Pasientrapporterte data deles inn i pasientrapporterte utfallsmål (Patient Reported Outcome Measures - PROM) og mål på pasientane sine erfaringar med helsetjenesta (Patient Reported Experience Measures - PREM). PROM målar blant anna fysisk og psykisk helse, funksjonsevne og livskvalitet. PREM målar korleis pasienten sjølv opplev og erfarar sin behandling, til dømes når det gjeld helsepersonells faglige dyktigheit og kommunikasjonsevne, eller organisering og ventetid.
- Bruk av PROM og PREM aukar pasientinvolvering i helseteneste og forsking, samt betrar bruk av pasientane sin kunnskap og erfaring i utviklingsarbeid.
Om PROM
Patient Reported Outcome (PRO) er pasientrapporterte utfallsmål som til dømes opplevingar knytt til helse og sjukdom, tilfredsheit med behandling og erfaringar i møte med helsetenesta. Patient Reported Outcome Measures (PROM) er skjema som måler korleis pasientane opplever forhold knytt til helse og sjukdom og behandlingseffektar. PROM inkluderer mål på symptom, funksjonsnivå, helsestatus og/elelr helserelatert livskvalitet. Pasientrapporterte mål inneberer ikkje alltid å måle eit utfall (outcome). Det kan også vere at ein vil nytte pasientrapporterte mål til dømes for å identifisere pasientar eller grupper som har behov for spesielle intervensjonar.
Kvifor måle?
Målingar med PROM kan mellom anna gjerast for å få systematisk kunnskap om sjølvrapportert helse og livskvalitet i ei pasientgruppe. Dette kan nyttast til å følgje opp verksemda sine resultat relatert til problema pasientane opplever, vurdere ulike behandlingar sin innverknad på pasienten si sjølvrapporterte helse, for helseøkonomiske analysar eller som grunnlag for pasientstryggleiksarbeid.
Kom i gang
Ynskjer du bistand frå Fagsenteret for pasientrapporterte data ber vi om du fyller ut følgjande skjema og returnerer til fagsenterets e-postmottak. Før du kontaktar oss kan det vere lurt å tenkje gjennom følgjande:
- Kva ynskjer du å måle og kvifor?
- Kva utfallsmål er viktigst for din pasientgruppe?
- Kva type kliniske data vert samla inn?
- Kva skal resultata brukast til?
- Kva for pasientar er målgruppa?
- Er pasientane sjølve i stand til å svare på spørsmål?
- Er pasientane motiverte nok til å besvara eit langt spørjeskjema med relevante spørsmål, eller vil det vera naudsynt med eit kort spørjeskjema for å få høg nok respons?
- Skal dei følgjas opp over tid?
- Skal PROM data samlas inn både før og etter behandling?
- Kor lengje etter behandling skal PROM data samlas inn?
- Korleis skal data samlas inn?
- Skal PROM-data samlas inn på papirskjema eller elektronisk. Er pasientane elektronisk aktive, og har registra infrastruktur som mogleggjer elektronisk innsamling av data.
Val av spørjeskjema (instrument)
Instrument (validerte spørjeskjema) for sjølvrapportert helse og livskvalitet kan vere både generelle og sjukdomsspesifikke. Desse to typane instrument mogleggjer ulike typar samanlikning. Generelle instrument gjer det mogleg å samanlikne ulike pasientgrupper, mens sjukdomsspesifikke instrument kan vere nødvendige for å fange opp viktige aspekt innan ein bestemt sjukdoms- eller pasientgruppe. Dei sjukdomsspesifikke instrumenta er derfor ofte meir klinisk relevante. Det finst også domenespesifikke eller symptomspesifikke instrument som for eksempel måler angst, depresjon eller smerte. Vår generelle anbefaling er å bruke en kombinasjon av et generelt spørreskjema og sjukdomsspesifikke spørjeskjema.
PROM instrumenta har til felles at spørsmåla og det feltet/felta som dekkes er føreåtbestemd av dei som har utvikla instrumentet. Men det finnes også individualiserte instrument der det er respondentane sjølv som veljar kva slags helse/livskvalitetsaspekt som skal inngå i instrumentet (f.eks. Patient Generated Index (PGI)).
Instrument med ulike berekningsgrunnlag.
