Norsk register for invasiv kardiologi (NORIC)

Norsk register for invasiv kardiologi (NORIC)

Om registeret
Resultater
Kvalitetsforbedring
Forskning
Kontakt

Norsk register for invasiv kardiologi (NORIC) er tilknyttet Nasjonalt register over hjerte- og karlidelser. NORIC registrerer opplysninger om pasienter som får utført undersøkelse og behandling av hjertesykdommer ved hjelp av tynne plastrør som føres inn til hjertet via blodårer på arm eller i lyske. I hovedsak gjelder dette prosedyrer som kransårerøntgen (koronar angiografi), utblokking av trange kransårer (PCI) og innsetting av ny hjerteklaff. Årlig utføres flere enn 30 000 slike prosedyrer.

Ni av landets sykehus utførte i 2019 kransårerøntgen og utblokking av trange kransårer. Ved fem av sykehusene ble det også utført kateterbasert hjerteklaffbehandling. Registreringen i NORIC gjelder prosedyrer for tilstander som kan ha stor betydning for pasientens helse, inkludert leveutsikter. Det er derfor viktig å undersøke kvaliteten på utredningen og den behandlingen som blir gitt, spesielt ved bruk av nye metoder. 

Formål 

Registerets overordnede mål er å bidra til økt kvalitet på den utredning og behandling som tilbys pasientgruppen som NORIC omfatter. Opplysninger i registeret skal kunne anvendes til forskning og danne grunnlag for å iverksette forebyggende tiltak. Registeret skal også være til hjelp for styring og planlegging av helsetjenesten til pasientene. 

Pasienter

Registeret inkluderer pasienter som utredes eller behandles ved hjelp av invasive kardiologiske prosedyrer. Dette omfatter i hovedsak pasienter med kjent eller mistenkt sykdom i blodårene som forsyner selve hjertemuskelen med blod, samt pasienter med sykdom eller skade i hjerteklaffene.

Pasienter som får utført invasive prosedyrer i kransårene (koronar angiografi og PCI) 

Koronar angiografi er en undersøkelse med røntgengjennomlysning der kontrast settes for å kartlegge eventuelle innsnevringer eller blokkeringer i hjertes kransårer. PCI omfatter utblokking av trange eller tette kransårer, ofte med innsetting av et sylinderformet nettingrør/stent. 

Hyppigste årsak til at pasienter kommer til denne type undersøkelse/behandling er hjerteinfarkt eller såkalt hjertekrampe (stabil eller ustabil angina pectoris).

Årlig utføres det flere enn 30 000 invasive koronare prosedyrer i Norge. Det er flere menn enn kvinner som får utført koronar angiografi og PCI, mens median alder for menn er noe lavere enn for kvinner ved prosedyretidspunktet 

 
Pasienter som får utført kateterbasert innsetting av aortaklaff – TAVI

Sykdom eller skade på hjerteklaffene kan forårsake trange klaffer eller lekkasje i disse og medføre sviktende hjertefunksjon. Aortastenose (trang aortaklaff) er den vanligste formen for klaffesykdom. Ubehandlet har sykdommen dårlig prognose. 

Utskifting av aortaklaffen kan gjøres enten ved åpen hjerteoperasjon eller ved en teknikk der en «sammentrykt» kunstig klaff av biologisk materiale føres inn i hjertet via et plastkateter (TAVI). Den nye klaffen ekspanderes og tvinger den ødelagte aortaklaffen til side. Inngrepet gjøres som oftest i lokalbedøvelse via innstikk i lysken. 

I 2019 ble det registrert flere enn 900 TAVI-prosedyrer. Antall prosedyrer av denne typen ser ut til å øke fra år til år. Pasientens alder ved klaffeimplantasjon er noe lavere hos menn enn hos kvinner. 

Link til pasienters rettigheter:
https://www.fhi.no/hn/helseregistre-og-registre/hjertekar/den-registrertes-rettigheter-i-hjer/

Hva måler vi?

Registerets kvalitetsindikatorer er i stor grad basert på anbefalinger gitt i europeiske retningslinjer. Kvalitetsmål omfatter bl.a. ventetid på utredning og behandling, prosedyrespesifikk metodebruk, overlevelse 30 dager etter prosedyre samt grad av komplett komplikasjonsregistrering i registeret.

 

 

Hvordan bidrar registeret til å bedre kvalitet?

Registreringsarbeidet på de ulike sykehusene har i seg selv bidratt til økt bevisstgjøring og fokus på kvaliteten på den utredning og behandling som tilbys de aktuelle pasientgruppene. Resultatformidling tilbake til de enkelte sykehusene har også gjort det mulig å sammenligne lokal klinisk praksis med sykehusene for øvrig. 

På bakgrunn av resultater fra registeret har det blitt identifisert behov for forbedringer på flere områder. Registeret har initiert kvalitetsforbedringsprosjekt ved to av sykehusene: 

  • Ved Haukeland universitetssjukehus ble det igangsatt et prosjekt for å kartlegge faktorer som påvirker ventetiden for pasienter med mistanke om en bestemt type hjerteinfarkt (NSTEMI). Det ble foretatt en gjennomgang av rutiner for henvisning og overflytting av pasienter og interne prioriteringer på avdelingen. Gjennomføring av ulike forbedringstiltak har ført til halvering av ventetiden. Siste året har det imidlertid blitt noe lengre ventetid for pasienter som overflyttes fra andre sykehus og det krever fortsatt innsats for å redusere ventetiden.
     
  • Ved Stavanger universitetssjukehus ble det igangsatt et prosjekt for å finne årsak til lav foreskrivingsfrekvens av anbefalt blodfortynnende behandling til pasienter etter utblokking av kransårene. Prosjektet førte til bedre registreringspraksis og mer presis journaldokumentasjon. Over 95 % av pasientene har nå dokumentert foreskriving av anbefalt blodfortynnende behandling. 
     
Forskning

Registeret har levert data til flere forskningsprosjekt som nå er i analyse eller publikasjonsfaser. NORIC er bl.a. involvert i et forskningsprosjekt der pasientrapporterte data inngår som en viktig del. Prosjektet omfatter pasienterfaringer når det gjelder kontinuiteten i behandlingskjeden fra innleggelse i sykehus til utskrivelse og tilbakeføring til primærhelsetjenesten. Et aspekt av dette er å se i hvilken grad pasientene følger behandlingsopplegget etter utskrivelse og finne eventuelle årsaker til at dette ikke blir gjort. Samarbeidet har så langt resultert i 4 publiserte artikler.  

Data fra registeret blir også brukt i en studie av overlevelse etter hjerteinfarkt. Studien utgår fra fagrådet for registeret, og to abstrakt er presentert på European Society of Cardiology henholdsvis i august 2019 og august 2020.

Kontaktpersoner

Databehandlingsansvarlig
Nasjonalt folkehelseinstitutt

Databehandler
Helse Bergen HF

Tlf. 55 97 22 20
E-post: noric@helse-bergen.no

Kontaktpersoner
Faglig leder
Svein Rotevatn
svein.rotevatn@helse-bergen.no

Daglig leder
Siren Hovland
siren.hovland@helse-bergen.no