Nasjonalt register for leddproteser

Nasjonalt register for leddproteser

Kontakt
Om registeret
Resultater
Kvalitetsforbedring
Forskning
Kontaktpersoner

Nasjonalt Register for Leddproteser (NRL) driver fortløpende innsamling av data fra hele Norge om alle typer leddproteser. Registeret er faglig forankret i Norsk ortopedisk forening. Databehandlingsansvarlig instans er Helse-Bergen HF. Driften er tillagt Ortopedisk klinikk, Haukeland universitetssjukehus, Helse-Bergen og registrene finansieres av Helse Vest RHF og Helse-Bergen HF.

Leddproteseregisteret startet registrering av hofteproteseoperasjoner i 1987. Registreringen ble utvidet til å omfatte innsetting av alle typer leddproteser i 1994. Registeret er en del av Nasjonal kompetansetjeneste for leddproteser og hoftebrudd, og det ble godkjent som nasjonalt medisinsk kvalitetsregister i 2009.

Bakgrunnen for at registeret ble startet, var at det på 1980-tallet hadde vært flere dårlige hofteproteser i bruk i Norge (og i andre land), og fordi ingen hadde oversikt over resultatene tok det lang tid før problemene ble avdekket. Mange pasienter var derfor blitt operert med dårlige proteser. Nye implantater er ikke omfattet av samme sikkerhetskontroll som nye medikamenter, og hvert år introduseres nye proteser på markedet uten forutgående kliniske studier.

Formål

Formålet med registeret er at pasientene skal få best mulig behandling ved kvalitetssikring og forbedring av behandlingsmetodene og tilbudet til pasientene. Med registeret studeres forskjeller i resultat for de mange ulike protesetypene og operasjonsmetodene som blir benyttet i Norge. Vi forsøker så tidlig som mulig å identifisere dårlige proteser og operasjonsmetoder slik at disse raskt kan gå ut av bruk. Dette gjør vi ved å publisere resultatene i vitenskapelige artikler. 

Pasienter

Årlig opereres ca. 18000 pasienter i Norge med innsetting eller utskifting av et kunstig ledd (leddprotese) på grunn av sykdom eller skade i leddet. Proteser i hofteleddet er vanligst med ca. 10000 operasjoner per år i Norge. Det settes inn ca. 7000 kneproteser og 700 skulderproteser per år og kunstige ledd brukes også i albue, håndledd, håndrot, fingerledd, ankel, tåledd og i ledd i ryggsøylen. Alle proteseoperasjoner skal registreres i Nasjonalt Register for Leddproteser.

De fleste pasienter som får operert inn et kunstig ledd har slitasjegikt (artrose) i leddet. Andre årsaker kan være leddgikt, følgetilstander etter leddsykdom i barndommen, eller et brudd i eller nær leddet. 

Hva måler vi?

Det viktigste kvalitetsmålet er risikoen for reoperasjon og pasientens funksjon, smerte og livskvalitet etter operasjon (pasientrapporterte resultater). For forskjellige proteser og operasjonsteknikker sammenligner vi risiko for reoperasjon og dermed holdbarheten av protesene. Til dette bruker vi vanligvis holdbarhetsanalyser.  På denne måten brukes innsamlede data til å kvalitetssikre proteser og behandlingsmetoder. Når dårlige resultater påvises gjøres resultatene kjent for kirurgene slik at dårlige behandlingsmetoder og proteser kan gå ut av bruk. Vi kan også studere andre komplikasjoner enn reoperasjon. Det er blitt påvist flere dårlige proteser som derfor er tatt ut av bruk, dette bidrar til at reoperasjonsprosenten er gått ned i de senere tidsperiodene for de fleste leddproteser.

Vi er begynt innsamling av pasientrapporterte data (PROM) for å kunne følge pasientenes funksjon, smerte og livskvalitet etter operasjon. Dette har tidligere kun vært gjort i tidsbegrensede studier.

Hvordan bidrar registeret til å bedre kvalitet?

Med registeret sammenligner vi resultat for de mange ulike protesetypene og operasjonsmetodene som blir benyttet i Norge. Registeret har påvist dårlige resultater av mange forskjellige protesetyper og typer av beinsement (flerkomponents plastmasse som brukes til å forankre for eksempel hofte- og kneprotese til bein) siden starten i 1987, og etter offentliggjøring av resultatene har disse gått ut av bruk, både i Norge og internasjonalt.

Gjennom årene har vi sett redusert reoperasjonsrate for hele landet og forbedringer av resultatene på sykehusnivå (se resultater).

Kirurgisk tilgang ved hofteproteser er endret de siste 7 årene. Lateral tilgang brukes i stadig mindre grad, og er redusert fra mer enn 70 % for 10 år siden til 4 % i 2019. Bakre tilgang blir stadig mer populært, og ble registrert brukt på over 71 % av primæroperasjonene i 2019. Disse endringene antas å være gunstige siden pasientopplevelsen er dårligere med direkte lateral tilgang enn med de andre tilgangene (Amlie et. al 2014, Mjaaland et. al 2017).  

