Norsk porfyriregister

Norsk porfyriregister

Om registeret
Resultater
Kvalitetsforbedring
Forskning
Kontakt

Norsk porfyriregister ble opprettet i 2002 og er samlokalisert med Nasjonalt kompetansesenter for porfyrisykdommer (NAPOS), Avdeling for medisinsk biokjemi og farmakologi (MBF), Haukeland universitetssjukehus. Registeret er samtykkebasert.

Bakgrunn

Bakgrunnen for opprettelsen av registeret er manglende svar på en rekke sentrale spørsmål knyttet til porfyrisykdommer, både når det gjelder naturlig forløp, risikofaktorer for utvikling av symptomatisk sykdom og langtidskomplikasjoner hos genetisk disponerte, samt optimal behandling og oppfølging. Mye av dagens kunnskap er basert på små datasett og usystematiske studier. Et register kan være et spesielt nyttig verktøy for å samle kvalitetsdata for sjeldne sykdommer hvor en liten gruppe pasienter er spredt over store geografiske områder.

Videre er en av de store utfordringene for pasienter med en sjelden diagnose som porfyrisykdom, mangel på kunnskap om sykdommene hos helsepersonell og i andre deler av tjeneste- og behandlingsapparatet. Dette fører til store ulikheter i oppfølging og behandling av pasienter med porfyrisykdom. Det er et stort potensial for kvalitetsforbedring når det gjelder dette, og Norsk porfyriregister er et viktig verktøy både i arbeidet med kvalitetsutvikling og forskning innen fagområdet. Det finnes per i dag ikke tilsvarende registre i andre land.

Formål

Det overordnede formålet for Norsk porfyriregister er å bidra til å bedre diagnostikk/utredning, behandling, oppfølging og forebygging av sykdom hos pasienter med porfyrisykdom eller personer som er genetisk disponert for porfyrisykdom. Registeret vil oppnå dette ved å registrere data kontinuerlig og prospektivt. Gjennom å registrere informasjon om sykdommene samt hvilken behandling og oppfølging pasientene mottar, er målet at registeropplysningene skal bidra til fortløpende læring og forbedring av kvaliteten på helsetjenester denne pasientgruppen mottar. Kvalitetsforbedringen tilstrebes ved å gi direkte tilbakemelding til behandlende leger og enkeltpasienter, samt gjennom publisering av funn fra registeret via ulike informasjonsformer ment for fagmiljø og registerdeltagere. Da porfyrisykdommene er sjeldne sykdommer, er et register et viktig hjelpemiddel for å samle et tilstrekkelig datamateriale.

Pasienter

Porfyri er en samlebetegnelse på en gruppe sjeldne sykdommer som i hovedsak er arvelige. Porfyrisykdommer kan være vanskelige å diagnostisere fordi helsepersonell er lite kjent med sykdommene, og fordi enkelte av diagnosene gir symptomer som ligner dem man finner ved en rekke andre, vanligere sykdommer.

Personer med følgende diagnoser inviteres til deltagelse i Norsk porfyriregister:

akutte porfyrisykdommer (også prediktivt testede):

  • akutt intermitterende porfyri (AIP)
  • porphyria variegata (PV)
  • hereditær koproporfyri (HCP)

ikke-akutte porfyrisykdommer:

  • porphyria cutanea tarda (PCT)
  • erytropoietisk protoporfyri (EPP)
Akutte  porfyrisykdommer

AIP, PV og HCP kan gi akutte anfall, som vanligvis arter seg i form av intense morfinkrevende magesmerter av flere dagers varighet, et varierende spekter av psykiske og nevrologiske symptomer inklusiv lammelser og krampeanfall, samt elektrolyttforstyrrelser. Akutte anfall kan blant annet utløses av mange vanlige legemidler, hormonelle endringer, lavt karbohydratinntak, samt psykisk og fysisk stress. Behandling innebærer vanligvis smertestillende legemidler, intravenøs glukose (sukker) og/eller hemarginat (legemiddel) ved det lokale sykehuset. Ved PV og HCP forekommer også hudsymptomer (samme type som ved PCT). Pasienter med akutte porfyrisykdommer har økt risiko for senkomplikasjoner som høyt blodtrykk, nyresvikt og primær leverkreft.

