Gode resultater, men noen utviklingstrekk vekker bekymring

I juni hvert år publiserer de medisinske kvalitetsregistrene i Norge sine årsrapporter. Disse rapportene inneholder nøkkeltall om kvalitetsforbedring, forskning, datakvalitet og pasientrapporterte data.

Årsrapportene for 2025 er nå klare og kan blant annet gi sammenligninger mellom ulike helseforetakene eller regionene. Det kan hjelpe helseforetakene med å identifisere områder der de kan forbedre seg. I rapportene finnes det mange spennende resultater, og du kan finne årsrapportene her. 

Under følger noen resultater fra et par av registrene. 

Flere korsbåndsskader, særlig blant unge kvinner 

Tall fra Norsk Korsbåndregisters årsrapport for 2025  viser at antallet korsbåndoperasjoner øker i Norge, og særlig blant unge kvinner.  

Korsbåndsregisteret registrerte over 2200 primære inngrep i 2025, noe som tyder på en reell vekst i skadeomfanget, ikke bare et etterslep etter pandemien.  

Samtidig viser tallene en tydelig økning i korsbåndsskader blant unge kvinner, også opp i tidlig 20-årene. Årsakene er ikke fullt kartlagt, men utviklingen kan ha sammenheng med økt idrettsdeltakelse. Fagmiljøet peker på behov for målrettede forebyggende tiltak mot denne gruppen. 

Stor vekst i robotassistert kirurgi 

Resultatene fra Norsk gynekologisk endoskopiregister (NGER) for 2025 dokumenterer gjennomgående god kvalitet ved norske gynekologiske avdelinger. Komplikasjonsratene er lave, og både laparoskopiske (kikhullsoperasjon) og hysteroskopiske inngrep ligger innenfor nasjonale mål for kirurgisk kvalitet. Pasienttilfredsheten er også høy, med over 91 prosent som oppgir en positiv opplevelse av behandlingen. 

Rapporten viser også et utviklingstrekk som skiller seg ut: Robotassistert kirurgi er i kraftig vekst og utgjør nå nær en femtedel av alle laparoskopiske inngrep. Selv om den intraoperative komplikasjonsraten er lav, er andelen postoperative komplikasjoner høyere enn for tradisjonell laparoskopi. Dette forklares delvis med at teknologien fortsatt er i en innføringsfase, og at den ofte brukes ved mer komplekse inngrep. 

Andelen polikliniske hysteroskopier øker betydelig, noe som er i tråd med nasjonale mål om mer skånsom og kostnadseffektiv behandling. Samtidig viser dataene fortsatt variasjon mellom sykehus, særlig ved enheter med lavt volum 

Føler seg bedre etter behandling 

Nye tall fra Nasjonalt kvalitetsregister for elektrokonvulsiv terapi (ECT-registeret) viser at nesten 88 prosent av pasientene føler seg bedre etter behandling. Samtidig rapporterer over en fjerdedel forverring av hukommelsen. 

Tallene viser at ECT er en effektiv behandling for mange pasienter, særlig ved depresjon. Nær halvparten av pasientene med depresjon (49 prosent) oppnådde symptomfrihet etter behandling. I tillegg oppgir hele 87,6 prosent at de opplevde bedring, hvorav over 60 prosent rapporterer mye eller svært mye bedring. 

Rapporten avdekker også tydelige bivirkninger. Hukommelsesproblemer er fortsatt en sentral utfordring: 26,5 prosent av pasientene rapporterer forverring etter behandling, mens 40,4 prosent ikke opplever endring. Bare én av fem opplever forbedring av hukommelsen. 

Variasjon i bruk av rutinemessig ultralyd 

Norsk register for analinkontinens presenterer i sin rapport for 2025 gjennomgående gode resultater for behandling av analinkontinens i Norge. Registeret peker likevel på klare utfordringer i utredningsfasen. Særlig gjelder dette bruken av endoanal ultralyd, et sentralt verktøy for å avdekke skader på lukkemusklene. 

Ifølge registeret har variasjonen mellom sykehus i hvor rutinemessig ultralydundersøkelsen benyttes, økt det siste året. Samtidig har den nasjonale måloppnåelsen knyttet til bruken av metoden blitt svakere sammenlignet med snittet for de tre foregående årene. Dette er et område som allerede er identifisert som et nasjonalt forbedringspunkt, og utviklingen gir grunn til oppmerksomhet, heter det i rapporten. 

Pasientrapporterte data viser generelt høy grad av tilfredshet og bedre livskvalitet etter kirurgi. Langtidsdata viser likevel at mange fortsatt har restplager, og at det er behov for mer individualisert oppfølging.