Standardisert opplæring

De personene som skal kvalitetssikre og legge inn data i de lokale registrene, kalles registrarer. Alle registrarer gjennomgår opplæring og får deretter tilgang til å legge data inn i den web-baserte innrapporteringsløsningen MRS. I løpet av 2020 ble opplæringen tilpasset digital e-læring, ettersom det ikke var mulig å ha fysiske møter. Opplæringen består nå av web-basert undervisning og videoer med kontrollspørsmål på nett. 

Opplæringsdagen for nye registrarer har følgende agenda:

• Hva er hjertestans
• Lover og forskrifter relevante for Hjertestansregisteret
• MRS som teknisk plattform
• Innhenting av data 
• Uthenting av data 
• Endringer av datapunkter 
• Casetrening med bruk av definisjonskatalog

I tillegg til opplæring av alle nye arrangeres det en årlig samling. Fokus for denne dagen er å sikre lik forståelse av hva som skal registreres, og hvordan dette best kan gjøres. 

Registrarsamlingene har følgende innhold:

• Oppdateringer fra registeret inkludert statistikk
• Forskning fra registeret
• Faglig foredrag
• Kvalitetsindikator resultater
• Hvordan finne alle pasientene
• Definisjonskatalog og innrapportering 
• Gruppearbeid med casetrening 
   

Andel pasienter som får angiografi 

Internasjonale retningslinjer for behandling av hjertestanspasienten som har fått tilbake egen hjerterytme er at denne pasientgruppen tilbys behandling som kan gjenåpne blodårer rundt hjerte som er tette dersom det er dette som er årsaken til hjertestans. Denne behandlingen kan være medikamentell eller mekanisk utblokking av tette blodårer. Andel pasienter som tilbys denne behandlingen er svært lav, og det er startet et prosjekt som vil se på hvordan denne andelen kan økes.

HLR til ECMO

Etter en minimetode vurdering ble det på Oslo universitetssykehus i 2016 organisert et tilbud for ECMO resuscitering (hjerte-lungemaskin) for pasienter med refraktær hjertestans (tilbakevendende ventrikkelflimmer) av antatt kardial årsak. 

Hjertestansregisteret har utlevert data for hjertestans utenfor sykehus i Oslo og Akershus for perioden 2014-2019 for å evaluere denne behandlingen. Evalueringen ble gjennomført ved at man sammenlignet vedvarende ROSC (egen pulsgivende hjerterytme i minimum 20 min), overlevelse og CPC score (vurdering av hjernens funksjon etter hjertestans) mellom før- (2014-2015) og etter-gruppen (2016-2019). Resultatene har vært formidlet til ansatte i forbindelse med kurs, fagdager og interne møter. 

Resultatet er publisert i Alm-Kruse K, Sorensen G, Osbakk SA, Sunde K, Bendz B, Andersen GO, et al. «Outcome in refractory out-of-hospital cardiac arrest before and after implementation of an ECPR protocol» Resuscitation. 2021.

Bruk av hjertestarterregisteret

Det offentlige Hjertestarterregisteret www.113.no samler opplysninger om hjertestartere som eies av bedrifter og private utenfor helsevesenet.  Lanseringen ble gjort av Helseminister Bent Høie 3. april 2017, som en del av den nasjonale dugnaden: «Sammen redder vi liv». Målet er at Medisinsk nødtelefon 1-1-3 skal kunne henvise innringere til nærmeste utplasserte hjertestarter, dersom mer enn én førstehjelper er tilgjengelig ved en hendelse. Registeret er nå inne i kartverket på AMK-sentralene, slik at operatørene kan se posisjonen og få opp åpningstider og beskrivelse for tilgang til hjertestartere i kartet i sentralen (TransMed). 

En metode for å måle effekten av disse tiltakene er å se på hvor mange som har fått tilkoblet en hjertestarter før ambulansens ankomst, hvor mange pasienter som har fått støt av en hjertestarter og har puls når ambulansen kommer frem. I 2020 var det en kraftig nedgang i antall pasienter i denne gruppen og det antas at det skyldes pandemien og endringer i retningslinjer for aktivering av akutthjelpere.
 