Sykdommene er arvelige, men ikke alle som har arvet en genfeil som disponerer for AIP, PV eller HCP blir syke. Derfor skiller registeret mellom to sykdomsstatuser:

  • pasienter som har eller har hatt symptomer på akutt porfyrisykdom, heretter kalt aktiv sykdom.
  • personer som ved DNA-testing er vist å være genetisk disponert for en akutt porfyrisykdom, men som ikke har hatt symptomer, heretter kalt genetisk disponert eller latent sykdom.
Ikke-akutte  porfyrisykdommer

PCT gir hudsymptomer i form av blemmer og sårbar hud på lyseksponerte områder og behandles vanligvis med gjentatte blodtappinger og/eller klorokin i tablettform. Pasientene diagnostiseres i de fleste tilfeller av hudlege.

EPP gir fra tidlige barneår intense smerter i huden etter kort tids soleksponering. Pasientene må forebygge symptomer ved å beskytte seg mot lys, og det finnes i praksis ingen spesifikk behandling. Noen EPP-pasienter kan få leversvikt.

Oversikt over deltagere i registeret

Deltagere i Norsk porfyriregister per 31.12.2019. Døde pasienter (149 personer) er ekskludert. 

Diagnose

Antall registrerte personer

Antall kvinner

Antall menn

Medianalder per 2019

(år)

PCT

507

267

240

68

AIP

235

133

102

53

EPP

43

24

19

37

PV

29

19

10

54

HCP

11

7

4

58

Totalt

825

450

375

64

Hvordan bidrar registeret til å bedre kvalitet?

Siden porfyrisykdommene er sjeldne og lite kjent, er det viktig at korrekt og hensiktsmessig informasjon om sykdommene og hvordan disse bør behandles og følges opp, er lett tilgjengelig. På nettsidene til NAPOS finnes all slik informasjon lett tilgjengelig. 

Norsk porfyriregister sender hvert år ut en registerpakke til deltagerne. Denne inneholder påminnelse om å gå til årlig kontroll, årlig pasientskjema og en legekontrollpakke. Deltagerne oppfordres til å ta med seg legekontrollpakken når de skal til legen sin for kontroll. Legekontrollpakken inneholder legekontrollskjema, sjekkliste for årlig kontroll, rekvisisjonsskjema og informasjon om prøvetaking og innsendelse av porfyriprøver. Legekontrollskjemaet, som skal sendes til registeret, er utformet slik at det fungerer som et verktøy for legen for å sikre at de anbefalte undersøkelsene og tiltakene for porfyridiagnosen pasienten har, blir utført.

Årlig kontroll & analyserte kontrollprøver

Ved sjeldne sykdommer vil helsepersonell ofte ikke ha detaljert kunnskap om hva som er riktig oppfølging av de forskjellige sykdommene. Tidligere undersøkelser fra Norsk porfyriregister viste at det var svært varierende hvordan pasienter ble fulgt opp med hensyn til sin porfyrisykdom. NAPOS utarbeidet derfor i 2010 detaljerte diagnosespesifikke anbefalinger for kontroll av de forskjellige porfyrisykdommene. Disse anbefalingene sendes til alle nydiagnostiserte pasienter og deres behandlende leger, og er tilgjengelige på NAPOS sin nettside www.napos.no.

