20 år med data som forbedrer ryggkirurgien

NorSpine feiret jubileet med en todagers konferanse som samlet fagmiljøer fra både Norge og utlandet. Under åpningen ble faglig leder av registeret, Tore Solberg, overrasket med blomster og Norges Vels medalje, overrakt av administrerende direktør David Johansen ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN).

Foto: Randi Solhaug

 Solberg har ledet registeret siden starten for 20 år siden, og har i tillegg bidratt i utviklingen i flere år før det. Han benyttet anledningen til å framheve sine gode kolleger i registeret. 

– Dette var en stor overraskelse, men jeg må si at det er et arbeid som er gjort sammen med mange andre. Blant annet faglig medarbeider Tor Ingebrigtsen, Øystein Nygaard, registerkoordinator Anette Moltu Thyrhaug og registersekretær Mai Lisbet Berglund. I tillegg vil jeg takke fagrådet og alle som har registrert data. Jeg håper de opplever at de får noe igjen for innsatsen, sa Tore Solberg til applaus fra salen. 

Et nasjonalt kvalitetsregister i vekst 

NorSpine var Helse Nords første medisinske kvalitetsregister da det fikk nasjonal status i 2006. Den første opererte pasienten ble registrert i 2007. Siden den gang har registeret vokst betydelig. 

I dag inneholder NorSpine data fra over 100 000 ryggoperasjoner, og alle sykehus i Norge som tilbyr ryggkirurgi rapporterer inn data. Overgangen til elektronisk datainnsamling har gitt særlig stor økning i datatilfanget. 

– NorSpine er i dag blitt landets største – og beste – kvalitetsregister, og vi er svært stolte av det. Registeret har også oppnådd status 4a, som er det høyeste nivået et kvalitetsregister kan ha, sa UNN-direktør David Johansen i sin åpningstale. 

Registeret har også hatt betydning for forskning og kvalitetsforbedring i norsk ryggkirurgi. Dataene har så langt resultert i  

• 110 vitenskapelige publikasjoner i internasjonale tidsskrifter 

• 25 doktorgrader 

• 16 mastergrader  

• 13 kvalitetsforbedringsprosjekter 

Arbeidet har også hatt direkte effekt på klinisk praksis. Blant annet har det bidratt til mer harmonisering i kirurgiske rater og en reduksjon i bruk av nye kirurgiske metoder uten dokumentert pasientnytte. 

– Registerdataene kan også brukes til overvåking av fagfeltet, til å studere behandlingsresultater og til forskning på prognoser og effekt av behandling, forklarte Solberg. 

Les mer om NorSpine på registerets egen nettside.

Fikk besøk av andre ryggregistre

Jubileet samlet også representanter fra de nordiske ryggregistrene SweSpine, DanSpine og FinSpine. I tillegg fikk NorSpine besøk langveis fra. Australian Spine Registry hadde tatt turen helt til Tromsø. 

Alle fem registre delte erfaringer om utviklingen av nasjonale kvalitetsregistre og betydningen av systematisk datainnsamling. 

Sverige er lengst fremme, med sitt register etablert i 1998 og over 210 000 registrerte operasjoner. Danmark etablerte sitt register i 2009, mens Finland startet sitt arbeid i 2015. Australian Spine Registry ble etablert med en pilot noen år senere. 

– For leger er det vanskelig å anbefale ryggkirurgi uten å vite hva utfallet sannsynligvis blir. Registerdata gir oss et viktig grunnlag for slike vurderinger, sa Michael Johnson fra det australske registeret. 

Registerbasert beslutningsstøtte 

Et sentralt tema under seminaret var også utviklingen av registerbasert beslutningsstøtte. Tor Ingebrigtsen presenterte arbeidet med systemet NORspine-AID, som skal hjelpe klinikere med å vurdere nytteverdien av kirurgi for den enkelte pasient basert på sammenligning med lignende pasientforløp. 

– Rundt en tredel av pasientene vi opererer for enkelte tilstander, opplever ikke vesentlig bedring. Vi tror slike beslutningsstøttesystemer kan bidra til bedre vurderinger, sa Ingebrigtsen. 

Samtidig pekte han på at dagens lovverk har satt begrensninger for bruk av registerdata på individnivå. Per i dag er dataene primært tillatt brukt til kvalitetssikring og forskning på gruppenivå. Fagmiljøet forventer imidlertid at endringer i helseforskningsloven vil åpne for nye muligheter.

Foto: Randi Solhaug