Norsk MS-register og biobank

Norsk MS-register og biobank

Om registeret
Kvalitetsforbedring
Forskning
Kontakt

Multippel sklerose (MS) er en kronisk sykdom som gir betennelse i sentralnervesystemet (hjernen, synsnerver og ryggmargen). Sykdommen utløses av et sammensatt samspill mellom genetiske-, miljø- og livsstilsfaktorer. Flere risikofaktorer er identifisert, men den eksakte årsaken og hva som utløser sykdommen er ikke kjent. MS rammer vanligvis unge voksne mellom 20-40 år, og sykdommen kan ikke kureres. Rundt 85 % av pasientene har en attakkpreget sykdom fra debut. Attakk er perioder med forverring av sykdommen. Ved gjentatte attakk blir ofte pasientens funksjon gradvis svekket. De resterende ca. 15 % har en gradvis forverring i sin sykdomsutvikling (PPMS). Siden midten av 1990-tallet er stadig bedre behandling blitt tilgjengelig. Disse kan bremse videre utvikling av sykdommen. I noen tilfeller kan behandlingen gi alvorlige og livstruende bivirkninger.

Norsk MS-register og biobank skal benyttes til å kvalitetssikre helsetjenester som ytes til pasienter med MS, med fokus på diagnostikk og behandling. Hensikten er også å etablere registerdata og biobank-materiale til forskning for å kartlegge årsaksforhold, sykdomsmekanismer og kvalitetssikre behandlingstiltak/ helsetjenestetilbudet til pasientene, samt påse at tilbudet er like godt i alle deler av landet. 

For pasienter som har gitt sitt skriftlige samtykke, registreres data fortløpende gjennom sykdomsforløpet. Det er de ulike nevrologiske avdelingene som registrerer data i registeret. 

For mer utfyllende informasjon om registeret gå til: www.norskmsregister.no

Formål

Norsk Multippel Sklerose Register og Biobank er et kvalitetsregister som har som hensikt å registrere alle pasienter med Multippel Sklerose (MS) i Norge. Viktige data er sykdomsforløp og tilgjengelighet, effekt og bivirkninger av behandling som kan bremse sykdomsutviklingen. Pasientene må gi sitt skriftlige samtykke til registrering.

Pasienter

Norsk MS-register og biobank har som målsetning å registrere alle pasienter med multippel sklerose (MS), ICD-10 Kode: G35.

Dobbelt så mange kvinner som menn rammes av sykdommen. Sykdommen debuterer vanligvis mellom 20 og 40 års alder, men barn og eldre kan også rammes. Sykdommen diagnostiseres og behandles av spesialister i nevrologi, vanligvis ved nevrologiske avdelinger eller poliklinikker, eller av privatpraktiserende spesialister.

Basert på studier av sykdomsforekomst, har en inntil nylig antatt at i Norge har omkring 210 personer per 100.000 innbyggere MS, og 8-10 per 100.000 innbyggere får sykdommen hvert år. Det betyr at om lag 13.000 personer lever med sykdommen i Norge, og 4-500 nye blir syke hvert år. 

Det er ikke en absolutt sikker kilde i dag for å finne totalt antall MS-pasienter i Norge. Basert på tall fra Norsk Pasient Register (NPR) har vi anslått antall MS-pasienter per 100.000 innbyggere i Norge (estimert prevalens) og hvordan de fordeler seg i ulike helseforetak (HF). Utvalget er basert på at MS er en kronisk sykdom som krever regelmessig oppfølging hos spesialist i nevrologi. De fleste pasientene bør derfor ha vært til kontroll i løpet av de siste tre årene. MS-pasientene kan også finnes ved å se på bruk av MS-spesifikk behandling. Lokale studier har vist at det er noe feilkoding/feilbruk av G35-koden for MS i NPR. Feilene oppstår ved at pasienter har fått revurdert en arbeidsdiagnose, ikke oppfyller kriteriene for diagnose, eller det er gjort feilpunching eller feilkoding av annen diagnose.
 


