Hei, du må oppdatere nettleseren din for å kunne besøke oss.

Norsk porfyriregister

Norsk porfyriregister er et viktig verktøy for å overvåke om pasienter med porfyrisykdommer mottar oppfølging av god kvalitet.

Resultater

Se resultater fra registeret

Trykk her
En bærbar datamaskin med skjerm

Norsk porfyriregister ble opprettet i 2002 og er samlokalisert med Nasjonalt kompetansesenter for porfyrisykdommer (NAPOS), Avdeling for medisinsk biokjemi og farmakologi (MBF), Haukeland universitetssjukehus. Registeret er samtykkebasert.

Bakgrunnen for opprettelsen av registeret er manglende svar på en rekke sentrale spørsmål knyttet til porfyrisykdommer, både når det gjelder naturlig forløp, risikofaktorer for utvikling av symptomatisk sykdom hos genetisk disponerte, langtidskomplikasjoner samt optimal behandling og oppfølging. Mye av dagens kunnskap er basert på små datamaterialer og usystematiske studier. Et register kan være et spesielt nyttig verktøy for å samle kvalitetsdata for sjeldne sykdommer hvor en liten gruppe pasienter er spredt over store geografiske områder.

En stor utfordring for pasienter med sjeldne diagnoser som porfyrisykdommene, er mangel på kunnskap om sykdommene hos helsepersonell og andre deler av tjeneste- og behandlingsapparatet. Dette kan føre til ulikheter i oppfølging og behandling av pasienter med porfyrisykdom. Norsk porfyriregister er et viktig verktøy for å overvåke om pasienter med porfyrisykdommer mottar oppfølging av god kvalitet. Registeret har en sentral rolle både i arbeidet med kvalitetsforbedring og forskning innen fagområdet.

Norsk porfyriregister skal bidra til å bedre diagnostikk, forebygging, behandling og oppfølging av personer som har eller er genetisk disponert for porfyrisykdom. Registeret samler opplysninger om sykdomsforløp, behandling og oppfølging. Registerdata brukes til fortløpende læring og forbedring av kvaliteten på helsetjenester, samt å gi grunnlag for forskning. 

Porfyri er en samlebetegnelse på en gruppe sjeldne sykdommer som i hovedsak er arvelige. Porfyrisykdommer kan være vanskelige å diagnostisere fordi helsepersonell er lite kjent med sykdommene, og fordi enkelte av diagnosene gir symptomer som ligner dem man finner ved andre, vanligere sykdommer.

Norsk porfyriregister inkluderer:

personer med bekreftet diagnose for:

  • PCT - porphyria cutanea tarda (ORPHA: 101330, ICD-10: E.80.1)
  • EPP - erytropoietisk protoporfyri (ORPHA: 79278, ICD-10: E80.0)

personer med bekreftet diagnose (aktiv) eller som ved prediktiv test har fått påvist genetisk disposisjon uten kliniske symptomer (latent sykdom) for:

  • AIP - akutt intermitterende porfyri (ORPHA: 79276, ICD-10: E.80.2)
  • PV - porphyria variegata (ORPHA: 79273, ICD-10: E.80.2)
  • HCP - hereditær koproporfyri (ORPHA: 79473, ICD-10: E80.2)

Akutte porfyrisykdommer

AIP, PV og HCP kan gi akutte anfall, som vanligvis arter seg i form av intense morfinkrevende magesmerter av flere dagers varighet, og et varierende spekter av psykiske og nevrologiske symptomer inklusive lammelser og krampeanfall, samt elektrolyttforstyrrelser. Akutte anfall kan blant annet utløses av mange vanlige legemidler, hormonelle endringer, lavt karbohydratinntak, samt psykisk og fysisk stress. Behandling innebærer vanligvis smertestillende legemidler, intravenøs glukose (sukker) og/eller hemarginat (legemiddel) ved det lokale sykehuset. Ved PV og HCP forekommer også hudsymptomer (samme type som ved PCT). Pasienter med akutte porfyrisykdommer har økt risiko for senkomplikasjoner som høyt blodtrykk, nyresvikt og primær leverkreft.

AIP, PV og HCP er arvelige, men ikke alle som har arvet en genfeil som disponerer for AIP, PV eller HCP blir syke. Derfor skiller registeret mellom to sykdomsstatuser:

  • pasienter som har eller har hatt symptomer på akutt porfyrisykdom, heretter kalt aktiv sykdom.
  • personer som ved DNA-testing er vist å være genetisk disponert for en akutt porfyrisykdom, men som ikke har hatt symptomer, heretter kalt genetisk disponert eller latent sykdom.

Ikke-akutte porfyrisykdommer

PCT gir hudsymptomer i form av blemmer og sårbar hud på lyseksponerte områder og behandles vanligvis med gjentatte blodtappinger og/eller klorokin i tablettform. Pasientene diagnostiseres i de fleste tilfeller av hudlege.

EPP gir fra tidlige barneår intense smerter i huden etter kort tids soleksponering. Pasientene må forebygge symptomer ved å beskytte seg mot lys, og det finnes i praksis ingen spesifikk behandling. Noen EPP-pasienter kan få leversvikt.

Oversikt over deltagere i registeret

Deltagere i Norsk porfyriregister per 31.12.2023. Døde pasienter (216 personer) er ekskludert. 

 
 
Oversikt
Diagnose Antall registrerte personer Antall kvinner Antall menn Medianalder per 2022 (år)
PCT 548   293 255 70
AIP 245   138 107 54
EPP 46   26 20 37
PV 33   22 12 56
HCP 10   5 5 58
Totalt 883   484 399 65

 

Informasjon om registeret

Du må godta «informasjonskapsler fra tredjeparter» for å kunne se dette innholdet.
Sist oppdatert 06.12.2024