Norsk hjertestansregister

Norsk hjertestansregister

Om registeret
Resultater
Kvalitetsforbedring
Forskning
Kontakt

Plutselig hjertestans er en fryktet komplikasjon til akutt hjertesykdom, men kan også forårsakes av andre potensielt reversible tilstander. Allerede i 1991 ble det utviklet en definisjonskatalog for hjertestans utenfor sykehus [1], og katalogen ble oppkalt etter klosteret på Utstein utenfor Stavanger hvor det første og de viktigste møtene siden har vært avholdt [2, 3]. Resultatene av behandling av plutselig hjertestans er velegnet som kvalitetsindikator for hele ambulansetjenesten fordi overlevelse etter hjertestans er avhengig av at alle leddene i akuttkjeden må fungere optimalt, og fordi utfallet er lett å telle (overlever – død). 

Sammenligning av resultater og prosesser mellom tjenester er med på å stimulere til forbedringsarbeid som kommer pasientene til gode. Det er fortsatt elementer vi ikke forstår av årsakssammenhenger og hva som er den mest effektive behandlingen. Et nasjonalt register gir mulighet for en bedre forståelse av hva som forårsaker hjertestans, og hva den beste behandlingen er. 

Formål

Formålet med Norsk hjertestansregister er å monitorere kvaliten på helsehjelpen til personer som rammes av plutselig, uventet hjertestans. Opplysninger i registeret skal benyttes til kvalitetsforbedring. Registeret skal brukes til utvikling, styring og planlegging av helsetjenester rettet mot personer med hjertestans, overvåkning av nye tilfeller og forekomst i befolkningen. Registeret har også som mål at opplysningene skal bidra til forebyggende arbeid og forskning.

Pasienter

Alle pasienter som rammes av plutselig, uventet hjertestans inne  og utenfor sykehus i Norge, og der noen form for behandling startes av helsepersonell eller tilskuer, skal inkluderes i registeret. Dette innebærer at pasienter med hjertestans, der det ikke startes noen form for behandling av hverken tilskuer eller ambulansepersonell, ikke skal inkluderes. Med behandling menes basal eller avansert hjerte- lungeredning (HLR). Det er tilstrekkelig at noen har startet med brystkompresjoner for at pasienten skal inkluderes. Pasienter som har sirkulasjon når akuttmedisinsk personell ankommer, men som i følge tilskuer ikke hadde tegn på sirkulasjon på et tidligere tidspunkt, skal inkluderes. Utsteinmalen og retningslinjer fra Europeisk hjertestansregister danner grunnlaget for datasettet.

Hva måler vi

Antall helseforetak som rapporterer: Registeret mottar data fra alle helseforetak for hjertestans som skjer utenfor sykehus. 18 av 52 sykehus rapporterer i tillegg hjertestans som skjer på sykehus.

Antall hendelser som rapporteres: Målet er at alle helseforetak rapporterer innenfor antatt forekomst for hjertestans utenfor sykehus. På bakgrunn av internasjonal forskning er det beregnet at det bør rapporteres 50 +/- 10 hjertestans per 100 000 innbyggere per år.

HLR startet før ankomst ambulanse: Andel pasienter som får HLR før ankomst av ambulansen egner seg som en kvalitetsindikator, og registeret publiserer denne på Helsedirektoratets sider.

Tid ambulanse fremme på bestemmelsessted: Tidsintervallet fra nødsamtalen mottas på AMK-sentralen til ambulansen er fremme hos pasienten, er avgjørende for overlevelse etter hjertestans. Registeret presenterer median responstid med 10 og 90 percentiler.

Andel pasienter som får tilkoblet en hjertestarter før ankomst ambulanse: Av alle som fikk hjertestans utenfor sykehus var det 12 %  som fikk koblet på en hjertestarter før ambulansen ankom. 

Andel pasienter som får tilbake egen hjerterytme i mer enn 20 minutter (ROSC): Initielt vellykket gjenopplivning er en mye brukt kvalitetsindikator for prehospitale tjenester og måles her som at pasienten får tilbake egen pulsgivende hjerterytme i minst 20 minutter, eller frem til pasienten blir overlevert fra ambulansen til en annen del av helsetjenesten. 

Andel pasienter som overlever: Overlevelse etter hjertestans er en internasjonalt anerkjent kvalitetsindikator for de prehospitale tjenester. Dato for hendelse kobles opp mot overlevelse registrert i folkeregisteret etter 30 dager fra da hjertestansen inntraff.