Vi observerte likevel at andelen pasienter som gikk til årlig kontroll og som fikk utført anbefalte undersøkelser var lav. Som et tiltak for å øke denne andelen utviklet registeret i 2015 årlige skjema til rapportering fra både pasient og lege til deltagere med AIP, etterfulgt av PCT i 2016, PV og HCP i 2017 og EPP i 2018. Deltagerne får tilsendt et skjema de selv skal fylle ut, og et legekontrollskjema som de blir bedt om å ta med seg til legen. Legekontrollskjemaet er utformet slik at det blir et verktøy ved oppfølging av pasienter med porfyrisykdom, og inneholder informasjon om hvilke undersøkelser som bør inngå i kontrollen. I tillegg til legekontrollskjemaet får legen også tildelt NAPOS sin sjekkliste for kontroll for den aktuelle diagnosen og rekvisisjonsskjema for innsending av porfyriprøver. På denne måten kan spørreskjema som sendes ut fra Norsk porfyriregister bidra til at flere pasienter går til kontroll og at de undersøkelsene som skal utføres, blir gjort.

Registerdata har vist at andelen av PCT-pasienter som sendte inn urinprøve for kontroll av porfyrisykdommen økte fra 29 % i 2013 til 50 % i 2018. Vi så altså en endring etter at registeret i 2016 startet med å sende ut årlige skjema til pasientene. Når man fulgte de samme pasientene over hele tidsperioden, fant vi en signifikant økning (p<0.001) i antall som sendte inn kontrollprøver i perioden 2016-2018 (57 %) sammenlignet med 2013-2015 (36 %) etter oppstart av årlig skjema i 2016.

Registerdata har også vist at det for pasienter med aktiv AIP var en økning i andel som sendte inn urinprøve til kontroll i perioden etter oppstart av årlige skjema i 2015, fra 19 % i perioden 2013-2014 til 38 % i perioden 2015-2016. Økningen var signifikant (p<0.001), og tyder på at flere pasienter med aktiv AIP får analysert kontrollprøve, noe som er et viktig sammenligningsgrunnlag ved oppfølging og vurdering av eventuelle symptomer. 

Informasjonsspredning

Informasjonsspredning til både helsepersonell og pasienter er spesielt viktig for pasienter med sjeldne sykdommer. NAPOSten er en årlig nyhetsavis som tar utgangspunkt i data og resultater fra Norsk porfyriregister. Her sammenlignes de innrapporterte resultatene med NAPOS sine anbefalinger om behandling og oppfølging av de ulike porfyrisykdommene, med fokus på forbedringsområder. Denne sendes til alle registerdeltagere og deres oppfølgende leger.

Individuelle pasientrettede tiltak

Registeret følger fortløpende med på om registerdeltagere med PCT får startet behandling. Alle PCT- pasienter får 1,5 år etter diagnosetidspunktet tilsendt et skjema med spørsmål om symptomer og behandling. Dersom de på dette tidspunktet rapporterer at de ikke har fått startet opp med behandling, kontakter NAPOS pasientens lege.

Registeret undersøker fortløpende opplysninger om legemiddelbruk på spørreskjemaer som mottas fra pasienter med akutte porfyrisykdommer (AIP, PV, HCP). Dersom pasienten bruker legemidler som kan utløse anfall blir dette vurdert av farmasøyt ved NAPOS. Farmasøyten gir ved behov en direkte tilbakemelding til pasienten og/eller pasientens lege slik at de kan vurdere å endre legemiddelbruken.

 

Forskning

Pågående forskning

Langtidssykemelding og uførepensjon ved PCT

NAPOS gjennomfører for tiden en studie som undersøker langtidssykemelding og uførepensjon hos personer med porphyria cutanea tarda (PCT). Studien sammenligner personer med PCT med den generelle befolkningen med samme alder kjønn og utdanningsnivå, og vil gi en verdifull innsikt i langtidseffektene av det å leve med PCT. Prosjektet bruker data fra Norsk porfyriregister sammen med data fra Forløpsdatabasen-Trygd (FD-Trygd) og Dødsårsaksregisteret. Studien er finansiert av Nasjonal kompetansetjeneste for sjeldne diagnoser (NKSD).