Hofteproteseregisteret startet elektronisk innsamling av PROM data i 2017, kneregisteret startet registrering i april 2019. Dataene vi samler inn fra pasientene vil vi sammenstille med de dataene kirurgene rapportere for samme pasientgruppe. 27 sykehus rapporterer nå PROM data. Dette vil gi oss mulighet til å fokusere på funksjon og livskvalitet i tillegg til en eventuell revisjon av protesen.

Hofteproteseregisteret har i samarbeid med Hoftebruddregisteret startet et kvalitetsforbedringsprosjekt: «Sementert fiksering av hofteleddsprotese for eldre pasienter». De nye tverrfaglige retningslinjene for behandling av hoftebrudd anbefaler bruk av sementerte lårbensproteser til alle pasienter med akutte lårhalsbrudd. Det er også faglig konsensus for at kvinner >75 år bør opereres med en sementert lårbensprotese på grunn av økt risiko for brudd i lårbenet rundt en usementert protese. I 2017 var 64% av lårbensstammene sementert hos kvinner over 75 år og i 2019 var 76% sementerte.
 

Forskning

I 2019 har vi blant annet publisert en nordisk studie som sammenligner resultater med dual mobility (DM)-kopper og konvensjonelle kopper hos pasienter med hoftebrudd (NARA), og finner at pasientene med DM-kopper hadde noe lavere risiko (ca. 25 %) for revisjon, og at denne risikoreduksjonen skyldtes mindre sjanse for luksasjon med DM-kopper. Vi har validerte registerdata for type operasjonsstue. Vi kartla hvilket ventilasjonssystem sykehusene (n=40) faktisk hadde og sammenholdt med det som var registrert på pasientnivå. Ingen sykehus benyttet ekte ‘green-house’ stuer, 57 % av pasientene var operert i stuer med laminær luftstrøm (LAF) og de øvrige i konvensjonelle stuer med turbulent ventilasjon. 12 % av pasientene var rapportert med feil type operasjonsstue.

I en nordisk viste vi at sementerte kneproteser fortsatt må regnes som gullstandarden hos pasienter under 65 år. Hybride proteser hadde tilsvarende resultater som sementerte proteser, men usementerte hadde dårligere resultater. 

I en studie på norske og australske data viste vi at medial pivot kneprotese uten patellakomponent hadde dårligere resultat en bakre korsbåndbevarende (CR) protester med endepunkt revisjon. Resultatet gjaldt ikke alle protesemerkene i medial pivot gruppen.

Vi har studert resultat av tre ulike behandlingsstrategier ved infeksjon i kneproteser. Kirurgisk opprensking, skylling og plastskifte gav 79% overlevelse av protesen fri for infeksjon etter 5 år. 1 og 2 trinns revisjon gav begge 87 % overlevelse fri for infeksjon etter 5 år. 

I en nordisk studie sammenlignet vi korttidsresultater ved behandling for primær artrose i skulder behandlet med stammeløse totalproteser og totalproteser med stamme i perioden 2011-2016. 6 års overlevelse for stammeløse proteser var 95,3% mot 95,8% for protese med stamme. 

I en annen nordisk studie studerte vi risiko for revisjon pga. infeksjon i 17 730 primære skulderproteser. Høyest risiko for revisjon pga. infeksjon ble funnet ved revers skulderprotese med 3,1% mot 1,4% for alle skulderproteser.   
Hittil er det utgått 49 doktorgrader fra Nasjonal kompetansetjeneste for leddproteser og hoftebrudd som består av Nasjonalt Register for Leddproteser, Nasjonalt Korsbåndregister og Nasjonalt Hoftebruddregister. Av disse er 28 direkte knyttet til leddproteser, 2 av disse i 2019.

Siden oppstart i 1987 har leddproteseregisteret publisert 196 vitenskapelige artikler i internasjonale tidsskrifter (18 nye i 2019) og 39 bokkapitler i lærebøker. Se publikasjonsliste i årsrapport 2020 og nettsiden.

Registeret skal skaffe til veie kunnskap om forekomst og årsakssammenhenger, og det skal forebygge sykdom og skade. Data fra operasjoner og reoperasjoner brukes også til forskning og gir dermed grunnlag for forbedring av behandlingsmetodene og tilbudet til pasientene.

Forskningsresultatene publiseres nasjonalt og internasjonalt for å gjøre resultater av implantater og behandlingsmetoder kjent både i fagmiljøet og i offentligheten. For komplette resultater vises til årsrapport for Nasjonal kompetansetjeneste for leddproteser og hoftebrudd, juni 2020.
 

Databehandlingsansvarlig
Helse Bergen HF

Hjemmeside
Nasjonalt register for leddproteser

Kontaktpersoner
Ove Furnes, overlege og professor
ove.furnes@helse-bergen.no

Geir Hallan, overlege
geir.hallan@helse-bergen.no

Anne Marie Fenstad, biostatistiker
Anne.marie.fenstad@helse-bergen.no 

Merete Husøy, sekretær
merete.husoy@helse-bergen.no

Randi Furnes, sekretær
randi.furnes@helse-bergen.no