Kvifor måle?

Målingar med PROM kan mellom anna gjerast for å få systematisk kunnskap om sjølvrapportert helse og livskvalitet i ei pasientgruppe. Dette kan nyttast til å følgje opp verksemda sine resultat relatert til problema pasientane opplever, vurdere ulike behandlingar sin innverknad på pasienten si sjølvrapporterte helse, for helseøkonomiske analysar eller som grunnlag for pasientstryggleiksarbeid. 

Kom i gang

Ønskjer du bistand frå Fagsenteret for pasientrapporterte data ber vi om at du fyller ut følgjande skjema og returnerer til fagsenterets e-postmottak. Før du kontaktar oss kan det vere lurt å tenkje gjennom følgjande:

• Kva ønskjer du å måle og kvifor?
  • Kva utfallsmål er viktigst for din pasientgruppe?
  • Kva type kliniske data vert samla inn?
  • Kva skal resultata brukast til?
• Kva for pasientar er målgruppa?
  • Er pasientane sjølve i stand til å svare på spørsmål?
  • Er pasientane motiverte nok til å besvara eit langt spørjeskjema med relevante spørsmål, eller vil det vera naudsynt med eit kort spørjeskjema for å få høg nok respons?
• Skal dei følgjas opp over tid?
  • Skal PROM data samlas inn både før og etter behandling?
  • Kor lengje etter behandling skal PROM data samlas inn?
• Korleis skal data samlas inn?
  • Skal PROM-data samlas inn på papirskjema eller elektronisk. Er pasientane elektronisk aktive, og har registra infrastruktur som mogleggjer elektronisk innsamling av data.

Ønskjer du elektronisk løysing for innhenting av PROM?

Det er et ønskje frå SKDE at flest mogleg av dei nasjonale medisinske kvalitetsregistrene skal over på elektroniske løysingar for innhenting av pasientrapporterte data (PROM). Per dags dato nyttar 7 kvalitetsregistre ePROM, mens flere kvalitetsregistre har startet arbeidet.

Helse Midt IKT (HEMIT) har på oppdrag fra SKDE utarbeidd og etablert en løysning for elektronisk innhenting av pasientrapporterte data.  For å tilretteleggje for ein smidig overgang og implementering er det utarbeidd kriterium for kva som må vera på plass hjå det enkelte register før elektroniske løysingar for innhenting av PROM data kan takast i bruk, samt kva informasjon som må vera innhenta og beslutta før HEMIT kan oppretta elektronisk datafangstløysing for det enkelte register. Fagsenter for pasientrapportertede data har i samarbeid med dei regionale Servicemiljøa i SKDE ein koordinerande rolle ovanfor registra som ønskjer å benytta denne løysinga. 

Kriteria finn du her. HEMITs informasjon om ePROM finn du her. Kontaktadressa for Fagsenter for pasientrapporterte data: PROMsenter@ihelse.net eller telefon 55 975896.

Val av spørjeskjema (instrument)

Instrument (validerte spørjeskjema) for sjølvrapportert helse og livskvalitet kan vere både generelle og sjukdomsspesifikke. Desse to typane instrument mogleggjer ulike typar samanlikning. Generelle instrument gjer det mogleg å samanlikne ulike pasientgrupper, mens sjukdomsspesifikke instrument kan vere nødvendige for å fange opp viktige aspekt innan ein bestemt sjukdoms- eller pasientgruppe. Dei sjukdomsspesifikke instrumenta er derfor ofte meir klinisk relevante. Det finst også domenespesifikke eller symptomspesifikke instrument som for eksempel måler angst, depresjon eller smerte. Vår generelle anbefaling er å bruke en kombinasjon av et generelt spørreskjema og sjukdomsspesifikke spørjeskjema. 

