Norsk porfyriregister

Norsk porfyriregister

Om registeret
Kvalitetsforbedring
Forskning
Kontakt

Om registeret

Norsk porfyriregister ble opprettet i 2002 og er samlokalisert med Nasjonalt kompetansesenter for porfyrisykdommer (NAPOS), Avdeling for medisinsk biokjemi og farmakologi (MBF), Haukeland universitetssjukehus. Registeret er samtykkebasert.

Bakgrunn

Bakgrunnen for opprettelsen av registeret er manglende svar på en rekke sentrale spørsmål knyttet til porfyrisykdommer, både når det gjelder naturlig forløp, risikofaktorer for utvikling av symptomatisk sykdom og langtidskomplikasjoner hos genetisk disponerte, samt optimal behandling og oppfølging. Mye av dagens kunnskap er basert på små datasett og usystematiske studier. Et register kan være et spesielt nyttig verktøy for å samle kvalitetsdata for sjeldne sykdommer hvor en liten gruppe pasienter er spredt over store geografiske områder.

En stor utfordring for pasienter med sjeldne diagnoser som porfyrisykdommene, er mangel på kunnskap om sykdommene hos helsepersonell og andre deler av tjeneste- og behandlingsapparatet. Dette kan føre til ikke-optimal behandling og oppfølging, og ulikheter i kvaliteten på den oppfølgingen og behandlingen pasienter med porfyrisykdommer mottar. Norsk porfyriregister er et viktig verktøy for å overvåke om pasienter med porfyrisykdommer mottar behandling av god kvalitet. Registeret har en sentral rolle både i arbeidet med kvalitetsutvikling og forskning innen fagområdet.

Formål

Det overordnede formålet for Norsk porfyriregister er å bidra til å bedre diagnostikk/utredning, behandling, oppfølging og forebygging av sykdom hos pasienter med porfyrisykdom eller personer som er genetisk disponert for porfyrisykdom. Registeret vil oppnå dette ved å registrere data kontinuerlig og prospektivt.

Gjennom å innhente informasjon om hvordan sykdommene arter seg, samt hvilken behandling og oppfølging pasientene mottar, er målet at registeropplysningene skal bidra til fortløpende læring og forbedring av kvaliteten på helsetjenester denne pasientgruppen mottar.

Kvalitetsforbedringen tilstrebes ved å gi direkte tilbakemelding til behandlende leger og enkeltpasienter, samt gjennom publisering av funn fra registeret via ulike informasjonsformer ment for fagmiljø og registerdeltagere. 

Pasienter

Porfyri er en samlebetegnelse på en gruppe sjeldne sykdommer som i hovedsak er arvelige. Porfyrisykdommer kan være vanskelige å diagnostisere fordi helsepersonell er lite kjent med sykdommene, og fordi enkelte av diagnosene gir symptomer som ligner dem man finner ved andre, vanligere sykdommer.

Personer med følgende diagnoser inviteres til deltagelse i Norsk porfyriregister:

akutte porfyrisykdommer (også prediktivt testede):

  • akutt intermitterende porfyri (AIP)
  • porphyria variegata (PV)
  • hereditær koproporfyri (HCP)

ikke-akutte porfyrisykdommer:

  • porphyria cutanea tarda (PCT)
  • erytropoietisk protoporfyri (EPP)

AIP, PV og HCP kan gi akutte anfall, som vanligvis arter seg i form av intense morfinkrevende magesmerter av flere dagers varighet, et varierende spekter av psykiske og nevrologiske symptomer inklusiv lammelser og krampeanfall, samt elektrolyttforstyrrelser. Akutte anfall kan blant annet utløses av mange vanlige legemidler, hormonelle endringer, lavt karbohydratinntak, samt psykisk og fysisk stress. Behandling innebærer vanligvis smertestillende legemidler, intravenøs glukose (sukker) og/eller hemarginat (legemiddel) ved det lokale sykehuset. Ved PV og HCP forekommer også hudsymptomer (samme type som ved PCT). Pasienter med akutte porfyrisykdommer har økt risiko for senkomplikasjoner som høyt blodtrykk, nyresvikt og primær leverkreft.