PROM instrumenta er som oftast bygd opp på same måte, med eit bestemt tal element (spørsmål med svaralternativ) som summerast til ein totalskår og/eller med ulike dimensjonar (domeneskår) som utgjer ein (helse-)profil. Ofte transformerast desse skårane til ein 0-100 skala kor høgare verdi viser til betre helse eller mindre plager. Med denne metoden føreset ein at alle område og alle svaralternativ har like stor verdi. Det er også utviklet såkalla preferensbaserte instrument (for eksempel EQ-5D og SF-6D), der ulike element er gjeve ulik tyngde. Desse skjema er lagt til rette for utrekning av kvalitetsjusterte leveår (QUALYs) slik at dei kan nyttast i helseøkonomiske analysar.
Krav til spørjeskjemaets kvalitet
ISOQOL (International Society for Quality of Life Research) har utarbeid ein anbefaling av kva som minst vert kravd av spørkjeskjema for pasientrapporterte data. Se Reeve et al (2013) for meir informasjon.
COSMIN (COnsensus-based Standards for the selection of health Measurement INstruments) har utarbeidd ei sjekkliste for å vurdere den metodiske kvaliteten på studiar som måler eigenskapar og samanliknar ulike PRO instrument (http://www.cosmin.nl/). Sjekkelista kan også brukas som ein guide til korleis resultata skal rapporterast når ein vil måle kvaliteten på eit PRO-instrument.
Generelle instrument
Dei to mest brukte generelle instrumenta i Noreg er RAND-36/SF-36 og EQ-5D.
RAND-36/12 og SF-36/12
Instrumenta RAND-36 og SF-36 inkluderer same spørsmål og har begge sitt opphav frå "The Medical Outcomes Study: Measures of Quality of Life Core Survey (MOS)". Dette var ein 2-årig multisenter studie på pasientar med kronisk sjukdom som hadde som føremål å forklare variasjonen i pasientutfall. Studien blei utført av RAND corporation og nytta eit instrument med 116 spørsmål ("the 116-item MOS core survey") som målte livskvalitet inkludert fysisk, mental og generell helse. Basert på resultata frå studien utvikla RAND Corporation eit instrument med 36 element. Instrumentet er tilgjengeleg i to versjoner: "Short Form (36) Health Survey (SF-36)" som er lisensbelagt og RAND-36 som er tilgjengeleg utan kostnad. Dei to versjonane har like spørsmål og er kompatible, men anbefalt scoringsalgoritme er noko ulik mellom dei to med omsyn på scoring av generell helse og smerteskala. Det ligg føre også forkorta (lisensierte) versjonar av SF-36; SF-12, SF-8 og SF-6D.
Meir om RAND-36 og lenkjer til relevante dokument finn du her
Beskrivelse av de 36 spørsmålene i RAND-36: The MOS 36-item short-form health survey (SF-36). I. Conceptual framework and item selection. Ware JE, Sherbourne CD.
FHI (tidlegare Kunnskapssenteret) har på oppdrag frå SKDE omsett den opphavlege versjonen av RAND 36-Item Short Form Health Survey (RAND-36) til norsk. Skjemaet er frigjord og det er ingen kostnader knytt til bruken av skjemaet. Tilsvarande gjeld for RAND-12, som er ein forkorta versjon av RAND-36 (12 av dei opphavlege 36 spørsmåla).
Skåring av RAND-12/SF-12
Fagsenter for pasientrapporterte data har no utarbeidd ein manual for skåring av RAND-12/SF-12 (versjon 1.1. og 1.2.) i SPSS. Merk at sjølv om skåringsprosedyren er grundig testa i SPSS, så har brukar det fulle ansvar for at analysen er riktig. Fagsenter for pasientrapporterte data kan tilby vegleiing etter avtale. Manual for skåring er som fylger:
- Legg data inn i SPSS-fil med namnet «rand12.sav». Variabelnamna er forklart i 'Variabel view' vindauge. Alternativt nyttast ei anna fil med tilsvarande variabelnamn som i fila «RAND12» (skjermbilete av RAND12 fanene 'Data view' og 'Variable view' finn du her). Koding av RAND-12 finn du i dokumentet: Norsk RAND-12 m koder.pdf
- Sjekk og eventuelt korrigerer verdiar som er lagt inn feil. La det stå tomt ved manglande data. Merk at berre personar som har svart på alle 12 spørsmåla får sumskår for RAND-12.
- Opne txt-fila «RAND12_script», kopier innhaldet og lim dette inn i ei tom syntax fil i SPSS. Lagre syntax-fila, merk all tekst i syntaxen, og trykk «Run» (grønt symbol).
Physical Component Summary score (PCS12) og Mental Component Summary score (MCS12) skal no finnast til slutt i datafila. Ein skår = 50 reflekterer snittet i befolkninga i USA. Skåring av PCS12 og MCS12 er basert på ein metode som lar fysisk og mental helse vere korrelert med kvarandre [Farivar et al, 2007, sjå under].