PROM instrumenta har til felles at spørsmåla og det feltet/felta som dekkes er føreåtbestemd av dei som har utvikla instrumentet. Men det finnes også individualiserte instrument der det er respondentane sjølv som veljar kva slags helse/livskvalitetsaspekt som skal inngå i instrumentet (f.eks. Patient Generated Index (PGI)).

Instrument med ulike berekningsgrunnlag

PROM instrumenta er som oftast bygd opp på same måte, med eit bestemt tal element (spørsmål med svaralternativ) som summerast til ein totalskår og/eller med ulike dimensjonar (domeneskår) som utgjer ein (helse-)profil. Ofte transformerast desse skårane til ein 0-100 skala kor høgare verdi viser til betre helse eller mindre plager. Med denne metoden føreset ein at alle område og alle svaralternativ har like stor verdi. Det er også utviklet såkalla preferensbaserte instrument (for eksempel EQ-5D og SF-6D), der ulike element er gjeve ulik tyngde. Desse skjema er lagt til rette for utrekning av kvalitetsjusterte leveår (QALYs) slik at dei kan nyttast i helseøkonomiske analysar. 

Krav til spørjeskjemaets kvalitet 

For at du skal vera sikker på at du får svar på problemstillinga di, og for at du i størst mogleg grad skal kunne stola på resultata du får, må spørjeskjemaet du benytt for aktuell pasientgruppe tilfredsstilla krav til validitet (korvidt du målar det du ønskjer å måle), reliabilitet (pålitelighet av data), sensitivitet (instrumentet si evne til å avdekka forskjeller mellom pasientar eller grupper av pasientar) og responsitivitet (instrumentets evne til å fanga opp endringar i pasientens tilstand.

ISOQOL (International Society for Quality of Life Research) har utarbeid ein anbefaling av kva som minst vert kravd av spørkjeskjema for pasientrapporterte data. Se Reeve et al (2013) for meir informasjon. 

COSMIN (COnsensus-based Standards for the selection of health Measurement INstruments) har utarbeidd ei sjekkliste for å vurdere den metodiske kvaliteten på studiar som måler eigenskapar og samanliknar ulike PRO instrument (http://www.cosmin.nl/). Sjekkelista kan også brukas som ein guide til korleis resultata skal rapporterast når ein vil måle kvaliteten på eit PRO-instrument.  

Generelle instrument 

Dei to mest brukte generelle instrumenta i Noreg er RAND-36/SF-36 og EQ-5D.

RAND-36/12 og SF-36/12

Instrumenta RAND-36 og SF-36 inkluderer same spørsmål og har begge sitt opphav frå "The Medical Outcomes Study: Measures of Quality of Life Core Survey (MOS)". Dette var ein 2-årig multisenter studie på pasientar med kronisk sjukdom som hadde som føremål å forklare variasjonen i pasientutfall. Studien blei utført av RAND corporation og nytta eit instrument med 116 spørsmål ("the 116-item MOS core survey") som målte livskvalitet inkludert fysisk, mental og generell helse. Basert på resultata frå studien utvikla RAND Corporation eit instrument med 36 element.  Instrumentet  er tilgjengeleg i to versjoner: "Short Form (36) Health Survey (SF-36)" som er lisensbelagt og RAND-36 som er tilgjengeleg utan kostnad. Dei to versjonane har like spørsmål og er kompatible, men anbefalt scoringsalgoritme er noko ulik mellom dei to med omsyn på scoring av generell helse og smerteskala. Det ligg føre også forkorta (lisensierte) versjonar av SF-36; SF-12, SF-8 og SF-6D.

Meir om RAND-36 og lenkjer til relevante dokument finn du her 

Beskriving av de 36 spørsmålene i RAND-36: The MOS 36-item short-form health survey (SF-36). I. Conceptual framework and item selection. Ware JE, Sherbourne CD.

