Nasjonalt kvalitetsregister for prostatakreft

Nasjonalt kvalitetsregister for prostatakreft

Kontakt
Om registeret
Resultater
Kvalitetsforbedring
Forskning
Kontaktpersoner

Prostatakreftregisteret fikk nasjonal status i 2009 og har, siden oppstarten i 2004 og frem til utgangen av 2019, opplysninger om 76 963 prostatakreftpasienter.

Prostatakreftregisteret inneholder detaljert informasjon om alle pasienter som får prostatakreft; - det vil si at registeret får opplysninger om utredning, behandling og oppfølging av pasientene.

Kreftregisteret samarbeider tett med blant annet klinikere, helseforetak og patologilaboratorier for å skape legitimitet og forankring i de nasjonale kliniske miljøene i arbeidet med kvalitetsregistrene. Samarbeidet ivaretas ved at det opprettes referansegrupper for hvert kvalitetsregister med representanter fra ulike regioner og fagområdet. Referansegruppen sikrer tilgang til oppdatert medisinsk kunnskap for å underbygge kvalitetsregisterets kliniske relevans og styrke. 

Formål

Prostatakreftregisteret skal bidra til å styrke kvaliteten på helsehjelpen til pasienter med prostatakreft. Registeret skal også drive, fremme og gi grunnlag for forskning for å utvikle ny viten om kreftsykdommens årsaker, diagnose og sykdomsforløp, samt behandlingseffekter.

 

Hva måler vi?

Referansegruppen har i samarbeid med Kreftregisteret definert 5 kvalitetsmål innen behandling av prostatakreft. I tillegg er det definert 3 kvalitetsmål som omhandler registerets datakvalitet. Kvalitetsmålene er i stod grad basert på nasjonale og europeiske anbefalinger/retningslinjer:

 

Måloppnåelse

Kvalitetsmål for datakvalitet:

Høy

Moderat

kiA. Dekningsgrad: utredningsmelding

≥ 80 %

≥ 60 %

kiB. Dekningsgrad: kirurgimeldinger

≥ 80 %

≥ 60 %

kiC. Dekningsgrad: strålemeldinger

≥ 80 %

≥ 60 %

 

Måloppnåelse

Kvalitetsmål for behandling:

Høy

Moderat

kiD. Andel lavrisikopasienter som er radikalt behandlet

≤ 20 %

-

kiE. Andel høyrisikopasienter som er radikalt behandlet

≥ 70 %

-

kiF. Andel høyrisikopasienter som har fått lymfeknutedisseksjoner under prostatektomi

≥ 85 %

75 - 84 %

kiG. Andel fri rand – pT2

kiH. Andel kurativt strålbehandlede pasienter som har fått en dose tilsvarende minst 74 Gy

≥ 85 %

 

≥ 95 %

75 – 84 %

 

-

Risikogrupper

Prognostiske risikogruppering er en av faktorene som brukes ved valg av behandling, og oppgis som lavrisiko, middels risiko (kalles også intermediær risiko), høyrisiko lokalisert og høyrisiko lokalavansert. Flere av resultatene i rapporten er fordelt på risikogrupper.

Risikogruppene er basert på EAU Guidelines on Prostate cancer 2018 og benytter seg av klinisk T-stadium  (cT), PSA  og Gleason score :

-    Lavrisiko: cT1-2a og PSA < 10 ng/ml og Gleason score < 6
-    Middels risiko: cT2b eller PSA 10-20 ng/ml eller Gleason score 7
-    Høyrisiko lokalisert: cT2c eller PSA > 20 ng/ml eller Gleason score 8–10
-    Høyrisiko lokalavansert: cT3-4, uansett PSA og uansett Gleason score

Det ble registrert over fire ganger så høy forekomst av prostatakreft i 2014 som på 1950-tallet, og antallet nye pasienter øker i alle aldersgrupper. Hovedårsaken til dette er at vi lever lenger enn tidligere og at flere blir utredet. Prostatakreft er først og fremst en sykdom som rammer eldre, og over 50% av de som får påvist sykdommen er menn fra 70 år og oppover. Økt bruk av PSA-tester har ført til at det diagnostiseres flere pasienter med prostatakreft. 

Flere menn med prostatakreft lever lenger med sin sykdom, og dør med, snarere enn av, prostatakreft. Sannsynligheten for at en person med prostatakreft lever 5 år etter diagnosen er cirka 94% (relativ overlevelse), mens det tilsvarende tallet var litt over 57,3% på 1970-tallet. Dette skyldes både bedret behandling, men også at det diagnostiseres flere menn med en ikke livstruende svulst.

Med relativ overlevelse menes sannsynligheten for at pasientene er i live minst 5 år etter diagnosen, hvis man sammenligner med en annen gruppe mennesker med samme alderssammensetning som ikke har kreft. 
 

[2] Klinisk T-stadium (cT) beskriver primærtumorens utbredelse og settes på bakgrunn av kliniske og billeddiagnostikks undersøkelse.