Arbeidet med hjertestansregistrering på sykehus: Registeret startet arbeidet med registrering av hjertestans som skjer på sykehus i 2015. Målet for 2017 var å etablere en innrapporteringsløsning i MRS og starte arbeidet opp mot alle norske sykehus for å etablere lokale kvalitetsregistre. Innrapportering i MRS foreligger og 18 av 52 sykehus er i gang med registrering.

Sykehus

Alle sykehus i Norge som har ambulansetjeneste skal levere data for hjertestans utenfor sykehus. Dette innebærer at 18 av 19 norske helseforetak skal levere data. I 2017 leverte alle helseforetak data for hjertestans utenfor sykehus.

Figur 1: Dekningsgrad på institusjonsnivå (tilslutning) fra 2013 til 2017 for hjertestans utenfor sykehus.

Opptaksområder for ambulansetjenester som er grønne indikerer at det ble rapportert for hele året og oransje indikerer at det ble rapportert for deler av året.

 

For hjertestans som skjer inne på sykehus skal alle norske sykehus, både private og offentlige, levere data til Norsk hjertestansregister. Totalt 18 av 52 sykehus rapporterte hjertestans inne på sykehus i 2017.

Figur 2: Dekningsgrad på institusjonsnivå (tilslutning) i 2017 for hjertestans på sykehus. 

Opptaksområder for sykehus som er grønne indikerer at det ble rapportert for hele året og oransje indikerer at det ble rapportert for deler av året.

Tabell 1: Tilslutning av sykehus for rapportering av hjertestans inne på sykehus.

Grønt indikerer at det ble rapportert for hele året og oransje indikerer at det ble rapportert for deler av året 2017.


 

Hovedfunn
  • Alle sykehus leverer data for hjertestans utenfor sykehus
  • 29 av 50 sykehus leverer data for hjertestans på sykehus
  • Halvparten av alle pasienter som får hjertestans utenfor sykehus nås innen 9 minutter
Hvordan bidrar registeret til å bedre kvalitet?

Utplassering og bruk av hjertestartere basert på data om hjertestans

Utplassering av hjertestartere i Lørenskog kommune: Forespørsel fra Steffen Rosenberg, Kommunelege, Lørenskog kommune mottatt 22. januar 2019. Det er utlevert informasjon på anonymt aggregert nivå om antall hjertestans i Norge og i Lørenskog kommune. Informasjon som er oversendt er sted for hjertestans, alder og kjønn, første registrerte hjertestansrytme, andel som får ROSC og overlevelse til 30 dager. I tillegg er det gitt ut informasjon om antall hjertestartere allerede registrert i området, i tillegg til anbefalinger fra Norsk resuscitasjonsråd om utplassering og bruk av hjertestartere. 

Utplassering av hjertestartere i Fredrikstad: Sofie Danielsen og Ida Susanna Fattah jobber med å kartlegge hvordan de best kan plassere hjertestartere i Fredrikstad kommune basert på befolkning og utrykningstid for ambulanse. Det er utlevert informasjon på anonymt aggregert nivå om antall hjertestans i Norge og i Fredrikstad kommune. Informasjon som er oversendt er sted for hjertestans, alder og kjønn, første registrerte hjertestansrytme, andel som får ROSC og overlevelse til 30 dager. I tillegg er det gitt ut informasjon om antall hjertestartere allerede registrert i området.
 

Inklusjonskriterier i registeret 

Norsk hjertestansregister inkluderer kun pasienter der noen har initiert livreddende behandling. I internasjonale retningslinjer for registrering av hjertestans fra 2014 anbefales det at et hjertestansregister registrerer alle pasienter som ambulansen rykker ut til, og som har hjertestans bekreftet av ambulansen. Dette inkluderer også alle pasienter som ikke får HLR og som vurderes som døde ved ambulansens ankomst. Registeret har besluttet å endre inklusjonskriteriene slik at det samsvarer med internasjonale anbefalinger. For hjertestans utenfor sykehus vil alle pasienter som er tilsett av ambulanse inkluderes. Endringer vil tre i kraft først fra 01.01.2021.

Andel pasienter som får angiografi i løpet av oppholdet

Internasjonale retningslinjer for behandling av hjertestanspasienten som har fått tilbake egen hjerterytme er at denne pasientgruppen tilbys behandling som kan gjenåpne blodårer rundt hjerte som er tette dersom det er dette som er årsaken til hjertestans. Denne behandlingen kan være medikamentell eller mekanisk utblokking av tette blodårer. Andel pasienter som tilbys denne behandlingen var i 2018 og 2019 svært lav, og det arbeides for tiden med en protokoll for gjennomføring av et prosjekt.

