Servicemiljøene møttes i Tromsø

Nasjonalt servicemiljø og de fire regionale servicemiljøene hadde 20.-21. april sin årlige samling. Strategisk handlingsplan, automatisert datafangst og pasientrettet kvalitetsforbedring var blant temaene som ble diskutert.

Publisert 23.04.2026

En gruppe mennesker som sitter rundt et bord — Gruppearbeid i kvalitetsforbedring på møtet i Tromsø.

Hvert år møtes ansatte i Nasjonalt servicemiljø for medisinske kvalitetsregistre og ansatte i de fire regionale servicemiljøene (Sør-Øst, Midt, Vest og Nord). Hensikten er å diskutere felles problemstillinger og dele nyttige erfaringer. I år var møtet lagt til Tromsø og varte i to dager.

Strategisk handlingsplan

Den første dagen var strategisk handlingsplan for 2024-26 tema. Handlingsplanen gjelder de regionale helseforetakenes arbeid for å understøtte satsingen på nasjonale medisinske kvalitetsregistre. Nå er det behov for å ta en fot i bakken, finne ut hvor vi står og ikke minst finne ut hvor veien går videre. Derfor ble deltakerne på møtet i Tromsø delt inn i grupper for å diskutere og komme med innspill.

Arne Magnus Sandvik og Torkil Grindstein fra Helse Nord IKT fortalte deretter om arbeidet de gjør for de medisinske kvalitetsregistrene i nord, mens John Petter Skjetne fra Hemit fortalte om arbeidet de gjør for kvalitetsregistrene i Midt-Norge.

Automatisert datafangst

Et viktig og aktuelt tema på programmet var automatisert datafangst. Helsepersonell bruker i dag mye tid på manuell registrering av data til kvalitetsregistre. Målet er å redusere tiden ved at medisinsk informasjon som registreres strukturert i elektronisk pasientjournal, fagsystem eller nasjonale helseregistre kan gjenbrukes i medisinske kvalitetsregistre.

Tidligere i år ble Anne Toril Nordsletta ansatt som prosjektleder i Nasjonalt servicemiljø for å få i gang arbeidet med automatisert datafangst for alvor. Hun orienterte om arbeidet så langt, og inviterte alle til å komme med innspill om hva som må til for å gjøre automatisert datafangst nasjonalt skalerbar.

— Vi starter ikke fra scratch i dette arbeidet, men deres innspill er verdifulle i det videre arbeidet, sa hun.

En kvinne som står ved et bord — Prosjektleder Anne Torill Nordsletta holder sin presentasjon om automatisk datafangst.

Pasientrettet kvalitetsforbedring

Kvalitetsforbedring av helsetjenesten er hovedformålet med opprettelse av medisinske kvalitetsregistre. En egen bolk på programmet andre dag ble derfor viet til dette teamaet. Seniorrådgiver i Nasjonalt servicemiljø, Anne Grimstvedt Kvalvik, bidro i bolken og stilte “Har nasjonale kvalitetsregistre gode indikatorer for fagspesifikk pasientsikkerhet?”

Hennes konklusjon var at kvalitetsregistrene har særlig gode forutsetninger for å bidra med å identifisere, evaluere og publisere resultater fro indikatorer som måler fagspesifikk pasientsikkerhet og systematisk læring og forbedring.

— Men det krever aktiv deltakelse i fagmiljø, registermiljø, servicemiljø og brukere, sa Kvalvik.

En dame med gult sjal — Anne Grimstvedt Kvalvik snakket om pasientrettet kvalitetsforbedring.

At kvalitetsforbedringsarbeid kan være både krevende og ta lang tid, er det mange som har fått erfare. For å få en mer praktisk opplevelse av hva kvalitetsforbedringsarbeid går ut på, ble deltakerne på servicemiljømøtet delt i grupper. Deretter fikk hver gruppe i oppgave å sette sammen en plastfigur, Mr. Potato Head. Dette skulle gjøres på kortest mulig tid. To personer i gruppen fikk i oppgave å sette figuren sammen, mens en tok tiden og en kontrollerte resultatet. Øvelsen viser hvor viktig planlegging, kreativitet, samarbeid og justering er for å få et godt resultat.

Andre tema som ble tatt opp på møtet var stadieinndelingen av kvalitetsregistrene og en statusorientering av arbeidet med Rapporteket.