Barnediabetesregisteret
Suksess med kvalitetsforbedrings-prosjektet IQ-Norge
Leder i Barnediabetesregisteret, Torild Skrivarhaug, trekker frem en rekke faktorer som er viktige for å lykkes med kvalitetsforbedringsprosjekt. Særlig fremhever hun søkelys på data og behandlingsmål.
Foto: Universitetet i Oslo
Kvalitetsindikator
Andel barn med diabetes type 1 med langtidsblodsukker < 53 mmol/mol
Ønsket målnivå: ≥ 70 %
Ved igangsettelse (2017): 20 %
Ved prosjektslutt (2019): 29 %
Nåværende (2024): 49 %
Hvordan gikk det med kvalitetsforbedrings-prosjektene?
SKDE deler årlig ut 1.5 millioner til kvalitetsforbedringsprosjekt. Vi i Servicemiljøet ønsker å formidle erfaringer som medisinske kvalitetsregistre har gjort seg med kvalitetsforbedringsprosjekt – både suksessfaktorer og fallgruver.
Blant alle gode kvalitetsforbedringsprosjekter som har fått midler fra SKDE, har vi snakket med tre registre som gjennomførte store prosjekter for flere år siden.
Tredje register ut er Barnediabetesregisteret.
Tidligere er kvalitetsforbedringsprosjektet til Tonsilleregisteret og kvalitetsprosjektet til Diabetesregisteret for voksne omtalt.
– Alle avdelinger, uansett fagfelt, kan bli bedre ved å få opplæring i aktiv bruk av Kvalitetsforbedringssirkelen, og i viktigheten av å sette seg mål for behandlingen og å ha dagsaktuelle tall, sier Skrivarhaug.
Oppdaterte resultater fra Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes (Barnediabetesregisteret) var særlig viktig i kvalitetsforbedringsprosjektet med navn «IQ-Norge».
Utgangspunktet for prosjektet var resultater som viste at diabetesomsorgen i Norge stadig ble bedre, men at det fremdeles var langt igjen for å nå både nasjonale og internasjonale behandlingsmål.
Lærte av Sverige
I Sverige hadde de stått overfor samme utfordring tidligere og klart å få til en forbedring ved bruk av Gjennombruddsmetoden. Skrivarhaug forteller at denne metoden går ut på å lære barnediabetesteamene å bruke kvalitetsregisterdata i systematisk kvalitetsforbedringsarbeid.
– For å lykkes er det viktig å ha kunnskap om at målene og tiltakene i kvalitetsforbedringsarbeidet MÅ være godt forankret i diabetesteamet eller avdelingen, understreker Skrivarhaug.
Det å bruke kvalitetsregisterdata systematisk må fortsette også etter endt prosjektperiode.
– For å opprettholde forbedringen må avdelingen regelmessig måle seg eller vurdere hvordan de ligger an i forhold til de målene de har satt seg, presiserer Skrivarhaug.
Må være godt forankret i ledelsen
En viktig lærdom de gjorde seg i Sverige, var at for å lykkes med denne type prosjekt, måtte prosjektet være forankret i avdelingsledelsen. Det tok Barnediabetesregisteret på alvor og invitasjonen til å delta i prosjektet ble derfor sendt til alle landets ledere av barneavdelinger/barneklinikker. De som ønsket å være med måtte bekrefte at påmeldingen var forankret i ledelsen og at de forpliktet seg til å gjennomføre en del obligatoriske punkter.
– Vi fikk inn 15 søknader fra hele landet. Vi var anbefalt fra Sverige om å ikke ha med flere enn ni avdelinger, og vi trakk lodd for å velge hvem som skulle delta. Etter loddtrekningen var hele landet representert. Deltakerne var Arendal, Bodø, Drammen, Elverum, Førde, Haugesund, OUS, St. Olavs Hospital og Ålesund, forteller Skrivarhaug.
Langvarig og positiv effekt
Kvalitetsforbedringsprosjektet til Barnediabetesregisteret hadde stor positiv effekt på langtidsblodsukkeret til norske barn. Registeret fikk over én million kroner fra SKDE til prosjektet.
IQ-Norge har bidradd til en langvarig positiv effekt.
Prosjektet hadde en såkalt «spill-over effect». Det vil si at effekten kan sees i alle landets avdelinger, ikke bare i de avdelinger som deltok i prosjektet. De ikke-deltagende avdelingene får kunnskap om det som skjer i kvalitetsforbedringsprosjektet og iverksetter deler av dette i egen avdeling.
– Denne observasjonen er også gjort i andre land som har gjennomført kvalitetsforbedringsprosjekter. Artikkelen vår i Diabetes Care viser likevel at den positive effekten er størst hos de avdelingene som deltok, forklarer Skrivarhaug.
Hun håper at resultatene til Barnediabetesregisteret kan være en oppmuntring til andre som også jobber med kvalitetsforbedring eller skal i gang med det.