Tid til gjenkjent hjertestans og tid til oppstart av telefonveiledet HLR

Basert på resultater publisert i årsrapporten for 2018, og prosjekt i AMK Oslo (se kapittel 6.9), er det initiert flere prosjekt i flere AMK sentraler i Norge. Mye av dette arbeidet er samlet inn under Helsedirektoratets prosjekt «Sammen redder vi liv». Forskjeller i tid fra henvendelse mottatt AMK til gjenkjent hjertestans og tid til oppstart telefonveiledning er i 2019 identifisert som forbedringsområder, og inkluderes som måltall i «Sammen redder vi liv» dugnaden. 

HLR til ECMO

Etter en minimetodevudering ble det på Oslo universitetssykehus i 2016 organisert et tilbud for ECMO resuscitering (ECPR) for pasienter med refraktær hjertestans av antatt kardial årsak. Hjertestansregisteret har utlevert data for prehospitale hjertestans i Oslo og Akershus for perioden 2014-2019 for å evaluere denne behandlingen. Evalueringen ble gjennomført ved at man sammenlignet grad av vedvarende ROSC, overlevelse og CPC score mellom før- (2014-2015) og ettergruppen (2016-2019). Resultatene har vært formidlet til ansatte i forbindelse med kurs, fagdager og interne møter. Yrkesgrupper som har fått informasjon har vært anestesileger, luftambulanse-ansatte, kardiologer, registrarer i Norsk hjertestansregister og i andre relevante registre, og intensivsykepleiere.

Resultatene skal publiseres i en egen artikkel, og alle involverte parter er blitt oppfordret til å videreføre prosessen for å bedre kvaliteten på behandlingen til denne gruppen basert på funnene.

Andel pasienter som får telefonveiledet HLR

Tidlig igangsetting av HLR og bruk av en hjertestarter hos pasienter med hjertestans er et av tiltakene som er bevist å redde flere liv. I årsrapporten for 2018 ble det identifisert at Nordlandssykehuset, Helgelandssykehuset, Møre og Romsdal, Helse Bergen, Helse Fonna og Vestre Viken alle hadde under 50% av pasientene som fikk denne behandlingen. Et prosjekt ble igangsatt for å få egne registrarer i AMK som kunne igangsette lokal kvalitetsforbedring. Prosjektet pågår fortsatt, men foreløpige resultater viser oppgang i flere helseforetak. 

HF

Andel telefonveiledet HLR i 2018

Andel telefonveiledet HLR i 2019

Nordlandssykehuset

28%

64%

Helgelandssykehuset

45%

23%

Møre og Romsdal

33%

33%

Helse Bergen

9%

79%

Helse Fonna

37%

48%

Vestre Viken

44%

71%

Kvalitetsforbedring i AMK Oslo ved lydloggjennomgang 

Helsedirektoratet har initiert en nasjonal dugnad for å redde flere liv i den akuttmedisinske kjede i Norge (Sammen redder vi liv). Et av satsningsområdene er kvalitet ved AMK og håndteringen av 1-1-3-samtaler, og et av virkemidlene er gjennomgang av lydlogger, spesielt fra innkommende nødsamtaler på113. Gjennomgangen av lydloggene startet i 2019, og resultatene brukes både til tilbakemeldinger til AMK-operatører for intern kvalitetsforbedring og for forbedret rapportering til Norsk hjertestansregister. 

Bruk av Hjertestarterregisteret

Det offentlige Hjertestarterregisteret www.113.no samler opplysninger om hjertestartere som eies av bedrifter og private utenfor helsevesenet.  Lanseringen ble gjort av Helseminister Bent Høie 3. april 2017, som en del av den nasjonale dugnaden: ”Sammen redder vi liv”.

Målet er at Medisinsk nødtelefon 1-1-3 skal kunne henvise innringere til nærmeste utplasserte hjertestarter, dersom mer enn én førstehjelper er tilgjengelig ved en hendelse.  Registeret er nå inne i kartverket på AMK-sentralene, slik at operatørene kan se posisjonen og få opp åpningstider og beskrivelse for tilgang til hjertestartere i kartet i sentralen (TransMed). I forbindelse med kvalitetsforbedringsprosjektet i AMK Oslo med lydlogggjennomgang er det også samlet inn data i forhold til henvisning til nærmeste hjertestarter basert på Hjertestarterregisteret. 

En metode for å måle effekten av disse tiltakene er å se på hvor mange som har fått tilkoblet en hjertestarter før ambulansens ankomst, og hvor mange pasienter som har fått støt av en hjertestarter og har puls når ambulansen kommer frem. 

