlevelse hos pasientene. 

Dataene viste at gjenopplivning igangsettes hos færre pasienter i Norge. Samtidig var overlevelsen 30 dager etter hjertestansen nokså lik som i Tyskland.  

— For å legge til rette for sammenligninger mellom systemer, må en rapportere både antall hjertestanser og overlevende. Det er viktig å vite at du har med alle pasientene hvis du skal sammenligne systemer. Det kunne se ut til at de gjorde det dårligere på overlevelse i Tyskland, men faktum var at de hadde bedre data, påpeker hun. 

— Viser kraften i et medisinsk kvalitetsregister 

Pandemien ble utgangspunkt for Ingvild Tjelmelands tredje forskningsartikkel. Ved å bruke data fra 26 registre verden over — før og etter nedstengningen grunnet COVID-19 — ville hun undersøke om det var noen global endring i hvor mange som fikk hjerte-lungeredning før og etter nedstengning. 

— Hjerte-lunge-redning (HLR) endret seg ikke på verdensbasis fordi om vi fikk en lock-down. Vi så heller ingen endring i Norge. Samtidig fikk det noen lokale utslag i enkelte land. 

Ved å bruke data fra så mange ulike registre fikk hun virkelig testet styrken til medisinske kvalitetsregister. 

— Da fikk vi virkelig utnyttet det fulle potensialet for hva registerdata kan brukes til, og hvilken kraft som ligger i dem.  

Krevende datainnsamling verden over 

Ingvild Tjelmeland forteller at samarbeidet med 26 registre fordelt over hele verden har vært kjempespennende. Samtidig har det også vært veldig krevende: 

— Dette arbeidet ble gjort under pandemien, og det er vanskelig å forme nye relasjoner bare over Teams og ved hjelp av e-post. Særlig når dine registerkontakter for eksempel befinner seg i Australia, Thailand og Singapore og man ikke kjenner hverandre eller hverandres systemer. Mange problemstillinger er det helt klart en fordel å sitte fysisk sammen og løse. Det krevde vanvittig mye å få dette til. Skulle jeg gjort dette arbeidet igjen, hadde jeg nok trengt en hel stab, ler hun. 

Det gikk likevel bra, legger hun til. God organisering, en strukturert arbeidsstil og en stor dose tålmodighet sørget for det. 

— Hvem bør nyttiggjøre seg av funnene du har gjort i din avhandling? 

— Jeg tror alle de medisinske kvalitetsregistrene kan ha nytte av det jeg har jobbet med. Det er register-generiske funn, avslutter Ingvild Tjelmeland.  

Du kan lese hele avhandlingen ved å klikke her.