Norsk kvinnelig inkontinensregister

Norsk kvinnelig inkontinensregister

Om registeret
Resultater
Kvalitetsforbedring
Forskning
Kontakt

Norsk kvinnelig inkontinensregister (NKIR) ble etablert av overlege Sigurd Kulseng-Hanssen ved Bærum sykehus i 1998 for å bidra til økt kunnskap om utredning og kirurgisk behandling av kvinnelig urininkontinens og dokumentasjon av resultater etter forskjellige operasjonsmetoder.

Registeret innhenter subjektive og objektive data før og etter operasjon fra kvinner som opereres for urininkontinens. Avdelingene mottar en årlig rapport der avdelingens resultater sammenlignes med landsgjennomsnittet og der avdelingens egne operatørers resultater dokumenteres. 

Formål

NKIR har som formål å sikre kvaliteten på kvinnelig urininkontinenskirurgi ved norske sykehus. Målgruppen er kvinner som blir operert for urinlekkasje. NKIRs mål er at det enkelte sykehus skal få oversikt over egne resultater (ønskede og uønskede) og bruke informasjonen til forbedringsarbeid.

Nasjonale, aggregerte registerdata er referansen for det enkelte sykehus. Registeret har bred støtte i fagmiljøet. Informasjonen kommer pasientene til nytte i form av en bedre og mer oversiktlig helsetjeneste.

Pasienter

I følge den store norske EPICONT-studien, er omkring 6 prosent av den kvinnelige befolkning over 20 år betydelig plaget av anstrengelsesutløst urininkontinens (stressinkontinens). Noen kvinner lekker kun i forbindelse med anstrengelse, men mange lekker både ved anstrengelse og i forbindelse med sterk trang til å late vannet (urgencyinkontinens/overaktiv blære).

Rundt 2500 kvinner blir årlig operert for urinlekkasje ved offentlige sykehus i Norge.

Hva måler vi?

De viktigste subjektive kvalitetsmålene i NKIR er:

Prosentandelen kvinner som er «fornøyd» eller «veldig fornøyd» med inkontinensoperasjonen.

Pasientrapporterte symptomer registreres ved hjelp av et validert spørreskjema før operasjon og ved senere kontroller (6-12 mnd. og 3 år). Spørreskjemaet graderer pasientens plager og hjelper til med å kategorisere mekanismen bak pasientens urinlekkasje. 

De viktigste objektive kvalitetsmålene i NKIR er:

Antall gram lekkasje ved en provokasjonstest kalt stresstest (måles som vektøkning av et inkontinensbind etter 3 host og 20 splitthopp med 300 ml væske i urinblæren). 

Prosent pasienter som ikke lekker ved slik objektiv testing etter operasjon, og prosentandelen «veldig fornøyde» ved kontroll, kan egne seg som nasjonale kvalitetsindikatorer. 

Sykehus

Alle offentlige sykehus som utfører mer enn fem urininkontinensoperasjoner per år på kvinner i Norge, rapporterer til NKIR.

Betanien Sykehus er det første og hittil eneste private sykehuset som rapporterer til NKIR (fra 2016). Det er ønskelig at alle private sykehus og spesialister som utfører urininkontinensoperasjoner på kvinner i Norge, skal rapportere til NKIR på lik linje med offentlige sykehus.
 

Historie

Professor Ulf Ulmsten i Uppsala utviklet på 90-tallet en ny operasjon for urinlekkasje: Tensjonsfri vaginal tape operasjon (TVT). I 1998-2000 reiste overlegene Sigurd Kulseng-Hanssen, Hjalmar Schiøtz og professor Jan Martin Maltau rundt og lærte norske kolleger hvordan de skulle utføre operasjonen. Fordi langtidsresultatene etter denne operasjonen var ukjente, ønsket man å kunne dokumentere kort- og langtidsresultater av operasjonen. En gruppe norske gynekologer (Norsk Urogynekologisk Gruppe – NUGG) under ledelse av Sigurd Kulseng-Hanssen og Ellen Borstad ble derfor enige om å opprette et register. Kollegene i Norge var villige til å registrere data før og etter operasjonen på betingelse av at det ikke skulle være flere spørsmål å registrere enn det var plass til på to A4-sider. 

Et spørreskjema ble utviklet og validert og data ble i starten skannet inn i en database fra papirskjemaer. Å skanne skjemaer var arbeidskrevende og hadde lav presisjon. Sivilingeniøren Tomislav Dimoski utviklet i 2002 et Accessbasert dataprogram som alle deltagende avdelinger hadde tilgang til på sin lokale avdeling. 

Data ble årlig sendt fra avdelingene til den nasjonale databasen i avidentifisert form, hvoretter Sigurd Kulseng-Hanssen laget en rapport som gjorde det mulig for avdelingene å sammenligne eget kvalitetsnivå med andre avdelingers kvalitetsnivå og der hver operatør kunne studere egne resultater og sammenligne med resultater til andre operatører på samme avdeling og nasjonalt. 

