Råd for å lykkes med kvalitetsforbedring
Lars Tunby, leder for Faggruppen for kvalitetsforbedring, deler sine tanker om kvalitetsforbedringsprosjekter med bruk av data fra nasjonale medisinske kvalitetsregistre og gir deg noen tips for å lykkes med både prosjekt og søknad om midler.
Foto: privat
Tunby tok over som leder for faggruppen for kvalitetsforbedring i Nasjonalt servicemiljø for medisinske kvalitetsregistre i 2024 etter Marianne Nicolaisen. Faggruppen består av representanter fra de regionale servicemiljøene (Region Sør-Øst, Vest, Midt og Nord) med kompetanse i kvalitetsforbedring.
– Hovedformålet med medisinske kvalitetsregistre er å bidra til å forbedre helsetjenestene. Grunntanken for faggruppen for kvalitetsforbedring er derfor å hjelpe fagmiljøene med å bruke de medisinske kvalitetsregistrene til kvalitetsforbedring, sier Tunby.
– Kvalitetsregistrene holder høy faglig kvalitet. De består av spesialister i de ulike fagfeltene. Spesialistene har sammen med et nasjonalt fagråd kommet frem til kvalitetsindikatorer som måler kvaliteten på behandlingen som gis, og som kan brukes som mål av effekt i kvalitetsforbedringsprosjekter. I tillegg kan registrene bidra med hjelp til statistikk, mer innsikt i kvalitetsindikatorer og oppdaterte rapporter om relevant sykehus eller avdeling, sier han.
Metodisk tilnærming
Lars Tunby påpeker at kvalitetsforbedringsprosjekt ikke trenger å være store for å ha effekt for pasienten og helsearbeidernes arbeidshverdag.
– Små prosjekter kan ha vel så store effekter for pasienten og arbeidshverdagen. Først og fremst handler et kvalitetsforbedringsprosjekt om å identifisere og prøve å forstå problemene og deretter prøve ut ulike tiltak i småskala som skal motvirke årsakene til problemene.
– Alle klinikker, avdelinger og seksjoner har møter og diskuterer problemer som arbeidstakere opplever. Kanskje settes det i gang hastetiltak, men det er ikke sikkert tiltakene fungerer. Da har arbeidstakere brukt mye unødvendig tid på dette. Å sette dette i system med bruk av kvalitetsforbedringsmetodikk kan gi mye bedre forutsetning for å finne gode tiltak. Kvalitetsforbedringsmetodikken gir en mulighet til å identifisere hva problemet faktisk er og årsakene bak problemet. Kvalitetsregistrene gir en unik mulighet til å identifisere problemer og enkelt kunne måle effekten av tiltak som settes i gang. Helsedirektoratet har publisert gode forklaringer på hvordan disse verktøyene kan brukes i «I trygge hender 24/7».
Kvalitetsindikatorer og ledelsesforankring
SKDE lyser hvert år ut midler til kvalitetsforbedringsprosjekter.
– Vi ønsker både store og små prosjekter velkommen. Det er veldig gledelig at det er flere lokale fagmiljø som søker på midlene. Hvert år har vi brukt opp alle midlene vi har hatt tilgjengelig, sier Tunby.
Prosjektene som får midler må oppfylle en rekke krav. Det viktigste er at prosjektene bruker kvalitetsindikatorer utarbeidet av kvalitetsregistrene.
– Fordelen med å bruke kvalitetsindikatorene er at man får et mål på effekten av tiltakene og lettere kan identifisere hvilke tiltak som fungerer. I tillegg blir det lettere å tidfeste målet – som regel handler det om å forbedre måloppnåelsen på kvalitetsindikatorene innen ett eller to år.
– Vi ser at ledelsesforankring er veldig viktig for gjennomføring. En ting er at ledelsen nok er veldig interessert i at ansatte ønsker å forbedre måten de jobber på, og dermed kan ledelsen oppfylle sine krav rundt kvalitetsforbedring som beskrives i forskriften for ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten. Nettopp derfor er det så viktig å informere ledelsen tidlig om kvalitetsforbedringsprosjekt. Det at de vet om prosjektet gjør det mulig for dem å prioritere dette i klinikk slik at det settes av tid og ressurser, sier Tunby.
Nasjonalt Servicemiljø tilbyr i dag flere tjenester som kan brukes i ulike faser av kvalitetsforbedringsprosjektene:
Det jobbes aktivt med å spre og videreutvikle disse tjenestene.