Øre - Nese – Hals, Tonsilleregisteret

Kirurgisk behandling for sykdom og plager relatert til svelgtonsiller (mandler) er en av de vanligste prosedyrer på barn og unge voksne i Norge. Det blir gjort ca. 10 000 operasjoner med fjerning av mandler pr. år i offentlige sykehus eller hos private behandlere med offentlig refusjon. Mandlene kan fjernes i sin helhet (= tonsillektomi) eller kun delvis (= tonsillotomi). Tonsillektomi er den vanligste metoden i Norge i dag.

Fjerning av tonsillene utføres hovedsakelig av to grunner:

På grunn av kroniske/tilbakevendende infeksjoner i tonsiller som påfører pasienten langvarige/hyppige plager og medfører sykefravær.
På grunn av forstørrede tonsiller som kan gi svelg- og pustevansker. Redusert søvnkvalitet og tretthet/konsentrasjonsvansker på dagtid kan følge av dette.

Registeret omfatter alle tonsilleoperasjoner som utføres pga godartede årsaker. Kjente risikofaktorer ved inngrepene er infeksjon, blødning, smerter og kvalme etter operasjonen. Det er stor variasjon i blødningsfrekvens, infeksjoner og smerter etter operasjonen. Meningen med registeret er å dokumentere hyppigheten av komplikasjoner etter inngrepet, slik at de som opererer kan kontrollere sin egen praksis og dermed ha mulighet til forbedringsarbeid.

Et samlet fagmiljø og Norsk forening for otorhinolaryngologi, hode- og halskirurgi (ØNH-foreningen) står bak opprettelsen av det nasjonale kvalitetsregisteret. Registeret er et av flere planlagte registre innenfor Øre-nese-hals-fagområdet. Registeret er reservasjonsbasert, og bygger på det svenske Tonsilloperationsregistret med bruk av de samme variablene, noe som legger til rette for nordisk samarbeid. 

Det viktigste formålet med registeret er å sikre kvaliteten på diagnostikk og behandling av pasienter som tonsilleopereres. Registeret har til mål å bidra til praksis med færre komplikasjoner på landsbasis, og opplysninger fra registeret skal benyttes til kvalitetsforbedring og helseforskning. 

Dette skal først og fremst skje ved:

• Å bidra til lik praksis hva gjelder indiksjon for tonsilleinngrep
• Å bidra til lik praksis for når vi bør velge tonsillektomi versus tonsillotomi
• Å kartlegge forskjeller mellom ulike operasjonsmetoder
• Å kartlegge postoperative tonsilleblødninger
• Å kartlegge postoperative infeksjoner
• Å bidra til lik praksis hva gjelder ressursbruk, kontroller og oppfølging etter tonsilleinngrep
• Å dokumentere behandlingseffekt og -varighet
• Å gi den enkelte behandlende enhet mulighet til å evaluere sin virksomhet
• Å bidra til økt forskningsbasert kunnskap om inngrepet og behandlingen av aktuelle tilstander
• Å spre kunnskap i både fagmiljø og befolkning om tilstanden og behandlingsmulighetene
• Å danne grunnlag for forskning

En systematisk, nasjonal datainnsamling er en forutsetning for å få ny kunnskap om tonsillektomi/tonsillotomi; hvilke kriterier som ligger til grunn for kirurgisk behandling, valg av operativ teknikk og komplikasjoner til behandlingen.

Opplysninger som blir registrert er navn, fødselsnummer, indikasjon for operasjon, hvilken operasjonsmetode og teknikk som brukes. I tillegg rapporterer pasientene/pårørende mulige komplikasjoner som blødning, infeksjon og smerter i etterkant av inngrepet, samt pasientrapportert nytte.

Tonsilleregisteret samlet i 2025 data fra HF i alle helseregioner. Årsrapporten fra 2025 inneholder resultater fra 45 sykehus/avtalespesialister/private. Offentlige sykehus utførte 64% av operasjonene og 36% ble utført hos avtalespesialister/private. Et offentlig sykehus som utførte tonsilleoperasjoner i 2025 leverte ikke data til Tonsilleregisteret.