MS-registeret deler sine beste tips for kvalitetsforbedringsarbeid

– Vi har hatt minst ett pågående kvalitetsforbedringsprosjekt til enhver tid siden 2017. Sammen med vårt fagråd bruker vi registerets årsrapport til å identifisere forbedringsområder. Det er vi som finner problemet, men det er noen andre som må fikse det. Det er de som er de virkelige stjernene i dette arbeidet, sier faglig registeransvarlig, Stig Wergeland.

I tillegg til Wergeland, er det fire ansatte i registeret som jobber med kvalitetsforbedring: registeransvarlig statistiker Jan Harald Aarseth, forbedringscoach Anne Britt Rundhovde Skår, prosjektleder Tori Smedal rådgiver Håvard Nyhagen Henriksen.

– Vi har fått en helt annen kontakt med fagmiljøet etter at vi begynte med kvalitetsforbedring, forteller Aarseth som har jobbet i registeret siden 2000.

– Kvalitetsforbedringsprosjektene er direkte nettverksbyggende for alle involverte, sier Wergeland.

– Vi er veldig glade for at mange sykehus takker «ja» til å være med på prosjekt etter prosjekt, sier Smedal.

Involverer alle 

Registeret trekker frem en rekke faktorer som kan gjøre kvalitetsforbedringsprosjekt vellykkede. De understreker blant annet hvor viktig det er å ha faglig bredde i prosjektgruppene.

– Prosjektgruppene må bestå av alle som er involverte i å få jobben gjort. I prosjektene «Tiden teller» har vi arbeidet med å få ned tiden det tar fra pasienten henvises til diagnosen settes, og til oppstart av behandling. Tidlig behandling er viktig for å hindre permanent funksjonsnedsettelse. Leger og sykepleiere kan være enige om at behandlingsstart må skje innen tre uker. Så lenge kontormedarbeiderne, som har ansvar for innkalling av pasientene, ikke får beskjed om at det haster, kan imidlertid oppstart bli vesentlig forsinket i forhold til anbefalt tid. I «Tiden teller» var nøkkelen å få med alle involverte, inkludert helsesekretærene, forteller Wergeland.

I tillegg trekker de ansatte i registeret frem at det er viktig at alle som er involvert i å få jobben gjort, også er enige om at det som skal forbedres er et reelt problem for behandlingskvaliteten.

God kommunikasjon

Registeret trekker også frem god kommunikasjon som en suksessfaktor. De jobber aktivt med informasjon om prosjektene som gjennomføres. Smedal trekker frem at kommunikasjon med brukerne er viktig for å få til gode prosjekt. Særlig er dette viktig i prosjektet «Bruk hodet» som handler om å minske bruk av MR på MS-pasientene. Nye internasjonale anbefalinger sier at ved rutinekontroller skal MR i hovedsak begrenses til hodet. Dette gir pasientene kortere tid i MR-maskinen, noe som igjen gjør at MR-kapasiteten blir bedre for MS-pasienter som venter på ny MR. Altså blir MR-oppfølgingen bedre gjennom at man får nødvendig undersøkelser til rett tid.

– I «Bruk hodet» jobber vi mye med å få ut informasjon til pasientene om hvorfor rutinekontrollene med MR er endret. Vi publiserte blant annet en artikkel i MS-bladet der vi fikk informasjon ut til brukerne om denne endringen. For at en slik endring skal bli vellykket og ikke skape unødig utrygghet, er det viktig at brukerne er godt informerte, forteller Smedal.

Wergeland, som er nevrolog på Haukeland universitetssjukehus, har blant annet fått endret avdelingens bestillingsrutiner i DIPS slik at de er bedre tilpasset de nye anbefalingene. I tillegg samarbeider han med Regional radiologisk faggruppe om endringer av undersøkelsesprotokollene.

– Vi måtte få ut kunnskap om de nye internasjonale anbefalingene til både radiologene og nevrologene, sier Skår.

Ha god takhøyde

Registeret er opptatt av det skal være lik behandling for MS-pasienter uavhengig av hvor pasientene bor.

– Selv om behandlingen for MS er gjennomgående god i Norge i dag, er det fortsatt variasjon i behandling mellom helseforetakene. Som regel inviterer vi alle sykehusene til å være med i kvalitetsforbedringsprosjektene våre, men hvis det er noen som gjør det dårlig på kvalitetsindikatoren vi jobber med, maser vi kanskje litt ekstra på at de skal være med, sier Wergeland.

De er samtidig veldig opptatte av å ikke henge ut sykehus som gjør det dårligere enn andre sykehus.

– Vi ønsker å hjelpe de som har utfordringer med å nå de satte målene. Det er vesentlig at vi har god takhøyde på møtene som arrangeres. Hverdagen i klinikken er tøff og hvis avdelingene som deltar får følelsen av at dette er enda et krav de ikke kan etterleve, vil det påvirke prosjektet negativt, sier Smedal.

– Skam er ikke en god motivasjonsfaktor, påpeker Henriksen.

– En fallgruve for kvalitetsforbedringsprosjekt er at foretakene blir med av dårlig samvittighet. Da er det ikke sikkert at de egentlig har tid eller ressurser til å være med, supplerer Wergeland.

Bruk hodet – unik mottagelse

Registeret har også erfart at det er forskjeller på hvor enkelt det er å lykkes med de ulike prosjektene de har satt i gang. De har erfart at det er vanskeligere å endre klinisk praksis enn å gjøre endringer i administrative system. I tillegg trekker registeret frem at noen prosjekter har fått mer oppmerksomhet enn andre.

 – Endringene som foreslås i «Bruk hodet» sparer penger i klinikken. Dette prosjektet fikk veldig mye oppmerksomhet oppover i linjene. Vi har blitt bedt om å presentere prosjektet i mange ulike kanaler, fortsetter Wergeland.

– «Tiden teller» handler om forebygging av varig funksjonsnedsettelse, og det har til sammenligning ikke fått like mye oppmerksomhet, supplerer Skår.

Les mer om Norsk MS-register og biobank på denne siden.