Tredobling av injeksjonsbehandlinger for anstrengelseslekkasje

Stadig flere kvinner får behandling for urinlekkasje, og i 2023 ble det utført 2741 inkontinensoperasjoner i Norge. Det er en økning på over 600 fra året før. Det viser tall fra Norsk kvinnelig inkontinensregister (NKIR) sin årsrapport.

Det er antallet injeksjonsbehandlinger som står for størstedelen av økningen. Fra 2020 til 2023 har antall injeksjonsbehandlinger med Bulkamid hos kvinner med anstrengelseslekkasje økt fra 302 til 1 063. Selv om tallet 1063 ikke helt tilsvarer antallet kvinner (noen får to behandlinger for å få best mulig effekt), så viser foreløpige tall for 2024 at økningen fortsetter.

Årsaken til at inngrepet gjøres stadig oftere, er at det er enkelt, tar kort tid, innebærer lite komplikasjoner, krever mindre ressurser, kan gjøres poliklinisk og med lokalbedøvelse.

— Det frigjør dermed også kapasitet på operasjonsstuene til annen kirurgi, sier faglig leder i NKIR, Rune Svenningsen.

Men selv om denne behandlingen har en rekke positive effekter, ser likevel NKIR på utviklingen med bekymring.

Færre er fornøyde med injeksjonsbehandling 

Grunnen er at injeksjonsbehandling nå ser ut til å bli tilbudt som førstevalg ved mange sykehus i Norge fremfor syntetisk slyngeoperasjon. Sistnevnte er en metode som fortsatt regnes som “gullstandard” når det kommer til behandling av anstrengelseslekkasje. Behandlingsresultatene er dessverre ikke like gode for disse to metodene, ifølge pasientrapporterte data (PROM) i NKIR.

— De subjektive dataene viser at 79 prosent av kvinnene som har fått slyngeoperasjon anser seg som kurert. Til sammenligning er det bare 28 prosent av kvinnene som har fått injeksjonsbehandling som anser seg som kurert. Når vi ser på hvor fornøyde pasientene er med resultatene, er 85 prosent veldig fornøyde med slyngeoperasjonen, mens 48,7 prosent er veldig fornøyde med injeksjonsbehandlingen. Tar vi også med de som til en viss grad er fornøyde, øker tallet til 74 prosent, forteller Rune Svenningsen.

I tillegg viser objektive data fra Oslo Universitetssykehus (OUS), hvor man i tillegg til å snakke med kvinnene også tester dem, at 87 prosent blir kurert med slyngeoperasjon.

— For injeksjonsbehandling har vi ikke sammenlignbare data da få kvinner tas inn til objektiv testing etter injeksjonsbehandling grunnet ressursprioriteringer. Derfor er vi bekymret, ettersom økningen i injeksjonsbehandlinger ikke står i forhold til resultatene, sier han.

En omvei til slyngeoperasjon? 

Rune Svenningsen påpeker at sammenlignet med injeksjonsbehandling er det en større risiko for komplikasjoner forbundet med slyngeoperasjon. 8,4 prosent av de opererte opplever dette, og det kan også være en grunn til at kvinner heller velger et annet alternativ.

— De vil prøve injeksjonsbehandling først, og dersom de ikke oppnår ønsket effekt, så velger de slynge i neste omgang. Selv om enkelte pasienter får to injeksjonsbehandlinger som en del av en “behandlingspakke”, viser økningen i antall injeksjonsbehandlinger at det er en økende preferanse blant både behandlere og pasienter for behandlinger med lavere risiko for komplikasjoner, sier han.

Men registeret er også bekymret for at sykehusavdelingene ber sine leger bytte til denne metoden av økonomiske og logistiske årsaker, og ikke av medisinske grunner.

— Mange sykehus reduserer bruken av slynger og noen planlegger også å slutte helt med slynger, noe som fratar kvinnene dette alternativet. Dersom man reduserer bruken for mye, vil det også innebære tap av kompetanse.

Vil forske på effekten 

Slyngeoperasjon har vært den dominerende behandlingsmetoden siden slutten av 1990-tallet. Operasjonen gjøres som dagkirurgi og med kort sykemelding. I løpet av de siste 20 årene er det mye vitenskapelig dokumentasjon som viser at det er en veldig effektiv metode for å bli kvitt lekkasje-plager, både på kort og lang sikt. Mye av forskningen er gjort i Norge, blant annet fordi NKIR har samlet inn verdifulle data. Om lag 22 vitenskapelige artikler om slynger er publisert med utgangspunkt i det norske registeret.

Like god dokumentasjon finnes ennå ikke på effekten av injeksjonsbehandling. Dette mener imidlertid registeret det er på høy tid å gjøre noe med. Registeret jobber nå med kvalitetsforbedrings- og forskningsprosjekter for å belyse forskjellene i resultater mellom de to nevnte behandlingsalternativene.

— Akkurat nå ønsker vi å finne ut hva som kjennetegner de som ikke blir bra av injeksjonsbehandling og som derfor trenger slyngebehandling etterpå. Har det noe med alder å gjøre, eller kanskje omfang av lekkasje? Vi vet ikke, men skal begynne å analysere tallene nå. En lignende studie fra Finland fant ikke noe, og vi vet jo heller ikke om vi finner svar. Vi har imidlertid et håp om at tallene hos oss i Norge er store nok.

I tillegg jobber NKIR med å synliggjøre utviklingen i sine årlige rapporter til sykehusene.

Foto: Colourbox

En vanlig tilstand 

Urinlekkasje er en vanlig tilstand blant norske kvinner. Dersom en definerer urinlekkasje som en eller flere tilfeller av ufrivillig vannlating, så viser den store EPINCONT-studien med HUNT-data fra Midt-Norge at cirka 25 prosent av alle voksne kvinner har en eller annen form for urinlekkasje. Av disse har om lag 50 prosent anstrengelseslekkasje.

— Det er to hovedgrupper av urinlekkasje hos kvinner. Du har anstrengelseslekkasje som kommer hos de som har født barn og fått dårligere lukkeapparat. Så har du hastverkslekkasje som er mer forbundet med økende alder og mindre kontroll over blærefunksjon, forteller Rune Svenningsen.

— Hvor mange får behandling for dette årlig?  

— Behandling av urinlekkasje innebefatter mye mer enn kirurgi. Blant annet medisiner, fysioterapi, vaginale inkontinensbuer, inkontinenspessarer og andre metoder. Derfor er det ikke mulig å gi noe eksakt tall. NKIR er et inkontinenskirurgiregister og ikke et sykdomsregister for inkontinens. Men hvor mange som opereres kan registeret svare på og det har ligget mellom 2000—2500 de siste årene. I 2023 var tallet 2741, og økningen kom hovedsakelig av injeksjonsbehandlinger.