Sykdommene er arvelige, men ikke alle som har arvet en genfeil som disponerer for AIP, PV eller HCP blir syke. Derfor skiller registeret mellom to sykdomsstatuser:

  • pasienter som har eller har hatt symptomer på akutt porfyrisykdom, heretter kalt aktiv sykdom.
  • personer som ved DNA-testing er vist å være genetisk disponert for en akutt porfyrisykdom, men som ikke har hatt symptomer, heretter kalt genetisk disponert eller latent sykdom.

PCT gir hudsymptomer i form av blemmer og sårbar hud på lyseksponerte områder og behandles vanligvis med gjentatte blodtappinger og/eller klorokin i tablettform. Pasientene diagnostiseres i de fleste tilfeller av hudlege.

EPP gir fra tidlige barneår intense smerter i huden etter kort tids soleksponering. Pasientene må forebygge symptomer ved å beskytte seg mot lys, og det finnes i praksis ingen spesifikk behandling. Noen EPP-pasienter kan få leversvikt.

Oversikt over deltagere i registeret

Deltagere i Norsk porfyriregister per 31.12.2021. Døde pasienter (177 personer) er ekskludert. 

Diagnose Antall registrerte personer Antall kvinner Antall menn Medianalder per 2021 (år)
PCT 532 284 248 71
AIP 242 135 107 56
EPP 45 26 19 35
PV 33 21 12 60
HCP 9 5 4 57
Totalt 861 471 390 67
Hvordan bidrar registeret til å bedre kvalitet?

Siden porfyrisykdommene er sjeldne, er det viktig at helsepersonell har tilgang på oppdatert informasjon om sykdommene og hvordan disse bør behandles og følges opp. På nettsidene til NAPOS finnes informasjon og relevante behandlings- og oppfølgingsretningslinjer lett tilgjengelig. Mange av registerets indikatorer er utformet for å måle i hvilken grad disse anbefalingene benyttes og følges.

Årlig registerpakke

Årlig registerpakke sendes ut fra Norsk porfyriregister til alle registerdeltagere. Pakken inneholder påminnelse til pasienten om å gå til kontroll, det årlige pasientskjemaet og en legekontrollpakke. Pasientene blir bedt om å ta med seg legekontrollpakken til legetime.

Da porfyrisykdommer er sjeldne sykdommer, vil de fleste leger ha liten erfaring med diagnosene og kunnskap om hva som er god oppfølging. Hensikten med legekontrollpakken er derfor at den skal kunne være et hjelpemiddel for legen til å gi oppfølging av god kvalitet.

Legekontrollpakken inneholder et skjema som legen skal fylle ut og sende til Norsk porfyriregister. Dette skjemaet er utformet slik at det fungerer som et verktøy ved kontroll av pasienter med porfyrisykdom og inkluderer anbefalte undersøkelser og prosedyrer. Som en del av legepakken mottar legen også NAPOS sin sjekkliste for årlig kontroll, samt informasjon om innsending av prøver for kontroll av sykdomsaktivitet inkludert rekvisisjonsskjema og forsendelseskonvolutt.

Tiltaket med årlig registerpakke har blitt innført for de forskjellige diagnosene i perioden fra 2015 til 2019. Målet er at årlig registerpakke skal bidra til at andelen pasienter som går til årlig kontroll og får utført anbefalte undersøkelser er høy, og at pasientene er fornøyd med oppfølgingen.

Det har etter at registeret startet å sende ut årlige registerpakker til alle registerdeltagere, vært en jevn økning i andelen deltagere som oppgir å gå til årlig kontroll. Andelen leger som rapporterer å ha utført de viktigste undersøkelsene (minstestandard) ved kontroll av porfyrisykdommen har også økt i takt med utrulling av årlig registerpakke. Tilnærmet alle legene som rapporterer til registeret oppgir at de nå benytter sjekklisten for kontroll. Deltagerne rapporterer også økende grad av fornøydhet ved kontrollene.

Tiltaket med utsendelse av årlig registerpakke som en påminnelse til pasienten om å gå til årlig kontroll og som et verktøy til hjelp for lege til å utføre porfyrikontroll av høy kvalitet anses som vellykket, og er nå en etablert rutine i den daglige driften til Norsk porfyriregister.

Tilgang på egne data – tilbakemelding til oppfølgende leger

Norsk porfyriregister sender nå ut en årlig individuell tilbakemelding til alle leger som sender inn legekontrollskjema, der bl.a. legens egne resultater er sammenstilt med anbefalingene for porfyrikontroll. Tiltaket ble startet opp i 2020 med tilbakemeldingsrapporter til leger som følger opp pasienter med en akutt porfyridiagnose (AIP, PV, HCP), og fra 2021 sendes tilbakemeldingsrapport til alle innrapporterende leger for alle diagnoser i registeret.