Ambulanse

Et pilotprosjekt ble gjennomført i fire HF i 2018 og 2019 for å se på tilsynelatende lav forekomst av hjertestans i Helse Stavanger og Helse Bergen, og høy forekomst i Vestre Viken og Nordlandssykehuset.

Rapportert forekomst av hjertestans har økt i Helse Stavanger og Helse Bergen, og har holdt seg stabil i Nordlandssykehuset og Vestre Viken HF. Det er usikkert om økningen av antall rapporterte skyldes bedre rapportering, eller om prosjektet har påvirket antall pasienter ambulansetjenestene i Helse Bergen og Helse Stavanger starter HLR på. Antall pasienter som får tilbake egen hjerterytme har i Helse Bergen økt markant i løpet av de tre årene, mens antall overlevere i de tre andre helseforetakene er relativt stabil. 

Forekomst av pasienter som er behandlet av ambulansen i 2017, 2018, 2019 og 2020 i fire helseforetak som deltok i et prosjekt for kartlegging av forskjellig rapportert forekomst.

Forekomst av pasienter som får tilbake egen hjerterytme (ROSC) i 2017, 2018, 2019 og 2020 i fire helseforetak som deltok i et prosjekt for kartlegging av forskjellig rapportert forekomst.

Validering av historiske data

I 2020 ble det gjennomført en verifisering av historiske data fra perioden 2015 til og med 2019 med hovedfokus på datapunktene «HLR/defibrillering av ambulanse», «Vedvarende ROSC», «Status ved ankomst sykehus», «Overlevelse 24 timer» og «Overlevelse 30 dager». 

Mange skjemaer ble returnert til registrarene for korrigering av ukjente, feil eller manglende utfylte datafelt. Ved uttak av tilsvarende data etter gjennomgang, ble det funnet 32 nye hendelser og 66 nye pasienter som har overlevd hjertestans. 

Utlevering av data fra Norsk hjertestansregister

Det er utlevert data til følgende prosjekter i 2020 og 2021

Publikasjoner

Vitenskapelige publikasjoner i fagfellevurderte tidsskrifter: 

Tjelmeland IBM, Masterson S, Herlitz J, Wnent J, Bossaert L, Rosell-Ortiz F, et al. Description of Emergency Medical Services, treatment of cardiac arrest patients and cardiac arrest registries in Europe. Scand J Trauma Resusc Emerg Med. 2020;28:103.

Alm-Kruse K, Sorensen G, Osbakk SA, Sunde K, Bendz B, Andersen GO, et al. Outcome in refractory out-of-hospital cardiac arrest before and after implementation of an ECPR protocol. Resuscitation. 2021.

Tjelmeland IBM, Alm-Kruse K, Andersson LJ, Bratland S, Hafstad AK, Haug B, et al. Cardiac arrest as a reportable condition: a cohort study of the first 6 years of the Norwegian out-of-hospital cardiac arrest registry. BMJ Open. 2020;10:e038133.

Oving I, Masterson S, Tjelmeland IBM, Jonsson M, Semeraro F, Ringh M, et al. First-response treatment after out-of-hospital cardiac arrest: a survey of current practices across 29 countries in Europe. Scand J Trauma Resusc Emerg Med. 2019;27:112.

Grasner JT, Wnent J, Herlitz J, Perkins GD, Lefering R, Tjelmeland I, et al. Survival after out-of-hospital cardiac arrest in Europe - Results of the EuReCa TWO study. Resuscitation. 2020;148:218-26.

Kiguchi T, Okubo M, Nishiyama C, Maconochie I, Ong MEH, Kern KB, et al. Out-of-hospital cardiac arrest across the World: First report from the International Liaison Committee on Resuscitation (ILCOR). Resuscitation. 2020;152:39-49.

Brede JR, Kramer-Johansen J, Rehn M. A needs assessment of resuscitative endovascular balloon occlusion of the aorta (REBOA) in non-traumatic out-of-hospital cardiac arrest in Norway. BMC emergency medicine. 2020;20:28.