Tett dialog for kontinuerlig forbedring

For å sørge for kontinuerlig forbedring er registeret opptatt av tett dialog med alle sykehusene som rapporterer inn til registeret. Siden 2019 har registeret en gang i året invitert hvert sykehus til et møte der tallene for det enkelte sykehuset gjennomgås. Fagansvarlig kirurg ved hvert sykehus, samt seksjonsleder inviteres til kvalitetskontroll.

– De årlige kvalitetskontrollene er hyggelige møter der vi sammen ser på hvordan sykehuset gjør det i forhold til de andre sykehusene i landet, og avdekker områder som kan forbedres. Dersom vi får med klinikerne setter vi i gang kvalitetsforbedringsprosjekt der det trengs, sier daglig leder i NGER, Toril Råknes.

Nedgang i alvorlige komplikasjoner

Et prosjekt som ble satt i gang på denne måten var ved Sykehuset i Vestfold. Registeret identifiserte en økning i moderat alvorlige komplikasjoner etter laparoskopisk hysterektomi ved sykehuset. Sju prosent av pasientene ble re-innlagt og behandlet for moderat alvorlig postoperativ komplikasjon, mens landsgjennomsnittet var på 4,8 prosent.

– Under kvalitetskontroll med overlege og fagansvarlig for kirurgi, Siri Skrøppa, ble vi enige om at det måtte gjennomføres et kvalitetsforbedringsprosjekt ettersom komplikasjonsraten var høyere enn resten av landet, sier Råknes.

Skrøppa ble leder for prosjektet og sammen avdekket de at de fleste komplikasjonene dreide seg om postoperative infeksjoner. Ett av hovedfunnene var at terskelen for reinnleggelse og behandling var lav ved Sykehuset i Vestfold. I prosjektet ble det utformet nye retningslinjer, og ansatte i klinikk fikk opplæring på hvordan mistanke om postoperativ infeksjon kan behandles poliklinisk slik at reinnleggelse kan unngås.

– Med en gang det ble registrert en moderat eller alvorlig komplikasjon var jeg i dialog med Skrøppa for å kvalitetskontrollere dataene. Deretter avgjorde prosjektmedlemmene om reinnleggelsen var nødvendig eller ikke.

Slik fikk prosjektet ned alvorlighetsgraden på komplikasjonene, og re-innleggelser ble betydelig redusert. Råknes følger fortsatt sykehuset tett selv om prosjektet er avsluttet.

– Et prosjekt avsluttes ofte før tallene er helt på plass. Det er flott med kvalitetsforbedringsprosjekt, men de har en start og en slutt. Målet til registeret er at forbedring skal være kontinuerlig. Vi ser at en suksessfaktor for kontinuerlig kvalitetsforbedring er tett oppfølging også etter at prosjektet er avsluttet, sier Råknes.

Kvalitetsforbedring blir lettere med registerets hjelp

Registeret er opptatt av å være en ressurs for fagmiljøene ved kvalitetsforbedringsprosjekt.

– De aller fleste blir litt redde når de hører ordet «kvalitetsforbedringsprosjekt» fordi det høres ut som mye jobb, men vi prøver å vise dem at man får mye hjelp og støtte fra registeret, sier Råknes. Særlig trekker Råknes frem at fagmiljøet ikke lenger trenger å føre statistikk selv og at registeret kan følge sykehuset tett opp med oppdaterte tall og strukturerte rapporter. I tillegg gir registeret sykehusene en unik mulighet til å sammenligne seg med hverandre.

– Vi opplever at de synes det er gøy å sammenligne seg med andre.

Sammenligning på tvers av sykehus kan også gjøre forankringen i ledelse lettere.

– Det er ganske lett å få et kvalitetsforbedringsprosjekt forankret i ledelsen når man kan vise hvordan tallene avviker fra sammenlignbare sykehus, sier Råknes med et glimt i øyet.

Før var det ildsjeler på hvert enkelt sykehus som holdt oversikt over lokale tall, og det var vanskelig å sammenligne seg med andre.

– Registeret gir en unik mulighet til å gjøre sammenligninger. Etter at dekningsgraden til registeret gikk opp har vi sett at flere ønsker å bruke tallene fra registeret, avslutter hun.

Her kan du lese mer om Norsk gynekologisk endoskopiregister.