Formålet med den individuelle tilbakemeldingen er å gjøre den enkelte lege mer oppmerksom på kvaliteten på den gjennomførte legekontrollen og dermed å bidra til å sikre at porfyripasienter får utført de anbefalte undersøkelsene ved kontroll. Tiltaket skal bidra til å øke etterlevelsen av de anbefalte undersøkelsene ved kontroll, og dermed øke andel pasienter som får monitorert sykdomsaktivitet og utført viktigste undersøkelser,

Leger som er oppgitt som behandlende lege i årlig pasientskjema sendt inn fra deltagere hvor registeret ikke har mottatt legekontrollskjema, får også tilsendt tilbakemelding. I denne opplyses det at de er oppgitt som oppfølgende lege til pasient med porfyrisykdom og det gis informasjon om anbefalinger for kontroll for den aktuelle diagnosen samt innsending av legekontrollskjema. Denne tilbakemeldingen har som mål å bidra til å øke rapporteringsgraden blant legene, samt å sikre at alle pasienter mottar riktig oppfølging. I den individuelle tilbakemeldingen gjøres den enkelte legen også oppmerksom på nyttige ressurser fra NAPOS som sjekkliste for kontroll og behandlingsretningslinjer.

Informasjonsspredning

Informasjonsspredning til både helsepersonell og pasienter er spesielt viktig for pasienter med sjeldne sykdommer. NAPOSten er en årlig nyhetsavis som tar utgangspunkt i data og resultater fra Norsk porfyriregister og sendes ut hvert år til alle deltagerne og leger registrert i registeret. Her sammenlignes årets resultater med NAPOS sine anbefalinger om behandling og oppfølging av de ulike porfyrisykdommene, og det fokuseres på forbedringsområder.

NAPOS sine nettsider benyttes også for å nå ut med informasjon til helsepersonell, pasienter og pårørende, inkl. nyhetsvarsling på e-post til dem som ønsker å abonnere på dette.

Individuelle pasientrettede tiltak

Deltagere som ved innsending av behandlingsskjema for PCT rapporterer at de ikke har fått startet opp med behandling, følges opp ved at registeret tar kontakt med deltageren eller deltagerens lege.

Registeret undersøker fortløpende opplysninger om legemiddelbruk på spørreskjemaer som mottas fra pasienter med akutte porfyrisykdommer (AIP, PV, HCP). Dersom pasienten bruker legemidler som kan utløse anfall blir dette vurdert av farmasøyt ved NAPOS. Farmasøyten gir ved behov en direkte tilbakemelding til pasienten og/eller pasientens lege slik at de kan vurdere å endre legemiddelbruken.

 

Forskning

Pågående forskning

PredPor

Forskningsprosjektet «Prediktorer for sykdomsaktivitet og langtidskomplikasjoner ved akutt intermitterende porfyri (PredPor)» startet opp ved NAPOS i 2020. Målet med PredPor-studien er å beskrive den norske AIP-populasjonen og å se om man kan identifisere faktorer som i fremtiden kan benyttes til å predikere symptomatisk sykdom og utvikling av langtidskomplikasjoner, for dermed å kunne tilby personer med AIP tilpasset oppfølging og behandling. Prosjektet er et samarbeid mellom NAPOS, Norsk porfyriregister, Universitetet i Bergen, Stavanger universitetssykehus, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet og andre samarbeidspartnere.

PredPor er tildelt forskningsmidler både fra Helse Vest og Nasjonal kompetansetjeneste for sjeldne diagnoser (NKSD). Deltagerne vil følges prospektivt gjennom Norsk porfyriregister. Alle med kjent AIP-diagnose blir invitert til å delta, og inklusjon av deltagere vil foregå i perioden 2021-23. Oppdatert informasjon om prosjektet  finnes på NAPOS sine nettsider.

Nyere publiserte forskningsartikler

Langtidssykemelding og uførepensjon ved PCT

NAPOS har benyttet data fra Norsk porfyriregister til å undersøke forekomst av langtidssykemelding og uførepensjon hos personer med PCT (Baravelli et al., 2022). Studien inkluderte 534 deltagere med PCT fra Norsk porfyriregister og koblet sammen data fra Forløpsdatabasen-Trygd (FD-Trygd) og Dødsårsaksregisteret.

