Prosjektet "Trygg akuttmedisin" fortsetter å vokse
«Trygg akuttmedisin» ble startet i 2015 for å sikre felles prosedyrer for akutte tilstander i UNNs opptaksområde. Et av målene fremover er å se om prosjektet kan spres til resten av landet.
Foto: Tryggakuttmedisin.no
Fra begynnelsen har satsingen vært et tett samarbeid mellom Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) og kommunene. I 2019 ble tverrfaglige dagskurs rullet ut i Troms og Ofoten, og i 2022 ble arbeidet løftet til regionalt nivå gjennom Helse Nords oppdragsdokument. Siden har samarbeidet utviklet seg videre og blitt presentert på flere regionale og nasjonale konferanser.
– Nå begynner vi å gjøre prosjektet kjent også utenfor regionen. Det er veldig spennende, sier Stein Widding, regional prosjektleder ansatt i Digitaliserings-, utviklings- og samhandlingssenteret ved UNN.
– Dette er «shareware». Det er ikke grensesprengende nytt, men det er samhandling og retningslinjer satt i system gjennom prosedyrer og sjekklister utarbeidet av alle aktørene i akuttlinja, fortsetter han.
Prosjektet ble startet etter et initiativ av daværende kommunelege i Lenvik, Aslak Hovda Lien. Bakgrunnen var at samhandlingen var for dårlig i den akuttmedisinske kjeden og at kommunene var lite involverte når nye prosedyrer ble utviklet i UNN.
Målet med "Trygg akuttmedisin" har vært å bedre samhandlingen gjennom å etablere felles prosedyrer for alle aktørene i den akuttmedisinske kjeden. De har fokusert på tre tilstander – akutte brystsmerter, hjerneslag og blodforgiftning.
Samhandling i helsefelleskap
– Dette er et stort og ambisiøst prosjekt. Det er utrolig mange involverte i den akuttmedisinske kjeden og vi har jobbet for at alle skal samhandle bedre.
Dette involverer egentlig alle aktørene i helsefellesskapet – helsearbeidere i de ulike kommunene, AMK, ambulansetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Vi er veldig delt i helsetjenesten og vi har ønsket å få til mer samarbeid på tvers av enhetene.
Tiltakene for bedre akuttmedisinsk behandling har først og fremst vært å etablere prosedyrer i fellesskap med alle aktørene og å øve på disse prosedyrene sammen. For å få til dette har de reist til ulike kommuner og gjennomført en rekke kurs desentralisert der folk bor og jobber.
– Det er litt hallelujastemning på kursene fordi folk møter folk de ellers bare ville møtt i en akuttsituasjon, og det er fantastisk å få mulighet til å trene sammen. Jeg tror helsearbeidere er sultne på å få møte andre, jobbe sammen med fag og ikke minst simulere sammen, forteller Widding.
Eierskap utenfor UNN
Etter at Helse Nord i 2022 ønsket "Trygg akuttmedisin" som et regionalt prosjekt har de jobbet med å spre prosjektet til alle helsefellesskapene i nord. "Trygg akuttmedisin" er ledet fra UNN med helsefellesskapet Troms og Ofoten, men det er etablert egne prosjektgrupper i hvert av de andre helsefellesskapene sammen med helseforetakene – Finnmark, Lofoten, Vesterålen og Salten, og Helgeland.
– Prosjektgruppene kjører nå kurs selv og styrer dette på egenhånd, sier Widding.
Selv om kurs er gjennomført gjenstår det fortsatt et arbeid med å få "Trygg akuttmedisin" inn som en naturlig del av arbeidshverdagen. Å innføre like prosedyrer på tvers av helseforetak og innad i helsefellesskapet har vært utfordrende, men
givende.
– Vi oppdager hele tiden nye ting. For eksempel var det ulikt utstyr i ambulansene i Finnmark og i Troms, noe som gjorde at prosedyren for blodforgiftning ikke kunne følges i ambulansen i Finnmark. Da prosjektgruppa i Finnmark fikk greie på dette endret de utstyrslisten i ambulansen med én gang.