Ambulanse

Et pilotprosjekt ble gjennomført i fire helseforetak i 2018 og 2019. Bakgrunnen for prosjektet var lav forekomst i Helse Stavanger og Helse Bergen, og høy forekomst i Vestre Viken og Nordlandssykehuset. Se kapittel 5.2.1. Rapportert forekomst av hjertestans har økt i Helse Stavanger og Helse Bergen, og har holdt seg stabil i Nordlandssykehuset og Vestre Viken HF. Det er usikkert om økningen av antall rapporterte skyldes bedre rapportering, eller om prosjektet har påvirket antall pasienter ambulansetjenestene i Helse Bergen og Helse Stavanger starter HLR på. Antall pasienter som får tilbake egen hjerterytme har i Helse Bergen har økt markant i løpet av de tre årene, mens antall overlevere i de tre andre helseforetakene er relativt stabil. 

[[{"fid":"4211","view_mode":"default","fields":{"format":"default","field_photo_credit[und][0][value]":"","field_caption[und][0][value]":"","field_file_image_alt_text[und][0][value]":false,"field_file_image_title_text[und][0][value]":false},"type":"media","field_deltas":{"5":{"format":"default","field_photo_credit[und][0][value]":"","field_caption[und][0][value]":"","field_file_image_alt_text[und][0][value]":false,"field_file_image_title_text[und][0][value]":false}},"attributes":{"style":"height: 386px; width: 650px;","class":"media-element file-default","data-delta":"5"}}]]


 

Forskning

 Det er for tiden tre PhD studenter som bruker registerdata i sine prosjekter:

  • Hjertestans relatert til fysisk aktivitet og idrett i Norge, kandidat Cecilie Isern, hovedveileder Hilde Moseby Berge
  • Forekomst, behandling og overlevelse etter hjertestans i Norge, kandidat Kristin Alm-Kruse, hovedveielder Jo Kramer-Johansen
  • Norsk hjertestansregister, utvikling or resultater, kandidat Ingvild Tjelmeland, hovedveileder Jo Kramer-Johansen

I tillegg er det utlevert data til et mastergradsprosjekt: Hjertestans på sykehjem, anonyme data, mastergrad, Astrid Harring, og anonyme data til et forskningsprosjekt på REBOA, PhD grad, Marius Rehn.

Utlevering av data fra Norsk hjertestansregister

Figur 41: Utlevering av data fra Norsk hjertestansregister for årene 2018 og 2019.

Prosjekt

Søker

Type data

Dato utlevert

HKR nummer

Kvalitetsindikatorer

Helsedirektoratet

Anonyme

01.02.2018

 

EuReCa 2

Ingvild Tjelmeland

anonyme

02.04.2018

 

Kvalitetsindikatorer

Helsedirektoratet

Anonyme

01.08.2018

 

Kvalitetsindikatorer

Helsedirektoratet

Anonyme

01.10.2018

 

Forekomst av HLR til hjertestans, kronikk i avis

Helge Myklebust

Anonyme

17.01.2019

 

RegStans studien

Kristin Alm-Kruse

Personidentifiserbare

21.01.2019

 

Hjertestans på sykehjem

Astrid Harring

Anonyme

22.01.2019

 

Undervisning Hjertestans hos barn

Ulf Ouchterlony

Anonyme

06.03.2019

 

Forekomst av hjertestans i Norge og Tyskland

Ingvild Tjelmeland

Anonyme

02.04.2019

 

Kvalitetsindikatorer

Helsedirektoratet

Anonyme

01.08.2019

 

Kvalitetsindikatorer

Helsedirektoratet

Anonyme

01.10.2019

 

Kvalitetsindikatorer

Helsedirektoratet

Anonyme

01.02.2019

 

Drukning

Helsedirektoratet

Anonyme

01.08.2019

HKR 19-0148

Lørenskog kommune

Steffen Rosenberg, Kommunelege, Lørenskog kommune

Anonyme

24.01.2019

HKR 19-0147

REBOA

Marius Rehn

Anonyme

25.11.2019

HKR 19-0149

Fredrikstad

Ida Susanna Fattah

Anonyme

09.12.2019

HKR 19-0150

Forekomst av hjertestans i Norge

Ingvild Tjelmelnad

Personidentifiserbare

01.02.2020

 

Publikasjoner

Artikler som inkluderer data fra Norsk hjertestansregister

Maurer H, Masterson S, Tjelmeland IB, Grasner JT, Lefering R, Bottiger BW, et al. When is a bystander not a bystander any more? A European survey. Resuscitation. 2019;136:78-84.

