Mange positive erfaringer med kvalitetsforbedrings-prosjektet

Faglig leder Vegard Bugten og daglig leder Siri Wennberg forteller at erfaringene fra det første kvalitetsforbedringsprosjektet i Norsk Øre - Nese - Hals - Tonsilleregisteret har oppmuntret dem til å gjøre flere kvalitetsforbedringsprosjekter.

– Det er veldig fint å se at et slikt prosjekt fører til forbedring i hele landet, sier Bugten.

– Vi så også at holdningene til registeret endret seg etter gjennomføring av det første kvalitetsforbedringsprosjektet. Plutselig så alle verdien i registeret og det gikk fra å være noe som ble sett på som overvåkning til å bli sett på som et hjelpemiddel, sier Wennberg.

– Omtrent halvparten av avdelingene som fikk spørsmål om å delta ville være med på prosjektet. Vi ser i ettertid at de avdelingene som ikke var med også har fått bedre måloppnåelse, men at dette skjedde etter prosjektperioden, forteller faglig leder Bugten.

Tett oppfølging

I prosjektet benyttet de filmer av tonsillekirurgi utført av avdelinger med høy måloppnåelse, gruppediskusjoner, utvikling av planer på hvert sykehus, og tett oppfølging fra registeret.

– Vi sendte regelmessig rapporter til hvert sykehus med oppdaterte tall så de kunne se hvordan de lå an. I tillegg la jeg til litt ekstra informasjon til hver avdeling, sier Wennberg.

Prosjektet inkluderte også en midtveisevaluering der alle prosjektsykehusene ble samlet. Her kunne de utveksle erfaringer med prosjektet.

– Etter midtveisevalueringa kunne vi ha oppfølgingsmøter med sykehusene som ikke hadde kommet ordentlig i gang med prosjektet og da skjedde det virkelig noe, sier Wennberg.

Både Wennberg og Bugten er klare på at varig endring krever innsats utover selve prosjektperioden. Registeret har fortsatt med oppfølging av sykehusene også etter prosjektet.

– Vi kan se av tallene om det har skjedd noe. Vi tar da kontakt og spør: “Er det noe vi kan bidra med?”. Vi har også fortsatt å sende rapporter, men mye sjeldnere enn under selve prosjektperioden, forteller Wennberg.

Alle filmene som ble brukt i prosjektet er nå tilgjengelig for alle interesserte via registerets hjemmeside.

Foto: Siri Wennberg

Hele avdelingen må med

Ledelsen i Tonsilleregisteret trekker også frem at det er viktig at kvalitetsforbedringsprosjektet når ut til alle faggrupper som jobber med pasientene.

– Da vi besøkte sykehusene som ved midtveisevalueringa ikke hadde kommet i gang med forbedringsprosessene oppdaget vi ofte at andre faggrupper ikke visste om prosjektet. Vi jobbet da med å involvere alle i prosjektet, sier Wennberg.

– Det er jo ikke bare kirurgene som er inne på operasjonsstua. Slike prosjekt må forankres hos alle faggruppene, supplerer Bugten.

De forteller videre at de så at ved sykehusene som tidlig fikk til endring var det en tydelig ledelse som også var med på prosjektet. Registeret hadde også gjort fagdirektørene ved prosjektsykehusene oppmerksomme på at sykehuset kom til å bli invitert til å delta i prosjektet.

– Det kan dermed hende det også var press ovenfra på avdelingsledelsen, sier Wennberg.

Ressurskrevende

Hun påpeker at det er ressurskrevende å gjennomføre slike kvalitetsforbedringsprosjekt.

– Vi var veldig glade for midlene vi fikk fra SKDE for å gjennomføre prosjektet. De brukte midlene blant annet på lønnsmidler.

– Vi trengte hjelp for å kunne opprettholde daglig registerdrift. Vi fikk inn en ekstra medarbeider som hadde kunnskap på fagfeltet og som kunne hjelpe både med daglig registerdrift og med prosjektet, sier Siri Wennberg.

I tillegg ble midlene brukt til å arrangere fysiske møter for avdelingene.

– Det er noe helt annet å møtes fysisk. Du blir kjent på en annen måte og det blir lettere å ta kontakt i ettertid. Jeg synes minst ett av møtene bør være fysisk.