[3] Prostataspesifikt antigen (PSA) et protein som skilles ut fra kjertelceller i prostata, og som frigjør sædcellene i ejakulatet. PSA-nivået kan øke ved benign prostatahyperplasi (BPH) som er en godartet forstørrelse av prostatakjertelen, prostatitt (betennelse i prostatakjertelen), men også ved prostatakreft. PSA-nivået måles ved en blodprøve, og benyttes ofte i tidlig diagnostikk av prostatakreft. I Norge er ikke PSA-prøve anbefalt tatt hos symptomfrie menn uten arvelig belastning for prostatakreft, og organisert PSA-screening er vurdert som ikke hensiktsmessig av myndighetene ut fra en bivirkning-nytte vurdering.

[4] Gleason score settes ved mikroskopisk undersøkelse av en vevsprøve og består av to Gleason grader. En høy Gleason score tyder på en relativt aggressiv tumor.

Pasienter

Prostatakreft er kreft som oppstår i blærehalskjertelen (prostata), som sitter lokalisert like under urinblæren hos menn. 4820 menn i Norge fikk prostatakreft i 2019, og det er den hyppigste kreftformen uansett kjønn i Norge. Om lag 1 av 8 menn vil få påvist prostatakreft i sin levetid. 

Tabell 1: Forekomst, dødelighet og prevalens (hvor mange som lever med eller etter sykdommen) av prostatakreft. Norge, 2009-2019.

År

Forekomst

Mortalitet

Prevalens

2019

4820

*[1]

54 313

2018

4830

926

52 114

2017

5046

934

49 876

2016

5226

965

47 391

2015

5117

1047

44 690

2014

4907

1093

42 045

2013

4853

1012

39 608

2012

4894

1005

37 219

2011

4976

1050

34 625

2010

4243

1043

32 017

2009

4397

1044

30 129

 

[1] 2018 er siste årgangen Kreftregisteret har mottatt komplette data fra Dødsårsaksregisteret.

Sykehus

Prostatakreftpasienter utredes, behandles og følges opp i både primærhelsetjenesten (eksempelvis fastlegen) og spesialisthelsetjenesten (eksempelvis sykehus eller andre spesialiserte klinikker). 


 

 

Hovedfunn
  • Færre pasienter med lavrisikokreft behandles med kirurgi eller strålebehandling
  • Reseksjonsrand: Vesentlige forbedring i resultatene for enkeltforetak sammenlignet med fjoråret
  • Stadig lavere PSA-verdi ved diagnose
Hvordan bidrar registeret til å bedre kvalitet?

Utover de løpende tiltak beskrevet i rapporten jobbes det nå aktivt med å innhente pasientrapporterte resultater (PROMs - Patient Reported Outcome Measures). Bivirkninger etter behandling er en faktor av vesentlig betydning ved vurdering av type behandling og hvorvidt behandlingen bør settes i gang for den enkelte pasienten.

Innføringen av MR i diagnostikken ved prostatakreft krever innsamling av variabler til registeret for å måle bruken av MR, men også effekten av denne praksisen. Resultatene i rapporten vises basert på en klinisk risikogruppering basert på cT-DRE (palpabel tumorutbredelse) og en klinisk risikogruppering basert på cT-DRE og bildediagnostikk. Dette for å vise forskjellen på retningslinjer og klinisk praksis.

Det observeres tendenser til regionale forskjeller i behandlingsvalg for kurativ behandling, med høyere andel pasienter til radikal strålebehandling i Helse Vest, og høyere andel kirurgi i Helse Sør-Øst, Helse Midt og Helse Nord. Det er naturlig for fagrådet å avdekke bakgrunnen for disse forskjellene, og diskutere de ulike strategier videre for en bedre samstemming. Vestfold sykehus og St. Olavs hospital har fått tilsendt lister med pasienter for å kunne kartlegge årsakene til hvorfor de ikke når målet om radikal behandling av høyrisiko prostatakreft. 

Andel pasienter med fri reseksjonsrand etter pT2-svulst er et av kvalitetsmålene. Noen sykehus ligger over det anbefalte målet som er satt av fagrådet.

Nordlandssykehuset Bodø og Sykehuset Telemark har blitt kontaktet for å kunne kartlegge årsaken til hvorfor de har en høyere andel ufri reseksjonsrand for pT2-svulster enn målet. Sykehuset Telemark har meldt tilbake at de nå vil ha et spesielt fokus på dette.

Når en oppdatert versjon av handlingsprogrammet for prostatakreft blir publisert vil det være naturlig for referansegruppen å diskutere nye kvalitets- og prosessindikatorer.
 

Forskning

Prostatakreftregisteret mottar jevnlig henvendelser om utlevering av data til forskningsprosjekter og statistikk. Det er gitt ut data til 39 ulike henvendelser som i hovedsak dreier seg om utlevering til forskningsprosjekter og generell statistikk og tabeller. Det er i tillegg gitt ut data til 141 henvendelser som omhandler alle kreftformer, inkludert prostatakreft. 

                                                                       

 

Databehandlingsansvarlig: Kreftregisteret

Hjemmeside: www.kreftregisteret.no

Telefon: 22 45 13 00

E-post: Kreftregisteret@kreftregisteret.no

Kontaktperson:
Kvalitetsregisteransvarlig: Kim Lund Nilsen