Nyere publiserte forskningsartikler

PCT og helserelatert livskvalitet

Det finnes lite kunnskap om hvilken påvirkning PCT har på livskvalitet. I denne studien ble det sett nærmere på sammenhengen mellom symptomer, helserelatert livskvalitet og utskillelse av biologiske markører (Andersen et al., 2020). Studien tok i bruk pasientrapporterte opplysninger fra Norsk porfyriregister som ble samlet inn i perioden desember 2013 til 2015. Totalt 61 deltakere med nydiagnostisert PCT ble inkludert. 

Resultater fra studien viste blant annet at det å ha flere PCT-relaterte symptomer var forbundet med lavere livskvalitet. Mange av deltagerne rapporterte å være plaget av kløe, et symptom som ofte ikke er med i beskrivelsen av PCT. De som ikke hadde startet behandling for PCT da spørreskjemaet ble utfylt, oppga lavere livskvalitet enn de som hadde startet behandling. Kvinner rapporterte flere symptomer enn menn, selv om det tok kortere tid fra symptomene oppsto til de oppsøkte lege.

Det er viktig å komme raskt i gang med behandling etter at en PCT-diagnose er gitt, fordi symptomene kan ha en negativ innvirkning på livskvalitet. I tillegg er det viktig å gå til årlig kontroll slik at man kan starte forebyggende behandling før tilbakefall av PCT-symptomer.

Langtidssykemelding og uførepensjon ved akutt porfyrisykdom

For å undersøke om som personer med akutt porfyrisykdom hadde høyere sannsynlighet for å ha langtidssykemeldinger og uførepensjon, ble data fra Norsk porfyriregister koblet med data fra NAV, Skatteetaten og Statistisk sentralbyrå. 

Resultatene viste at personer med akutt porfyrisykdom hadde økt sannsynlighet for langvarig sykefravær og uførepensjon sammenlignet med den generelle norske befolkningen, i en betydelig lavere alder (Baravelli et al. 2020). Risikoen var størst hos personer som hadde vært innlagt på sykehus minst en gang på grunn av et akutt porfyrianfall. Det ble ikke funnet noen økt risiko hos personer som var genetisk disponert for akutt porfyrisykdom, og som rapporterte at de aldri hadde hatt symptomer på akutt porfyrisykdom. Resultatene indikerer at akutt porfyrisykdom kan for enkelte medføre en stor funksjonsnedsettelse som påvirker dagliglivet i betydelig grad. 

Kreftrisiko hos PCT-pasienter

Tidligere studier har indikert at personer med PCT har noe økt risiko for primær leverkreft, men mange risikofaktorer for PCT, som for eksempel ubehandlet hemokromatose, hepatitt og høyt alkoholinntak, er også kjente utløsende faktorer for leverkreft. Det har derfor vært uavklart om økt forekomst av leverkreft skyldes PCT i seg selv, eller andre risikofaktorer som kan gi både PCT og leverkreft. Forskere ved NAPOS har undersøkt dette ved å koble data fra Norsk porfyriregister med Kreftregisteret og Dødsårsaksregisteret (Baravelli et al., 2019).

Resultatene viste at primær leverkreft forekommer hyppigere hos personer med PCT sammenlignet med den generelle befolkningen, men at risikoen er svært lav. Det er derfor ikke grunn til aktiv overvåkning av lever basert på en PCT-diagnose alene. Personer med PCT kan likevel ha andre risikofaktorer, som kronisk leversykdom og høyt alkoholforbruk, som gjør at de må følges opp på grunn av dette. Studien fant også at personer med sporadisk PCT hadde noe økt risiko for tidlig død sammenlignet med den generelle befolkningen. Årsaken til dette er sannsynligvis knyttet til livsstil.