FHI (tidlegare Kunnskapssenteret) har på oppdrag frå SKDE omsett den opphavlege versjonen av RAND 36-Item Short Form Health Survey (RAND-36) til norsk. Skjemaet er frigjord og det er ingen kostnader knytt til bruken av skjemaet. Tilsvarande gjeld for RAND-12, som er ein forkorta versjon av RAND-36 (12 av dei opphavlege 36 spørsmåla).

• Meir om norsk RAND-36, RAND-36 i PDF-format og scoringsalgoritme finn du her 
• Norsk Rand-12 i PDF-format

Skåring av RAND-12/SF-12 

1. Legg data inn i SPSS-fil med namnet "rand12.sav". Variabelnamna er forklart i 'Variabel view' vindauge. Alternativt nyttast ei anna fil med tilsvarande variabelnamn som i fila «RAND12» (skjermbilete av RAND12 fanene 'Data view' og 'Variable view' finn du her). Koding av RAND-12 finn du i dokumentet: Norsk RAND-12 m koder.pdf
2. Sjekk og eventuelt korrigerer verdiar som er lagt inn feil. La det stå tomt ved manglande data. Merk at berre personar som har svart på alle 12 spørsmåla får sumskår for RAND-12.
3. Opne txt-fila "Rand12 script", kopier innhaldet og lim dette inn i ei tom syntax fil i SPSS. Lagre syntax-fila, merk all tekst i syntaxen, og trykk «Run» (grønt symbol).

Physical Component Summary score (PCS12) og Mental Component Summary score (MCS12) skal no finnast til slutt i datafila. Ein skår = 50 reflekterer snittet i befolkninga i USA. Skåring av PCS12 og MCS12 er basert på ein metode som lar fysisk og mental helse vere korrelert med kvarandre [Farivar et al, 2007, sjå under].

Normmateriale (populasjonsdata) for å skåre RAND-12 samt demografiske variablar med meir kan bestillast på NSD si nettside [NSD, 2002]. For å skåre PCS12 og MCS12 må variabelnamn først transformerast. Bruk skriptet «RECODE_norm_data» (txt-fil) til dette og følg deretter punkt 2-3 ovanfor.

Litteratur

1. Farivar et al. 2007. Correlated physical and mental health summary scores for the SF-36 and SF-12 Health Survey, V.I.

2. NSD. Levekårsundersøkelsen 2002 - Tverrsnitt Tema: Helse. Tilgjengeleg her

EQ-5D  

EQ-5D er utvikla av The EuroQol Research Foundation. EQ-5D var i byrjinga tenkt som eit supplement til andre livskvalitetsmål, men vert i stadig større grad brukt som eit sjølvstendig instrument. EQ-5D består av 5 spørsmål med svaralternativ om gange, eigenomsorg, daglegdagse gjeremål, smerte/ubehag og angst/depresjon og ein visuell analog skala (VAS-skala) der pasienten skal angi sin eigen helsetilstand på en skala frå 0 til 100. Det er utarbeidd manualar for bruk av skjema ved telefonintervju, og ein eigen ungdomsversjon av skjemaet (8-11 år, EQ-5D-Y). Det finst ikkje norske norm-data for EQ-5D, men FHI har igangsatt eit forskningsprosjekt der målsetjinga er å framskaffa EQ-5D vekter og normative data for den norske befolkning.

Instrumentet er lisensiert og lisensrettighetene tilhøyrer The EuroQol Research Foundation. Folkehelseinstituttet (FHI) har inngått ein femårig lisensavtale (frå og med september 2017) med The EuroQoL Research Foundation om kostnadsfri bruk av EQ-5D i dei nasjonale medisinske kvalitetsregistrera i Norge. Vilkåret frå The EuroQol Research Foundations side for å inngå avtale om fri bruk av EQ-5D, er at FHI finansierer og gjennomfører forskning som er relatert til dette måleinstrumentet.

