Verdifullt lokalt initiativ
I 2020 ble nasjonale anbefalinger for behandling av enkelte typer brystkreft endret. Likevel var det stor variasjon i hvor godt sykehusene i Helse Sør-Øst fulgte dem. For å forbedre dette tok brystseksjonen ved Oslo universitetssykehus initiativ til et prosjekt i 2022.

Foto: OUS og privat
I 2020 ble behandlingsanbefalingen endret slik at også pasienter med klinisk stadium II HER2-positiv og trippel brystkreft bør få forbehandling, såkalt neoadjuvant behandling, før kirurgi. Dette gjelder pasienter med svulster mellom 2 og 5 cm og/ eller spredning til lymfeknuter. Forbehandlingen innebærer at pasientene får cellegift sammen med immunterapi for trippel negativ brystkreft, og antistoffer mot HER2 for HER2-positiv brystkreft, – før kirurgisk behandling gjennomføres.
– Ved forbehandling kan man bedre tilpasse behandlingen etter et kirurgisk inngrep. Det gir bedre prognose for pasientene når behandlingen etter operasjon bestemmes ut fra effekten av forbehandlingen slik den fremstår ved undersøkelsen av operasjonspreparatet, forteller Bjørn Naume. Han er leder for Norsk bryst cancer gruppe, tidligere fagrådsleder i Nasjonalt kvalitetsregister for brystkreft og overlege/professor ved avdeling for kreftbehandling ved OUS.
Dersom pasienten har kreft igjen i brystet etter forbehandling, kan man etter det kirurgiske inngrepet vurdere å gi ytterligere cellegift (til trippel negative), olaparib (til BRCA muterte) eller antistoff-cellegiftkonjugat hvor cellegift er koblet til et antistoff mot HER2 (til HER2 positive). – Studier viser at forbehandling også er en fordel for lavere stadium brystkreft og derfor ble behandlingsanbefalingene endret i 2020.
Likt på tvers av sykehus i Helse Sør-Øst
– Siden forbehandling kan bedre prognosen ved brystkreft mente vi det var viktig at andelen pasienter som får dette tilbudet er likt på tvers av sykehusene, forteller Naume.
– Vi så i årsrapporten for brystkreftregisteret at enkelte sykehus i Helse Sør-Øst hadde en veldig lav andel pasienter som fikk dette tilbudet. I de andre regionene er behandlingen mer sentralisert og de lå en del høyere på kvalitetsindikatoren enn Helse Sør-Øst, sier Kjersti Østby, kvalitetsregisteransvarlig i brystkreftregisteret.
For å gjøre noe med dette, tok brystseksjonen ved OUS initiativ til et jevnlig tverrfaglig møte (MDT-møte) mellom alle sykehusene i Helse Sør-Øst.
– Tanken fra vår side var at de nye anbefalingene gjorde at vi trengte å diskutere riktig bruk av forbehandling på tvers av sykehusene. Dette var for at vi skulle få et likere behandlingstilbud i de ulike sykehusene, men også for å øke kunnskapen om og oppmerksomheten rundt forbehandling, sier Naume.
– Dette var et veldig positivt initiativ fra OUS, sier Østby.
Oppfølging fra registeret
Det ble sendt ut forespørsel fra OUS til alle sykehus i Helse Sør-Øst om et jevnlig møte over helsenettet. Dette ble møtt med positive svar og fra 2022 har et slikt møte blitt gjennomført hver 14. dag i Helse Sør-Øst. Kirurger, onkologer og radiologer fra hvert sykehus deltar.
– I forkant av møtet spiller sykehusene inn enkelttilfeller de ønsker å diskutere gjennom journalsystemet slik at vi kan se gjennom informasjon på forhånd, sier Naume.
Han forteller videre at møtet kun er forankret på seksjonsnivå og at dette er en veldig enkel vei å gå for å få gjennomført initiativer som dette. Og tallene viser at det har fungert godt.
– Før møtene lå andelen pasienter som fikk forbehandling på 60 prosent i Helse Sør-Øst, men i 2024 lå andelen på cirka 84 prosent, forteller Østby.
– Det å ha registeret som en mulighet for å følge opp arbeidet som gjøres, er fantastisk, sier Naume.
– Resultatene i årsrapporten ble brukt for å se på den positive endringen i andel preoperativ behandling, og vi har fortsatt å avholde disse møtene hver 14. dag siden de fungerer så godt, avslutter Naume.
Les mer om Nasjonalt kvalitetsregister for brystkreft på denne siden.