I 2010 ble databasen flyttet til Oslo Universitetssykehus og navnet ble endret fra NUGG-registeret til Norsk Kvinnelig Inkontinensregister (NKIR).  Registeret ble ledet av et styre bestående av styreleder Kulseng-Hanssen, OUS-representant og lege Rune Svenningsen samt to leger fra Norsk Urogynekologisk Gruppe (Ellen Borstad og Kari Western).

I 2013 ble registeret godkjent som et nasjonalt kvalitetsregister. Etter iherdig innsats fra Tomislav Dimoski har NKIR registeret etter hvert oppnådd en dekningsgrad på 99,4 %, og i 2018 ble Norsk kvinnelig inkontinensregister erklært å være i fjerde og høyeste kvalitetsgrad. 

Per 2020 rapporterer 39 gynekologiske avdelinger sine resultater til registeret.
 


 

Hvordan bidrar registeret til bedre kvalitet?

Avdelingene mottar en gang årlig en rapport der avdelingens resultater sammenlignes med landsgjennomsnittet og der egne operatørers resultater dokumenteres. 

Eksempler: Registeret anbefaler nå operativ justering av for stramt bånd (åpen kirurgisk tøyning) fremfor kateterisering og klipping av båndet de første dagene etter kirurgi basert på en forskningsstudie utført på NKIR-data av Rimstad Moksnes publisert i 2017.  Videre har ytterligere 4 kvalitetsforbedrende prosjekter blitt ferdigstilt siste år og 1 er under publikasjon: 

Schiøtz og medarbeidere har med data fra NKIR-registeret vist det at det ikke er vesentlige forskjeller i operasjonsresultat ved de syntetiske TVT slyngene (implantater) benyttet på norske sykehus i dag.  

Dyrkorn og medarbeidere har brukt data fra både NKIR og Medisinsk Fødselsregister og vist at fødsler etter slyngeoperasjoner hos de fleste går bra uavhengig av forløsningsmetode, men kan hos noen gi raskere tilbakefall av lekkasjeplagene. 

Dyrkorn og medarbeider har også validert 10 utvalgte kjernevariabler i NKIR og funnet at registeret har svært høy nøyaktighet i sine registrerte data. Dette faktum i tillegg til NKIRs høye dekningsgrad er en svært viktig forutsetning for å kunne bruke de registrerte dataene til kvalitetsforbedring og forskning i henhold til registerets formål. Resultatene planlegges publisert i et internasjonalt medisinsk tidsskrift. 

Kari Western ved Sykehuset Østfold har validert komplikasjonsregistreringen i NKIR ved Sykehuset Østfold. Hennes funn er viktige for andre sykehus som vil bedre sin datakvalitet for komplikasjonsregistrering.

Komplikasjoner som oppstår under operasjonen, blir vanligvis godt dokumentert i registeret, men komplikasjoner som oppstår noen tid etter inkontinensinngrepet, har vist seg å bli mangelfullt registrert i kvalitetsregisteret. Høsten 2019 gjennomførte alle avdelinger i Helse Midt-Norge datakvalitetsprosjekt: «VALIDERING AV KOMPLIKASJONER I HELSE MIDT-NORGE FOR OPERASJONER UTFØRT I 2017-2019». Hovedfunn offentligjøres i 2020.

Svenningsen og medarbeidere har benyttet NKIR registerdata til å undersøke nytten av forebyggende antibiotika ved urininkontinensoperasjoner med implantering av syntetiske slynger. Dette har man kunnet gjøre ved å sammenlikne NKIR resultater fra sykehus som rutinemessig benytter antibiotika med sykehus de som ikke benytter dette rutinemessig. I denne forskningsstudien har man undersøkt både infeksjonsforekomst og andre uheldige effekter av slyngen. 

Følgende dokumenter legges med som lenker:

Forskning

Sentrale forskningsresultater

  1. Utvikling og validering av et spørreskjema (NKIR-skjemaet)- fullført
  2. Sammenligning av operasjonsresultater hos pasienter operert med TVT, TVT-O og TOT som operasjonsmetode - fullført
  3. Reproduserbarhet av stresstest for å vurdere stressinkontinens - fullført
  4. Hvor ofte forårsaker kontraksjon av blæren lekkasje når man utfører stresstest hos stress- og urgencyinkontinente kvinner? - fullført
  5. Operasjonsresultater 10 år etter urininkontinensoperasjoner - fullført
  6. Risikofaktorer for mislykket operasjon 10 år etter inkontinensoperasjon - fullført
  7. Verdi av forskjellige stresstester for å påvise stressinkontinens - fullført
  8. Operativ justering av båndet hos pasienter med urinretensjon etter inkontinensoperasjon - fullført
  9. Resultat etter inkontinensoperasjon hos kvinner med lavt urinrørstrykk - fullført
  10. Forskjellige resultater etter inkontinensoperasjon hos unge, middelaldrende og eldre kvinner – fullført
  11. Hvordan graviditeter etter TVT operasjoner kan påvirke operasjonsresultatet – fullført
  12. Operasjonsresultat ved ulike typer retropubiske TVT-bånd – fullført
  13. Er forebyggende antibiotika nødvendig ved operasjon med syntetisk slynge? – pågår
  14. Hvilke metoder bør velges ved reoperasjon grunnet et mislykket operasjonsresultat – pågår
     