Normmateriale (populasjonsdata) for å skåre RAND-12 samt demografiske variablar med meir kan bestillast på NSD si nettside [NSD, 2002]. For å skåre PCS12 og MCS12 må variabelnamn først transformerast. Bruk skriptet «RECODE_norm_data» (txt-fil) til dette og følg deretter punkt 2-3 ovanfor.
Litteratur
1. Farivar et al. 2007. Correlated physical and mental health summary scores for the SF-36 and SF-12 Health Survey, V.I.
2. NSD. Levekårsundersøkelsen 2002 - Tverrsnitt Tema: Helse. Tilgjengeleg her
EQ-5D
EQ-5D er utvikla av the EuroQol Research Foundation. EQ-5D var i byrjinga tenkt som eit supplement til andre livskvalitetsmål, men vert i stadig større grad brukt som eit sjølvstendig instrument. Instrumentet er lisensiert og alle data generert av skjema må sendes til ein sentral database (anonymiserte og i tråd med norsk lov). EQ-5D består av 5 spørsmål med svaralternativ om gange, eigenomsorg, daglegdagse gjeremål, smerte/ubehag og angst/depresjon og ein visuell analog skala (VAS-skala) der pasienten skal angi sin eigen helsetilstand på en skala frå 0 til 100. Det er utarbeidd manualar for bruk av skjema ved telefonintervju, og ein eigen ungdomsversjon av skjemaet (8-11 år, EQ-5D-Y).
Bruk av EQ-5D i Noreg
Sjukdomsspesifikke instrument
Meir informasjon kjem.
Les meir om PROM
- Enden T, Bernklev T, Jelsness-Jørgensen LP, Amdal CD. Pasientene kjenner best egen helse. Tidskr Nor Lægeforen. 2018;138(8)
- Nilsson E, Orwelius L, Kristenson M. Patient-reported outcomes in the Swedish National Quality Registers. J Intern Med. 2016;279(2):141-53.
- Fayers PM & Machin D. Quality of Life: The assessment, analysis and reporting of patient-reported outcomes 3rd Edition. Chichester: Wiley-Blackwell; 2016
- Appleby J, Devlin N, Parkin D. Using Patient Reported Outcomes to Improve Health Care. Chichester: Wiley-Blackwell; 2015
- Black N. Patient-reported outcome measures could help transform healthcare. BMJ. 2013;346:f167.
- de Vet HCW, Terwee CB, Mokkink LB, Knol DL. Measurement in Medicine – A Practical Guide. Amsterdam: Cambrigde University Press; 2011
- Walters SJ. Quality of Life Outcomes in Clinical Trials and Health-Care Evaluation: A Practical Guide to Analysis and Interpretation. Chichester: John Wiley; 2009
- Wahl AK & Hanestad BR. Måling av livskvalitet i klinisk praksis. En innføring. Bergen: Fagbokforlaget; 2004
Om PREM
PREM er ein forkorting av det engelske omgrepet «Patient Reported Experience Measures» og er eit mål på pasienten sin oppleving og tilfredsheit med helsetenesta. Dette kan omfatte møte med helsetenesta, medverking, informasjon, tillit til helsepersonell og tilgjengelegheit.
Både pasienttilfredsheit og pasientopplevingar er omgrep som krev meir omfattande verktøy enn eit enkelt spørsmål for å gje eit bilete av pasientens tilfredsheit eller oppleving.
Kvifor måle?
Det er i dag eit sterkt ynskje om at brukarmedverking skal inkluderas i alle ledd i helsetenesta, forsking og kvalitetsforbetringsarbeid.
Måling av pasientens oppleving av helsetenesta er viktig for å kunne betre tenesta innanfor de områda der pasientane opplever at tenesta ikkje fungerer tilfredsstillande og til å følgje utvikling over tid. For mange behandlingssituasjonar er det umogeleg for pasienten å søkje seg til eit anna sted eller institusjon dersom dei ikkje er nøgd med tenesta, og da vil pasienterfaringsmålingar være ein måte å syte for at pasientens stemme blir høyrd. PREM er derfor eit viktig verktøy som kan bidra til at pasientanes erfaringar og innsikt i større grad kan nyttas til å overvake og betre helsetenesta.
Val av spørjeskjema (instrument)
I samarbeid med Kunnskapssenteret er det utarbeida kortversjonar av spørjeskjema for pasienterfaringsundersøkingar tilpassa ulike brukargrupper, les meir her.