Studien fant at personer med PCT hadde økt risiko for langtidssykemelding og uførepensjon sammenlignet med den generelle norske befolkning. Risikoen for langtidssykemelding var økt både i perioden før og i forbindelse med at diagnosen ble stilt. Risikoen for å bli få innvilget uførepensjon var økt i alle faser.

Samlet sett indikerer resultatene økt sykelighet blant personer medsom får PCT. Dette skyldes sannsynligvis at pasienter med PCT har både andre sykdommer og livsstilsfaktorer som utløser sykdommen, i tillegg til den belastningen PCT-sykdommen er i seg selv. Resultater fremhever viktigheten av å gi god oppfølging av pasienter med PCT og assosierte sykdommer, ikke bare inntil de er symptomfrihet er oppnådd, men også i symptomfri etter denne perioden. Studien er finansiert av Nasjonal kompetansetjeneste for sjeldne diagnoser (NKSD).

PCT og helserelatert livskvalitet

Det finnes lite kunnskap om hvordan PCT  påvirker livskvalitet. NAPOS og Norsk porfyriregister så i denne studien på sammenhengen mellom symptomer, helserelatert livskvalitet og utskillelse av biologiske markører ved PCT (Andersen et al., 2020). Studien tok i bruk pasientrapporterte opplysninger fra Norsk porfyriregister som ble samlet inn i perioden desember 2013 til 2015. Totalt 61 deltakere som nylig hadde fått diagnosen PCT ble inkludert. 

Resultater fra studien viste blant annet at det å ha flere PCT-relaterte symptomer var forbundet med lavere livskvalitet. Mange av deltagerne rapporterte å være plaget av kløe, et symptom som ofte ikke er med i beskrivelsen av PCT. De som ikke hadde startet behandling for PCT da spørreskjemaet ble utfylt, oppga lavere livskvalitet enn de som hadde startet behandling. Kvinner rapporterte flere symptomer enn menn, selv om det tok kortere tid fra symptomene oppsto til de oppsøkte lege.

Det er viktig å komme raskt i gang med behandling etter at en PCT-diagnose er gitt, fordi symptomene kan ha en negativ innvirkning på livskvalitet. I tillegg er det viktig å gå til årlig kontroll slik at man kan starte forebyggende behandling før tilbakefall av PCT-symptomer.

Langtidssykemelding og uførepensjon ved akutt porfyrisykdom

For å undersøke om personer med akutt porfyrisykdom hadde høyere sannsynlighet for langtidssykemeldinger og uførepensjon, ble data fra Norsk porfyriregister koblet med data fra NAV, Skatteetaten og Statistisk sentralbyrå. 

Resultatene viste at personer med akutt porfyrisykdom hadde økt sannsynlighet for langvarig sykefravær og uførepensjon sammenlignet med den generelle norske befolkningen, i en betydelig lavere alder (Baravelli et al. 2020). Risikoen var størst hos personer som hadde vært innlagt på sykehus minst en gang på grunn av et akutt porfyrianfall. Det ble ikke funnet noen økt risiko hos personer som var genetisk disponert for akutt porfyrisykdom uten å ha hatt symptomer på akutt porfyrisykdom. Resultatene indikerer at akutt porfyrisykdom kan for enkelte medføre en stor funksjonsnedsettelse som påvirker dagliglivet i betydelig grad. 

Tidligere forskningsprosjekter

Kreftrisiko hos PCT-pasienter

Tidligere studier har indikert at personer med PCT har økt risiko for primær leverkreft, men mange risikofaktorer for PCT, som for eksempel ubehandlet hemokromatose, hepatitt og høyt alkoholinntak, er også kjente utløsende faktorer for leverkreft. Det har derfor vært uavklart om økt forekomst av leverkreft skyldes PCT i seg selv, eller andre risikofaktorer som kan gi både PCT og leverkreft. Forskere ved NAPOS har undersøkt dette ved å koble data fra Norsk porfyriregister med Kreftregisteret og Dødsårsaksregisteret (Baravelli et al., 2019).