Vitenskapelige arbeider

  1. Kulseng-Hanssen S, Borstad E. The development of a questionnaire to measure the severity of symptoms and the quality of life before and after surgery for stress incontinence. BJOG 2003; 110(11): 983-8. 
  2. Kulseng-Hanssen S. The development of a national database of the results of surgery for urinary incontinence in women. BJOG 2003; 110(11): 975-82. 
  3. Kulseng-Hanssen S, Husby H, Schiotz HA. The tension free vaginal tape operation for women with mixed incontinence: Do preoperative variables predict the outcome? Neurourol Urodyn 2007; 26(1): 115-21; discussion 122. 
  4. Kulseng-Hanssen S, Husby H, Schiøtz HA. Follow-up of TVT operations in 1,113 women with mixed urinary incontinence at 7 and 38 months. Int Urogynecol J Pelvic Floor Dysfunct 2008; 19(3): 391-396. 
  5. Dyrkorn OA, Kulseng-Hanssen S, Sandvik L. TVT compared with TVT-O and TOT: results from the Norwegian National Incontinence Registry. Int Urogynecol J 2010; 21(11): 1321-6. 
  6. Berild GH, Kulseng-Hanssen S. Reproducibility of a cough and jump stress test for the evaluation of urinary incontinence. Int Urogynecol J 2012; 23(10): 1449-53. 
  7. Kulseng-Hanssen S, Moe K, Schiøtz HA: How often does detrusor overactivity cause urinary leakage during a stress test in mixed incontinent women?  Int Urogynecol J 2013; 24(9): 1537-41. 
  8. Svenningsen R, Staff AC, Schiøtz HA, Western K, Sandvik L, Kulseng-Hanssen S. Risk factors for long-term failure of the retropubic tension-free vaginal tape procedure. Neurourol Urodyn. 2014; 33(7): 1140-6.
  9. Rimstad L, Larsen ES, Schiøtz HA, Kulseng-Hanssen S. Pad stress tests with increasing load for the diagnosis of stress urinary incontinence. Neurourol Urodyn 2014; 33(7): 1135-9. 
  10. Svenningsen R, Staff AC, Schiøtz HA, Western K, Kulseng-Hanssen S. Long-term follow-up of the retropubic tension-free vaginal tape procedure. Int Urogynecol J 2013; 24(8): 1271-8. 
  11. Moe K, Schiøtz HA, Kulseng-Hanssen S. Outcome of TVT operations in women with low maximum urethral closure pressure. 2017; 36(5): 1320-4. 
  12. Moksnes LR, Svenningsen R, Schiøtz HA, Moe K, Staff AC, Kulseng-Hanssen S. Sling mobilization in the management of urinary retention after mid-urethral sling surgery. Neurourol Urodyn 2017; 36(4): 1091-1096. 
  13. Engen M, Svenningsen R, Schiøtz HA, Kulseng-Hanssen S. Mid-urethral slings in young, middle-aged and older women. Neurourol Urodyn 2018; 37(8): 2578-2585
  14. Schiøtz HA, Svenningsen R, Kulseng-Hanssen S. Comparison of retropubic midurethral slings in the treatment of female stress urinary incontinence.  Int Urogynecol J. 2020 Apr;31(4):711-716
  15. Dyrkorn OA, Staff AC, Schiøtz HA, Kulseng-Hanssen S, Svenningsen R. Childbirth after mid-urethral sling surgery - long-term complications and effects on urinary incontinence.  Int Urogynecol J. 2020 Mar;31(3):485-492
  16. Dyrkorn OA, Staff AC, Kulseng-Hanssen S, Dimoski T, Svenningsen R. The Completeness and Accuracy of the Norwegian Female Incontinence Registry. Submitted Acta Obstetricia et Gynecologica
  17. Svenningsen R, Kulseng-Hanssen S, Kråkenes EBC, Schiøtz HA. Is antibiotic prophylaxis necessary in mid-urethral sling surgery? Akseptert Int Urogynecol J 2020;


Artiklene 8 og 10 inngår i Rune Svenningsens doktorgradsavhandling som ble forsvart 14.5.2014.

Artikkel 15 og 16 planlegges som del av Ole A Dyrkorns doktorgradsavhandling.
 

 

 

Kontaktpersoner

Databehandlingsansvarlig
Oslo universitetssykehus HF

Hjemmeside: NKIR

Kontaktpersoner
Rune Svenningsen
Faglig leder
Mobil: 91 63 13 37
runsve@ous-hf.no 

Tomislav Dimoski
Daglig leder
Mobil: 97 53 50 76
tomdim@ous-hf.no