Nasjonalt kvalitetsregister for prostatakreft
Kim Lund Nilsen
Prostatakreftregisteret fikk nasjonal status i 2009 og har, siden oppstarten i 2004 og frem til utgangen av 2019, opplysninger om 76 963 prostatakreftpasienter.
Prostatakreftregisteret inneholder detaljert informasjon om alle pasienter som får prostatakreft; - det vil si at registeret får opplysninger om utredning, behandling og oppfølging av pasientene.
Kreftregisteret samarbeider tett med blant annet klinikere, helseforetak og patologilaboratorier for å skape legitimitet og forankring i de nasjonale kliniske miljøene i arbeidet med kvalitetsregistrene. Samarbeidet ivaretas ved at det opprettes referansegrupper for hvert kvalitetsregister med representanter fra ulike regioner og fagområdet. Referansegruppen sikrer tilgang til oppdatert medisinsk kunnskap for å underbygge kvalitetsregisterets kliniske relevans og styrke.
Færre pasienter med lavrisikokreft behandles med kirurgi eller strålebehandling
Reseksjonsrand: Vesentlige forbedring i resultatene for enkeltforetak sammenlignet med fjoråret
Stadig lavere PSA-verdi ved diagnose
Utover de løpende tiltak beskrevet i rapporten jobbes det nå aktivt med å innhente pasientrapporterte resultater (PROMs - Patient Reported Outcome Measures). Bivirkninger etter behandling er en faktor av vesentlig betydning ved vurdering av type behandling og hvorvidt behandlingen bør settes i gang for den enkelte pasienten.
Innføringen av MR i diagnostikken ved prostatakreft krever innsamling av variabler til registeret for å måle bruken av MR, men også effekten av denne praksisen. Resultatene i rapporten vises basert på en klinisk risikogruppering basert på cT-DRE (palpabel tumorutbredelse) og en klinisk risikogruppering basert på cT-DRE og bildediagnostikk. Dette for å vise forskjellen på retningslinjer og klinisk praksis.
Det observeres tendenser til regionale forskjeller i behandlingsvalg for kurativ behandling, med høyere andel pasienter til radikal strålebehandling i Helse Vest, og høyere andel kirurgi i Helse Sør-Øst, Helse Midt og Helse Nord. Det er naturlig for fagrådet å avdekke bakgrunnen for disse forskjellene, og diskutere de ulike strategier videre for en bedre samstemming. Vestfold sykehus og St. Olavs hospital har fått tilsendt lister med pasienter for å kunne kartlegge årsakene til hvorfor de ikke når målet om radikal behandling av høyrisiko prostatakreft.
Andel pasienter med fri reseksjonsrand etter pT2-svulst er et av kvalitetsmålene. Noen sykehus ligger over det anbefalte målet som er satt av fagrådet.
Nordlandssykehuset Bodø og Sykehuset Telemark har blitt kontaktet for å kunne kartlegge årsaken til hvorfor de har en høyere andel ufri reseksjonsrand for pT2-svulster enn målet. Sykehuset Telemark har meldt tilbake at de nå vil ha et spesielt fokus på dette.
Når en oppdatert versjon av handlingsprogrammet for prostatakreft blir publisert vil det være naturlig for referansegruppen å diskutere nye kvalitets- og prosessindikatorer.
Prostatakreftregisteret mottar jevnlig henvendelser om utlevering av data til forskningsprosjekter og statistikk. Det er gitt ut data til 39 ulike henvendelser som i hovedsak dreier seg om utlevering til forskningsprosjekter og generell statistikk og tabeller. Det er i tillegg gitt ut data til 141 henvendelser som omhandler alle kreftformer, inkludert prostatakreft.
Databehandlingsansvarlig: Kreftregisteret
Hjemmeside: www.kreftregisteret.no
Telefon: 22 45 13 00
E-post: Kreftregisteret@kreftregisteret.no
Kontaktperson:
Kvalitetsregisteransvarlig: Kim Lund Nilsen