En rekke gynekologiske tilstander og sykdommer kan behandles kirurgisk. Utviklingen av minimal-invasiv kirurgi var i sin tid viktig for å redusere liggetid, redusere antall infeksjoner, redusere sykemeldingstid og bedre pasient tilfredsheten. De senere årene har kompleksiteten og vanskelighetsgraden ved den minimal-invasive kirurgien økt betraktelig. Derfor har det blitt stadig viktigere å sikre en nasjonal oversikt over aktiviteten og forekomsten av komplikasjoner knyttet til denne typen kirurgi. Dette kan bidra til å øke kvaliteten ved det arbeidet som utføres og den opplæringen og videreutdanningen som tilbys. I tillegg kan det legge grunnlag for nasjonale anbefalinger innen gynekologisk minimal-invasiv kirurgi.
Det er stadig større fokus på pasientens opplevelse av helsevesenet og pasientens medvirkning på behandlingsforløpet ved kirurgiske inngrep. Det kan følgelig være stor diskrepans mellom behandlingsresultatet sett fra pasientens og behandlerens ståsted. Det er meget viktig å kartlegge behandlingsresultat og grad av pasienttilfredshet i møte med behandlende enhet. Opplysninger om pasientens helsegevinst og tilfredshet med behandlende gynekologiske avdeling sikrer kvaliteten på behandlingen og gir bakgrunn til å forbedre kommunikasjonen med pasientene.