— Kvalitetsregistrene skal bidra til å belyse likeverdighet i helsetjenesten
De medisinske kvalitetsregistrene har et stort potensial i å avdekke om sosioøkonomi og andre forhold påvirker om pasientene får likeverdige helsetjenester. SKDE skal nå, sammen med registrene, se på mulighetene for å utforske dette ytterligere.

Foto: Dawid Banja/Lumir
I spesialisthelsetjenesten samler de medisinske kvalitetsregistrene informasjon om hvordan pasienter med ulike sykdommer blir utredet, behandlet og fulgt opp. Målet er å bruke denne informasjonen til å forbedre kvaliteten på behandlingen.
Samtidig er det flere muligheter til å hente viktig kunnskap ut fra registrene, blant annet å finne ut om pasientene får likeverdige helsetjenester. Med likeverdige helsetjenester menes det at befolkningen skal sikres helse- og omsorgstjenester uavhengig av alder, kjønn, bosted, samt økonomisk, kulturell og språklig bakgrunn og sosiale forhold.
— Det er nyttig for ledere som administrerer helsetilbud å kjenne til om måten de har organisert sine tjenester gir en skjevfordeling av tilbud mellom ulike pasient- eller befolkningsgrupper. Det er også nyttig for helsepersonell å ha en bevissthet om betydningen av slik skjevfordeling for ulike pasientgrupper, sier direktør i SKDE, Eva Stensland.
Gir mer kunnskap
I SKDE er det et mål å bidra til bedre og mer likeverdige helsetjenester — uansett hvor pasienten bor. I mange år har SKDE satt søkelys på likeverdige helsetjenester gjennom Helseatlas, men også forskning.
Ettersom Nasjonalt servicemiljø for medisinske kvalitetsregistre er organisert i SKDE, er det også en naturlig utvikling å se hvilket potensial kvalitetsregistrene har til å belyse ulike likeverdighetsdimensjoner.
— Det handler om at vi tror at kvalitetsregistrene kan bidra til å få fram mer kunnskap om likeverdighet i helsetjenestene. Dette feltet både kan, og bør, belyses enda mer, forteller seksjonsleder i SKDE og leder av Nasjonalt servicemiljø for medisinske kvalitetsregistre, Philip Skau. Han fortsetter:
— I SKDE ser vi nå på mulighetene for regelmessige analyser hvor likeverdighet er fellesnevner. For eksempel kan man se på om alder har betydning for helsetjenestetilbudet, eller om pasienter med psykiske helseutfordringer får andre helsetjenester for somatiske tilstander enn pasienter uten psykiske helseutfordringer.
— I oppdaterte helseatlas-analyser viser vi nå alders- og kjønnsfordeling for ulike behandlinger, og vi har en målsetning om å også inkludere separate analyser der vi ser på betydningen av ulike sosioøkonomiske forhold, sier direktør i SKDE, Eva
Stensland.
Undersøker betydningen av kjønn
Betydning av kjønn for behandlingskvalitet er noe SKDE er opptatt av som en oppfølging av regjeringens kvinnehelsestrategi. I tillegg vil det være nyttig å knytte andre interessenter, for eksempel pasientog brukerorganisasjoner, til arbeidet.
Arbeidet er allerede i gang. Høsten 2025 kom rapporten “Betydningen av kjønn for behandlingskvaliteten ved norske sykehus”, hvor en med utgangspunkt 14 kvalitetsregistre undersøker om behandlingskvaliteten i norske sykehus er lik for
kvinner og menn. Med seg i arbeidet fikk SKDE og kvalitetsregistrene Nasjonalt senter for kvinnehelseforskning.
I 2026 fortsetter arbeidet med analyser fra enda flere kvalitetsregistre. Planen er å lage nye rapporter med kjønnsspesifikke analyser innen fagområdene hjerte-kar, kreft, nevrologi, muskel-skjelett og andre områder.
Se også statusrapporten for 2025: Medisinske kvalitetsregister - ein nøkkel til betre helsetenester