Registeret tok grep da klinikere varslet om ulik behandling
Norsk nakke- og ryggregister jobber for likeverdige helsetjenester. Et kvalitetsforbedringsprosjekt ble derfor satt i gang da klinikere meldte om at pasienter med tolkebehov ikke fikk behandling på lik linje med norsktalende pasienter.
Foto: Norsk nakke- og ryggregister
Norsk nakke- og ryggregister, et register for konservative behandlinger for nakke- og ryggplager, startet i 2023 et nasjonalt kvalitetsforbedringsprosjekt der målet var å øke andelen pasienter med tolkebehov som mottar tverrfaglig behandling.
– Dette startet som et initiativ fra Oslo Universitetssykehus (OUS), men vi ønsket å gjøre dette til et nasjonalt prosjekt i registeret. Et av målene med registeret er å bidra til likeverdige helsetjenester og dette prosjektet gjør nettopp det, sier daglig leder i Norsk nakke- og ryggregister, Kjetil Magne Samuelsen.
Språkbarriere i gruppebehandling
Pasienter som har plager over en viss tid skal til spesialisthelsetjenesten for å vurderes for tverrfaglig behandling.
– Tverrfaglig behandling gis primært som et gruppetilbud. Leger, psykologer, sosionomer og/eller ergoterapeuter gir undervisning og eventuelt et treningstilbud i grupper. Den tverrfaglige behandlingen ser ulik ut på de forskjellige behandlingsenhetene, sier John Andreas Bjørneboe, overlege ved avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering ved OUS og prosjektleder i prosjektet.
Fagmiljøet rundt registeret har satt som mål at 30 prosent av pasientene skal få tverrfaglig behandling.
– Vi lå på ønsket målnivå før prosjektperioden, men ikke for pasienter med tolkebehov, forteller Samuelsen.
Språkbarrieren er en viktig årsak til dette. Pasientene snakker ulike språk og dette kan bli et problem i gruppetilbud.
– Som klinikere opplevde vi at det tverrfaglige tilbudet ikke var tilpasset pasienter med tolkebehov. Da vi heller ikke hadde et annet behandlingstilbud vi kunne gi dem, endte vi med å ikke kunne tilby tverrfaglig behandling til disse pasientene, sier Bjørneboe.
Romslig prosjekt
De fire enhetene med flest pasienter med tolkebehov ble invitert til prosjektet. Dette var: OUS, St. Olav, Kysthospitalet Stavern og Sørlandet sykehus. I den første fasen av kvalitetsforbedringsprosjektet skulle de ulike enhetene komme med ideer til tverrfaglige behandlingstilbud som var bedre tilpasset pasienter med tolkebehov.
– Det var viktig at prosjektet var romslig nok til å favne alle de ulike enhetene. Hver enhet skulle selv finne nye måter å tilby tverrfaglig behandling til pasienter med tolkebehov og det var viktig at de nye måtene passet behandlingsmetodene som allerede var etablert ved enheten, sier Samuelsen.
– Det som var felles på tvers av enhetene var bruk av individuell tverrfaglig behandling der tolk kan være med, samt økt bevisstgjøring hos behandlerne, sier Bjørneboe.
Suksess
– Prosjektet var en suksess, slår Samuelsen fast.
– Andelen pasienter med tolkebehov som fikk tverrfaglig behandling nasjonalt var cirka 8 prosent da prosjektet startet, etter prosjektet var andelen over 30 prosent, fortsetter han.
Av suksessfaktorer trekker Samuelsen frem at prosjektet var forankret i fagrådet i registeret, at ideene til nye måter å tilby tverrfaglig behandling på var forankret i hver enhet og at registeret hadde mottatt støtte fra SKDE til prosjektet.
– Prosjektleder ved OUS ble delvis frikjøpt for å kunne drive dette prosjektet. Alle enhetene ble fulgt opp gjennom hele prosjektperioden og vi sendte ut kvartalsrapporter slik at enhetene kunne følge progresjonen for prosjektet, sier Samuelsen.
– Uten midler fra SKDE kunne ikke dette prosjektet blitt gjennomført. Til fremtidige og lignende prosjekter vil vi anbefale at man også har frikjøp av noen ved hver enhet. Dette var et stort prosjekt og det ville kanskje vært enklere å gjennomføre lokalt om noen hadde mer tid til å følge det opp, sier Bjørneboe.
I dag har alle enhetene fremdeles fokus på å rekruttere pasienter med tolkebehov til individuell tverrfaglig behandling. I tillegg jobbes det videre med oversetting av informasjonsmateriell til ulike språk.
– Effekten av prosjektet er delvis opprettholdt også etter prosjektslutt, sier Samuelsen.