Resultatene viste at primær leverkreft forekommer hyppigere hos personer med PCT sammenlignet med den generelle befolkningen, men at risikoen er svært lav. Det er derfor ikke grunn til aktiv overvåkning av lever basert på en PCT-diagnose alene. Personer med PCT kan likevel ha andre risikofaktorer, som kronisk leversykdom og høyt alkoholforbruk, som gjør at de må følges opp på grunn av dette. Studien fant også at personer med sporadisk PCT hadde noe økt risiko for tidlig død sammenlignet med den generelle befolkningen. Årsaken til dette er sannsynligvis knyttet til livsstil.

Leverkreft som langtidskomplikasjon ved akutte porfyrisykdommer (AIP/PV/HCP)

Flere studier har vist at det er en sammenheng mellom primær leverkreft og akutte porfyrisykdommer. Vi har undersøkt dette i Norge, ved å koble opplysninger fra Norsk porfyriregister med data fra Kreftregisteret, Dødsårsaksregisteret og Statistisk Sentralbyrå (Baravelli et al., 2017). Resultatene viste at AIP-pasienter har en betydelig økt risiko for leverkreft (100- 150 ganger økt risiko) sammenlignet med befolkningen generelt, spesielt i gruppen over 50 år. Funnet i studien førte til en endring av retningslinjene for oppfølging av pasienter med akutte porfyrisykdommer (AIP, PV og HCP), der det nå anbefales bildeundersøkelse av lever to ganger årlig for pasienter med AIP, PV eller HCP som er over 50 år. 

Svangerskapskomplikasjoner ved akutte porfyrisykdommer

Opplysninger fra Norsk porfyriregister ble koblet med opplysninger fra Medisinsk fødselsregister, som har registrert alle fødsler i Norge siden 1967 (Tollånes et al., 2011). På denne måten kunne man undersøke om porfyrisykdom kan påvirke svangerskap og fødsel. Resultatene viste at kvinner med porfyrisykdommene PCT, AIP, PV og HCP ikke har noen økt risiko for vanlige svangerskapskomplikasjoner som svangerskapsforgiftning, fødsel med keisersnitt, lav fødselsvekt, for tidlig fødsel eller medfødte misdannelser. Det kan imidlertid se ut til at førstegangsfødende med akutt porfyrisykdom (i dette tilfellet AIP eller PV) og kvinner med den arvelige formen for PCT (familiær PCT) har en noe større risiko for dødfødsel, eller for at barnet dør i løpet av de første syv dagene etter fødsel, enn den generelle norske befolkningen. I lys av disse funnene anbefaler NAPOS at kvinner med kjent porfyrisykdom blir henvist til en spesialist i fødselshjelp (gynekolog) for vurdering i løpet av svangerskapet, slik at optimal oppfølging for den enkelte kan sikres. Det kan også være hensiktsmessig med noe hyppigere kontroller gjennom svangerskapet hos førstegangsfødende med aktiv AIP.

Porfyrisykdommer i Norge

Formålet med denne studien var å gi en oversikt over blant annet forekomst og sykdomsmanifestasjon ved porfyrisykdommer i Norge (Mykletun et al., 2014). Informasjon om alle pasienter registrert ved NAPOS frem til 2012 ble brukt til å estimere prevalens og insidens av porfyrisykdommene i Norge. Forekomst av symptomer, utløsende årsaker og oppfølgingsrutiner ble innhentet fra Norsk porfyriregister, som omfatter 70 % av norske personer registrert med porfyrisykdom ved NAPOS. Prevalensen av PCT og AIP var henholdsvis ca. 10:100 000 og 4:100 000. Total insidens for alle porfyrisykdommene var ca. 0,5 – 1:100 000 per år. Den diagnostiske forsinkelsen, dvs. tid fra symptomdebut til diagnose, var på 1 – 17 år, avhengig av porfyrisykdom. Det var stor variasjon i hvor hyppig pasienter med de forskjellige porfyrisykdommene gikk til kontroll hos lege. Prevalensen av AIP og PCT synes å være høyere i Norge enn i de fleste andre land. Data fra Norsk porfyriregister gjør det mulig å synliggjøre forskjeller i behandling og oppfølging av porfyripasienter og brukes til å initiere nødvendige tiltak.

 

 

Kontaktpersoner

Databehandlingsansvarlig

Helse Bergen HF

Hjemmeside

Informasjon om Norsk porfyriregister

Nasjonalt kompetansesenter for porfyrisykdommer (NAPOS)

Kontakt

Telefon: 55 97 31 70
Epost: porfyri@helse-bergen.no

Registerleder

Aasne K. Aarsand
aasne.aarsand@helse-bergen.no