Oving I, Masterson S, Tjelmeland IBM, Jonsson M, Semeraro F, Ringh M, et al. First-response treatment after out-of-hospital cardiac arrest: a survey of current practices across 29 countries in Europe. Scand J Trauma Resusc Emerg Med. 2019;27(1):112.

Grasner JT, Wnent J, Herlitz J, Perkins GD, Lefering R, Tjelmeland I, et al. Survival after out-of-hospital cardiac arrest in Europe - Results of the EuReCa TWO study. Resuscitation. 2020;148:218-26.

Kiguchi T, Okubo M, Nishiyama C, Maconochie I, Ong MEH, Kern KB, et al. Out-of-hospital Cardiac Arrest across the World: First Report from the International Liaison Committee on Resuscitation (ILCOR). Resuscitation. 2020.

Brede JR, Kramer-Johansen J, Rehn M. A needs assessment of resuscitative endovascular balloon occlusion of the aorta (REBOA) in non-traumatic out-of-hospital cardiac arrest in Norway. BMC emergency medicine. 2020;20(1):28.
 

Muntlig presentasjon av abstract

Ingvild B.M. Tjelmeland, Karin Bakkelund, Camilla Hardeland, Knut Roar Johnsen, Kristine Mydske-Earl, Eirik Skogvoll, Jo Kramer-Johansen. How to find all out-of-hospital cardiac arrests in Norway. ERC conference, Bologna 2018.

Iris Oving, Siobhan Masterson, Ingvild Tjelmeland, Martin Jonsson, Federico Semeraro, Mattias Ringh, Anatolij Truhlar, Diana Cimpoesu, Fredrik Folke, Stefanie Beesems, Rudolph Koster, Hanno Tan, Marieke Blom. Inventory of first-response treatments after out-of-hospital cardiac arrest in Europe. ERC conference Ljubljana October 2019. 

Postere

Cecilie B. Isern, Ingvild B. M. Tjelmeland, Jo Kramer-Johansen, Eivind Berge, Hilde Moseby Berge. Is media search a reliable source when investigating the incidence of sports-related out-of-hospital cardiac arrest? ERC conference, Bologna 2018.

Ingvild B.M. Tjelmeland, Karin Bakkelund, Camilla Hardeland, Knut Roar Johnsen, Kristine Mydske-Earl, Jo Kramer-Johansen. Dekningsgradsprosjektet, Rapportert forekomst av hjertestans utenfor sykehus i Norge, Skandinavisk akuttmedisin 2018.

Kristin Alm-Kruse, Marta Ebbing, Ingvild B.M. Tjelmeland, Cecilie Isern, Gunnhild Forland, Rune Kvåle, Jo Kramer-Johansen. Helse- og kvalitetsregistre som grunnlag for forskning på hjertestans. Skandinavisk akuttmedisin 2018.

Ingvild B.M. Tjelmeland, Jo Kramer-Johansen, Kristine Mydske-Earl. Out-of-hospital Cardiac Arrest as a Reportable Disease in Norway. ERC conference, Bologna 2018. 

Ingvild B.M. Tjelmeland, Morten Larsen, Eirik Skogvoll and Jo Kramer-Johansen. What is the real incidence of out-of-hospital cardiac arrest (OHCA) in Norway. Resuscitation Science Symposium, Philadelphia November 2019.

Camilla Hardeland, Andreas Claesson, Stig Nikolaj Fasmer Blomberg, Fredrik Folke, Jacob Hollenberg, Jo Kramer-Johansen, Freddy K Lippert, Anette Nord, Anne Mette Nygaard, Theresa M. Olasveengen, Matthias Ringh, Leif Svensson, Thea Palsgaard Møller. Differences in out-of-hospital cardiac arrest emergency dispatch recognition and dispatcher assisted cpr instructions – a Scandinavian multicentre study. Resuscitation Vol. 142, e13, ERC conference, Ljubljana 2019.

Kontaktpersoner

Databehandlingsansvarlig
Nasjonalt folkehelseinstitutt

Databehandler
Oslo universitetssykehus HF

Hjemmeside
NAKOS

Postadresse:
Oslo universitetssykehus HF - Ullevål
Postboks 4956, Nydalen
0424 Oslo

Kontaktpersoner

Ingvild Tjelmeland
Leder for Norsk hjertestansregister
Mobiltelefon: 95801490
Mail: ingvild@nakos.no

Jo Kramer-Johansen
Fagansvarlig Norsk hjertestansregister
Mail: jo.kramer-johansen@medisin.uio.no

Jan Erik Nilsen
Daglig leder for Nasjonal kompetansetjeneste for prehospital akuttmedisin (NAKOS)
Telefon: 23027213
Mail: jen@nakos.no
 

 

Registerprotokoll