Tidligere forskningsprosjekter

Leverkreft som langtidskomplikasjon ved akutte porfyrisykdommer (AIP/PV/HCP)

Flere studier har vist at det er en sammenheng mellom primær leverkreft og akutte porfyrisykdommer. Vi har undersøkt dette i Norge, ved at opplysninger fra Norsk porfyriregister ble koblet mot data fra Kreftregisteret, Dødsårsaksregisteret og Statistisk Sentralbyrå (Baravelli et al., 2017). Resultatene viste at AIP-pasienter har en betydelig økt risiko for leverkreft (100- 150 ganger økt risiko) sammenlignet med befolkningen generelt, spesielt i gruppen over 50 år. Funnet i studien førte til en endring av retningslinjene for oppfølging av pasienter med akutte porfyrisykdommer (AIP, PV og HCP), der det nå anbefales bildeundersøkelse av lever to ganger årlig for pasienter med AIP, PV eller HCP som er over 50 år. 

Svangerskapskomplikasjoner ved akutte porfyrisykdommer

Opplysninger fra Norsk porfyriregister ble koblet med opplysninger fra Medisinsk fødselsregister, som har registrert alle fødsler i Norge siden 1967 (Tollånes et al., 2011). På denne måten kunne man undersøke om porfyrisykdom kan påvirke svangerskap og fødsel. Resultatene viste at kvinner med porfyrisykdommene PCT, AIP, PV og HCP ikke har noen økt risiko for vanlige svangerskapskomplikasjoner som svangerskapsforgiftning, fødsel med keisersnitt, lav fødselsvekt, for tidlig fødsel eller medfødte misdannelser. Det kan imidlertid se ut til at førstegangsfødende med akutt porfyrisykdom (i dette tilfellet AIP eller PV) og kvinner med den arvelige formen for PCT (familiær PCT) har en noe større risiko for dødfødsel, eller for at barnet dør i løpet av de første syv dagene etter fødsel, enn den generelle norske befolkningen. I lys av disse funnene anbefaler NAPOS at kvinner med kjent porfyrisykdom blir henvist til en spesialist i fødselshjelp (gynekolog) for vurdering i løpet av svangerskapet, slik at optimal oppfølging for den enkelte kan sikres. Det kan også være hensiktsmessig med noe hyppigere kontroller gjennom svangerskapet hos førstegangsfødende med aktiv AIP.

Porfyrisykdommer i Norge

Formålet med denne studien var å gi en oversikt over blant annet forekomst og sykdomsmanifestasjon ved porfyrisykdommer i Norge (Mykletun et al., 2014). Informasjon om alle pasienter registrert ved NAPOS frem til 2012 ble brukt til å estimere prevalens og insidens av porfyrisykdommene i Norge. Forekomst av symptomer, utløsende årsaker og oppfølgingsrutiner ble innhentet fra Norsk porfyriregister, som omfatter 70 % av norske personer registrert med porfyrisykdom ved NAPOS. Prevalensen av PCT og AIP var henholdsvis ca. 10:100 000 og 4:100 000. Total insidens for alle porfyrisykdommene var ca. 0,5 – 1:100 000 per år. Den diagnostiske forsinkelsen, dvs. tid fra symptomdebut til diagnose, var på 1 – 17 år, avhengig av porfyrisykdom. Det var stor variasjon i hvor hyppig pasienter med de forskjellige porfyrisykdommene gikk til kontroll hos lege. Prevalensen av AIP og PCT synes å være høyere i Norge enn i de fleste andre land. Data fra Norsk porfyriregister gjør det mulig å synliggjøre forskjeller i behandling og oppfølging av porfyripasienter og brukes til å initiere nødvendige tiltak.

 

 

Kontaktpersoner

Databehandlingsansvarlig

Helse Bergen HF

Hjemmeside

Informasjon om Norsk porfyriregister

Nasjonalt kompetansesenter for porfyrisykdommer (NAPOS)

Kontakt

Telefon: 55 97 31 70
Epost:porfyri@helse-bergen.no

Registerleder

Sverre Sandberg 
sverre.sandberg@uib.no