Nasjonalt register for leddproteser

Nasjonalt Register for Leddproteser (NRL) driver fortløpende innsamling av data fra hele Norge om alle typer leddproteser. Registeret er faglig forankret i Norsk ortopedisk forening. Databehandlingsansvarlig instans er Helse Bergen HF. Driften er tillagt 
Ortopedisk klinikk, Haukeland universitetssjukehus, Helse-Bergen og registrene 
finansieres av Helse Vest RHF og Helse Bergen HF. 

Leddproteseregisteret startet registrering av hofteproteseoperasjoner i 1987. 
Registreringen ble utvidet til å omfatte innsetting av alle typer leddproteser i 1994. 
Registeret er en del av Nasjonalt kvalitets- og kompetansenettverk for leddproteser og hoftebrudd, og det ble godkjent som nasjonalt medisinsk kvalitetsregister i 2009. 

Bakgrunnen for at registeret ble startet, var at det på 1980-tallet hadde vært flere dårlige hofteproteser i bruk i Norge (og i andre land), og fordi ingen hadde oversikt over resultatene tok det lang tid før problemene ble avdekket. Mange pasienter var derfor blitt operert med dårlige proteser. Nye implantater er ikke omfattet av samme 
sikkerhetskontroll som nye medikamenter, og hvert år introduseres nye proteser på 
markedet uten forutgående kliniske studier.

Formålet med registeret er at pasientene skal få best mulig behandling ved 
kvalitetssikring og forbedring av behandlingsmetodene og tilbudet til pasientene. Med 
registeret studeres forskjeller i resultat for de mange ulike protesetypene og 
operasjonsmetodene som blir benyttet i Norge. Vi forsøker så tidlig som mulig å 
identifisere dårlige proteser og operasjonsmetoder slik at disse raskt kan gå ut av bruk. Dette gjør vi ved å publisere resultatene i vitenskapelige artikler.

Det viktigste kvalitetsmålet er risikoen for reoperasjon og pasientens funksjon, smerte 
og livskvalitet etter operasjon (pasientrapporterte resultater). For forskjellige proteser og operasjonsteknikker sammenligner vi risiko for reoperasjon og dermed holdbarheten av protesene. Til dette bruker vi vanligvis holdbarhetsanalyser.  På denne måten brukes innsamlede data til å kvalitetssikre proteser og behandlingsmetoder. Når dårlige resultater påvises gjøres resultatene kjent for kirurgene slik at dårlige behandlingsmetoder og proteser kan gå ut av bruk. Vi kan også studere andre komplikasjoner enn reoperasjon. Det er blitt påvist flere dårlige proteser som derfor er tatt ut av bruk, dette bidrar til at reoperasjonsprosenten er gått ned i de senere tidsperiodene for de fleste leddproteser. 

Vi begynte innsamling av pasientrapporterte data (PROM) for å kunne følge pasientenes funksjon, smerte og livskvalitet etter operasjon. Dette har tidligere kun vært gjort i tidsbegrensede studier.