Han mener forankringen av prosjektet i alle de fire helseforetakene i nord har vært viktig for å lykkes med å spre eierskapet til prosjektet.
– Prosedyrene vi hadde utviklet i 2015 var utarbeidet i UNN, men i 2024 startet vi en omfattende, men nødvendig revisjon av prosedyrene fordi medisinen går jo fremover. Da hadde vi representanter fra alle helsefellesskapene i nord fra hele den akuttmedisinske kjeden. Alle var med og fikk fortelle hva som var viktig for dem. Det mener jeg har vært avgjørende for eierskap til prosjektet, sier Widding.
Foto: Mads Gilbert
Resten av landet
Det er kun én felles prosedyre for akuttmedisin i hele landet som vi alle kjenner til og øver på, nemlig hjerte-lunge-redning. I nord finnes det nå fire felles prosedyrer for akuttmedisin. Et av målene fremover er å se om «Trygg akuttmedisin» kan spres til resten av landet.
– Dette er et vellykket prosjekt, men vi spør oss nå «Hva skal til for at dette skal gjøres i hele landet?».
En del av prosjektet har også vært å utarbeide grafiske fremstillinger av prosedyrene. Dette har blitt gjort i samarbeid med Laerdal Medical.
– Vi jobber nå med et bestillingssystem slik at kommuner utenfor Helse Nord også kan få tilgang til prosedyrene. Det er allerede flere kommuner som har tatt kontakt om dette. En av grunnene til at prosjektet begynner å bli kjent i resten av landet, er at prosjektledelsen har blitt invitert en rekke steder for å snakke om prosjektet.
– I år har vi blitt invitert en rekke ulike steder, blant annet til legevaktkonferansen. Vi prøver å følge opp og være ute og møte folk så vi får gjort prosjektet kjent også utenfor regionen, forteller han. Likevel er det ikke slik at arbeidet er fullført i prosjektets hjem-region.
– Det er kanskje enda ikke sånn at disse prosedyrene henger på veggen i enhver legestue i Troms. Vi har fortsatt mye jobb å gjøre og dette arbeidet tar tid. Den akuttmedisinske kjeden, det vil si alle som pasienten potensielt sett møter fra akutt sykdom oppstår og helt inn til definitiv behandling på sykehus, er en kompleks kjede. Her er det ulike lovverk, finansieringsordninger og strukturer og sjelden en «instans» som eier hele pasientforløpet. Dette gjør at koordinering og endring i helsevesenet er en greie som tar tid, forklarer Widding.
Fra prosjekt til vanlig drift
Prosjektet har de siste årene vært driftet på midler de mottok i 2022 fra SKDE og Helse Nord fram til 2024. Helse Nord ønsket å videreføre "Trygg akuttmedisin" hvor formålet var å spre prosjektet til de andre helseforetakene i Helse Nord. Nå er planen å omstrukturere «Trygg akuttmedisin» fra prosjekt til drift og innføre prosjektets tiltak som en del av driften i de fire helseforetakene.
– Overgangen fra et prosjekt til driftsfase er kanskje den mest kritiske fasen. Det krever tydelige ledere som vil dette, men vi håper organisasjonene nå er modne for det, påpeker Widding.
Målet til prosjektledelsen er at kursing i «Trygg akuttmedisin» skal være like naturlig som en brannverninstruks.
– Vi er veldig glade for at Helse Nord-ledelsen løftet dette prosjektet inn i den økonomiske langtidsplanen, slik at vi har hatt midler til å jobbe med dette i hele regionen, sier Stein Widding.
Han jobber til daglig tett med prosjektets medisinskfaglige rådgiver, Mads Gilbert.
– Mads har vært med i dette siden den spede oppstart i 2015. Hans erfaring og kunnskap til både akuttmedisinen og systemet har vært avgjørende for at vi er der vi er i dag, sier Widding.