Det enkelte registers forpliktingar framgår i sublisensieringsavtalen som registeret inngår med FHI. Dette er ytterligare gjort greie for i hovedavtalen som sublisensieringsavtalen vert styrt av. Vi oppfordrar det enkelte register til å gjera seg kjent med begge avtalane. For meir informasjon, sjå FHIs nettside om EQ-5D.  

På spesifikke spørsmål har Fagsenteret høsten 2019 fått følgende spesifiseringer:

• Registra kan starte eigne kvalitetssikrings- og forskningsprosjekter utan å varsle FHI og EuroQol, inkludert utlevering til tredjepart. Unntatt er metodeforskningsprosjekter som omfattar EQ-5D (det er ønskjeleg at slike listes i appendix til sublisensieringsavtalen for eksempel med årleg oppdatering).
• Ved bruk av EQ-5D utanfor det avtalte EQ-5D-forskningsprogrammet ønskjer FHI å få beskjed ved offentliggjøring av EQ-5D-data (publisering av rapporter eller artikler ut over registras årsrapporter).
• Ved eventuell utlevering av anonyme data fra registra til FHIs forskningsprosjekt om EQ-5D:
  • Personar vil i utgangspunktet ikkje følgjast over tid.
  • Oppseing av sublisensieringsavtalen vil ikkje ha tilbakevirkande kraft på eventuelle prosjekt som brukar ikkje-anonyme data, her vil vedtaksbreva fra registeret gjelde.                    
• Bruk av ikkje-anonyme data vil følgje ordinær lovgiving

Bruk av EQ-5D generelt

• EuroQol--a new facility for the measurement of health-related quality of life. Health Policy. 1990;16:199–208.
• Nord E. EuroQol: health-related quality of life measurement. Valuations of health states by the general public in Norway. Health Policy. 1991;18(1):25-36.
• Stavem K, Bjørnaes H, Lossius MI. Properties of the 15D and EQ-5D utility measures in a community sample of people with epilepsy. Epilepsy Res. 2001;44(2-3):179-89.
• Stavem K, Augestad LA, Kristiansen IS, Rand K. General population norms for the EQ-5D-3 L in Norway: comparison of postal and web surveys. Health Qual Life Outcomes. 2018;16(1):204.

Bruk av EQ-5D i Noreg - eit utdrag av sjukdomsspesifikke studiar

• Stavem K. Quality of life in epilepsy: comparison of four preference measures. Epilepsy Res. 1998;29(3):201-9.
• Stavem K. Reliability, validity and responsiveness of two multiattribute utility measures in patients with chronic obstructive pulmonary disease. Qual Life Res. 1999;8(1-2):45-54. 
• Lunde L. Can EQ-5D and 15D be used interchangeably in economic evaluations? Assessing quality of life in post-stroke patients. Eur J Health Econ. 2013;14:539–550. 
• Hokstad A, Indredavik B, Bernhardt J, Langhammer B, Gunnes M, Lundemo C, Bovim MR, Askim T. Upright activity within the first week after stroke is associated with better functional outcome and health-related quality of life: a Norwegian multi-site study. J Rehabil Med. 2016;48:280–286. 
• Pettersen KI, Kvan E, Rollag A, Stavem K, Reikvam A. Health-related quality of life after myocardial infarction is associated with level of left ventricular ejection fraction. BMC Cardiovasc Disord. 2008;8:28.
• Solli O, Stavem K, Kristiansen IS. Health-related quality of life in diabetes: the associations of complications with EQ-5D scores. Health Qual Life Outcomes. 2010;8:18. 
• Kvamme MK, Lie E, Uhlig T, Moger TA, Kvien TK, Kristiansen IS. Cost-effectiveness of TNF inhibitors vs synthetic disease-modifying antirheumatic drugs in patients with rheumatoid arthritis: a Markov model study based on two longitudinal observational studies. Rheumatology (Oxford) 2015;54:1226–1235. 
• Langslet E, Frihagen F, Opland V, Madsen JE, Nordsletten L, Figved W. Cemented versus uncemented hemiarthroplasty for displaced femoral neck fractures: 5-year followup of a randomized trial. Clin Orthop Relat Res. 2014;472:1291–1299. 
• Matre K, Havelin LI, Gjertsen JE, Vinje T, Espehaug B, Fevang JM. Sliding hip screw versus IM nail in reverse oblique trochanteric and subtrochanteric fractures. A study of 2716 patients in the Norwegian hip fracture register. Injury. 2013;44:735–742. 
• Frihagen F, Nordsletten L, Madsen JE. Hemiarthroplasty or internal fixation for intracapsular displaced femoral neck fractures: randomised controlled trial. Bmj. 2007;335:1251–1254.
• Stavem K, Froland SS, Hellum KB. Comparison of preference-based utilities of the 15D, EQ-5D and SF-6D in patients with HIV/AIDS. Qual Life Res. 2005;14:971–980.
• Sagberg LM, Jakola AS, Solheim O. Quality of life assessed with EQ-5D in patients undergoing glioma surgery: what is the responsiveness and minimal clinically important difference? Qual Life Res. 2014;23:1427–1434.
• Kvam AK, Fayers PM, Wisloff F. Responsiveness and minimal important score differences in quality-of-life questionnaires: a comparison of the EORTC QLQ-C30 cancer-specific questionnaire to the generic utility questionnaires EQ-5D and 15D in patients with multiple myeloma. Eur J Haematol. 2011;87:330–337.

