Forskriften slår også fast at opplysninger kan registreres uten pasientens samtykke, men pasienten får rett til å reserve seg mot at opplysninger blir registrert i etterkant. Opplysningene vil da bli slettet. For å sikre at registrene snakker bedre sammen, inneholder forskriften også plikt til å bruke nasjonale fellesløsninger og standardiserte variabler.

Mer om forskriftens innhold

Forskriften innfører et unntak fra samtykkekravet når det er nødvendig av hensyn til registrenes datakvalitet og dekningsgrad. Pasientenes personvern skal samtidig ivaretas. De registrerte skal få en rett til å motsette seg behandling etter at opplysningene er registrert, også kalt reservasjonsrett. Forskriften angir hvilke virksomheter som får lov til å etablere registre uten samtykke. Dette kan være regionale helseforetak, helseforetak, kommuner, fylkeskommuner eller private ideelle virksomheter med driftsavtale med et regionalt helseforetak. 

For at registrene skal bli gode, foreslår departementet at forskriften gir helsepersonell en plikt til å melde inn relevante helseopplysninger. For at meldeplikten skal være tydelig og forutsigbar, skal meldeplikten gjelde til registre med nasjonal status. 

For å sikre at registrene snakker bedre sammen, inneholder forskriften også plikt til å bruke nasjonale fellesløsninger og standardiserte variabler. For eksempel skal folkeregisterets standarder brukes ved registrering av relevante opplysninger. 

Resolusjonen gir en oppsummering av høringen og gir en ytterligere utdypning av sentrale områder i forskriften.