Formål

Prostatakreftregisteret skal bidra til å styrke kvaliteten på helsehjelpen til pasienter med prostatakreft. Registeret skal også drive, fremme og gi grunnlag for forskning for å utvikle ny viten om kreftsykdommens årsaker, diagnose og sykdomsforløp, samt behandlingseffekter.

Hva måler vi?

Referansegruppen har i samarbeid med Kreftregisteret definert 5 kvalitetsmål innen behandling av prostatakreft. I tillegg er det definert 3 kvalitetsmål som omhandler registerets datakvalitet. Kvalitetsmålene er i stod grad basert på nasjonale og europeiske anbefalinger/retningslinjer:

Risikogrupper

Prognostiske risikogruppering er en av faktorene som brukes ved valg av behandling, og oppgis som lavrisiko, middels risiko (kalles også intermediær risiko), høyrisiko lokalisert og høyrisiko lokalavansert. Flere av resultatene i rapporten er fordelt på risikogrupper.

Risikogruppene er basert på EAU Guidelines on Prostate cancer 2018 og benytter seg av klinisk T-stadium  (cT), PSA  og Gleason score :

-    Lavrisiko: cT1-2a og PSA < 10 ng/ml og Gleason score < 6
-    Middels risiko: cT2b eller PSA 10-20 ng/ml eller Gleason score 7
-    Høyrisiko lokalisert: cT2c eller PSA > 20 ng/ml eller Gleason score 8–10
-    Høyrisiko lokalavansert: cT3-4, uansett PSA og uansett Gleason score

Det ble registrert over fire ganger så høy forekomst av prostatakreft i 2014 som på 1950-tallet, og antallet nye pasienter øker i alle aldersgrupper. Hovedårsaken til dette er at vi lever lenger enn tidligere og at flere blir utredet. Prostatakreft er først og fremst en sykdom som rammer eldre, og over 50% av de som får påvist sykdommen er menn fra 70 år og oppover. Økt bruk av PSA-tester har ført til at det diagnostiseres flere pasienter med prostatakreft. 

Flere menn med prostatakreft lever lenger med sin sykdom, og dør med, snarere enn av, prostatakreft. Sannsynligheten for at en person med prostatakreft lever 5 år etter diagnosen er cirka 94% (relativ overlevelse), mens det tilsvarende tallet var litt over 57,3% på 1970-tallet. Dette skyldes både bedret behandling, men også at det diagnostiseres flere menn med en ikke livstruende svulst.

Med relativ overlevelse menes sannsynligheten for at pasientene er i live minst 5 år etter diagnosen, hvis man sammenligner med en annen gruppe mennesker med samme alderssammensetning som ikke har kreft. 
 

[2] Klinisk T-stadium (cT) beskriver primærtumorens utbredelse og settes på bakgrunn av kliniske og billeddiagnostikks undersøkelse.

[3] Prostataspesifikt antigen (PSA) et protein som skilles ut fra kjertelceller i prostata, og som frigjør sædcellene i ejakulatet. PSA-nivået kan øke ved benign prostatahyperplasi (BPH) som er en godartet forstørrelse av prostatakjertelen, prostatitt (betennelse i prostatakjertelen), men også ved prostatakreft. PSA-nivået måles ved en blodprøve, og benyttes ofte i tidlig diagnostikk av prostatakreft. I Norge er ikke PSA-prøve anbefalt tatt hos symptomfrie menn uten arvelig belastning for prostatakreft, og organisert PSA-screening er vurdert som ikke hensiktsmessig av myndighetene ut fra en bivirkning-nytte vurdering.

[4] Gleason score settes ved mikroskopisk undersøkelse av en vevsprøve og består av to Gleason grader. En høy Gleason score tyder på en relativt aggressiv tumor.

Pasienter

Prostatakreft er kreft som oppstår i blærehalskjertelen (prostata), som sitter lokalisert like under urinblæren hos menn. 4820 menn i Norge fikk prostatakreft i 2019, og det er den hyppigste kreftformen uansett kjønn i Norge. Om lag 1 av 8 menn vil få påvist prostatakreft i sin levetid. 

Tabell 1: Forekomst, dødelighet og prevalens (hvor mange som lever med eller etter sykdommen) av prostatakreft. Norge, 2009-2019.

Sykehus

Prostatakreftpasienter utredes, behandles og følges opp i både primærhelsetjenesten (eksempelvis fastlegen) og spesialisthelsetjenesten (eksempelvis sykehus eller andre spesialiserte klinikker).