Sjukdomsspesifikke instrument  

Meir informasjon kjem.

Les meir om PROM

• Enden T, Bernklev T, Jelsness-Jørgensen LP, Amdal CD. Pasientene kjenner best egen helse. Tidskr Nor Lægeforen. 2018;138(8)
• Nilsson E, Orwelius L, Kristenson M. Patient-reported outcomes in the Swedish National Quality Registers. J Intern Med. 2016;279(2):141-53.
• Fayers PM & Machin D. Quality of Life: The assessment, analysis and reporting of patient-reported outcomes 3rd Edition. Chichester: Wiley-Blackwell; 2016
• Appleby J, Devlin N, Parkin D. Using Patient Reported Outcomes to Improve Health Care. Chichester: Wiley-Blackwell; 2015
• Black N. Patient-reported outcome measures could help transform healthcare. BMJ. 2013;346:f167.
• de Vet HCW, Terwee CB, Mokkink LB, Knol DL.  Measurement in Medicine – A Practical Guide. Amsterdam: Cambrigde University Press; 2011 
• Walters SJ. Quality of Life Outcomes in Clinical Trials and Health-Care Evaluation: A Practical Guide to Analysis and Interpretation. Chichester: John Wiley; 2009
• Wahl AK & Hanestad BR. Måling av livskvalitet i klinisk praksis. En innføring. Bergen: Fagbokforlaget; 2004

Kvifor måle?

Det er i dag eit sterkt ynskje om at brukarmedverking skal inkluderas i alle ledd i helsetenesta, forsking og kvalitetsforbetringsarbeid. 
Måling av pasientens oppleving av helsetenesta er viktig for å kunne betre tenesta innanfor de områda der pasientane opplever at tenesta ikkje fungerer tilfredsstillande og til å følgje utvikling over tid.  For mange behandlingssituasjonar er det umogeleg for pasienten å søkje seg til eit anna sted eller institusjon dersom dei ikkje er nøgd med tenesta, og da vil pasienterfaringsmålingar være ein måte å syte for at pasientens stemme blir høyrd. PREM er derfor eit viktig verktøy som kan bidra til at pasientanes erfaringar og innsikt i større grad kan nyttas til å overvake og betre helsetenesta.

Val av spørjeskjema (instrument)

I samarbeid med Kunnskapssenteret er det utarbeida kortversjonar av spørjeskjema for pasienterfaringsundersøkingar tilpassa ulike brukargrupper, les meir her.