 

 

 

Hvordan bidrar registeret til å bedre kvalitet?

Ett av hovedformålene til Norsk MS-register og biobank er å bidra til at personer med MS får helsetjenester av høy kvalitet. Registeret har sammen med Nasjonal kompetansetjeneste for MS definert et sett med sentrale indikatorer for å kunne måle kvaliteten på tjenestene helseforetakene tilbyr. Indikatorene omfatter både faktorer knyttet til hvordan helsetjenesten er organisert, og resultatet av det tilbudet som gis. 

Data fra Norsk MS-register og biobank er et godt utgangspunkt for kvalitetsforbedringsarbeid. På nasjonalt nivå kan registeret evaluere likheter og ulikheter i helsetjenestetilbudet, og påpeke forbedringsområder dersom det framkommer lav måloppnåelse og/eller ulik behandlingspraksis mellom helseforetakene. 
 
Dersom det identifiseres forhold som fører til ulikheter eller redusert kvalitet i helsetjenestetilbudet, er data fra MS-registeret godt egnet til å evaluere effekten av eventuelle forbedringstiltak som iverksettes i det enkelte helseforetak. 

For den enkelte person med MS, er registeret nyttig ved at behandler får tilgang til strukturerte data over et pasientforløp. Dette gir behandler god oversikt over sykdomsutvikling og behandlingseffekter hos den enkelte, og mulighet til å vurdere om behandlingen har tilfredsstillende effekt. Enhver som er registrert i MS-registeret, har tilgang til å se sine egne data, såfremt en har aktivert sin profil på Helsenorge.no, den offentlige nettsiden for helserelatert informasjon og selvbetjeningsløsninger i Norge.  

Norsk MS-register og biobank oppsummerer og offentliggjør årlig resultater på helseforetaksnivå for de sentrale kvalitetsindikatorene. I tillegg har MS-registeret siden 2017 regelmessig gjennomført kvalitetsforbedringsprosjekter der nevrologiske sykehusavdelinger fra hele landet og MS-forbundet deltar. Kunnskap fra gjennomførte og pågående forbedringsprosjekt deles med andre nevrologiske avdelingen i Norge gjennom tilgjengeliggjøring av rapporter på registerets nettsider

Nasjonale kvalitetsforbedringsprosjekter utgående fra Norsk MS-register og biobank
 

Tittel: Kvalitetssikring for oppstart av sykdomsmodifiserende behandling raskt etter diagnosetidspunkt (2017-2019)

Gjennom Norsk MS-register og biobank ble det i 2017 avdekket en tydelig og uønsket variasjon mellom helseforetakene på hvor lang tid det gikk fra pasienten fikk diagnosen MS til det ble startet med behandling. Her var det altså et tydelig forbedringspotensial. Målet med kvalitetsforbedringsprosjektet var derfor å redusere tiden fra diagnose til behandlingsstart samt å redusere de nasjonale forskjellene. Det konkrete målet, basert på internasjonale anbefalinger og etter diskusjon innad blant de deltagende avdelingene, var at syttifem prosent av personer med ny-diagnostisert MS i Norge skal ha startet sykdomsmodifiserende behandling innen en måned etter at diagnosen er stilt. Prosjektet ble avsluttet i 2019. Resultatene viser at det har vært en tydelig økning fra 2015 og frem til 2019 i andelen som får behandlingsstart innen 30 dager, fra rundt 60% til over 80%. Tallene viser også at det er mulig å organisere arbeidet slik at over 90% av de ny-diagnostiserte pasientene får oppstart innen tidsfristen på 30 dager. Alle de ni deltakende sykehusene rapporterte god nytte av å delta i prosjektet. Også MS-forbundet har deltatt i prosjektet. 

Finansiering: Nasjonalt servicemiljø for medisinske kvalitetsregistre.

Tittel: Tiden Teller 2 (2019-2022)

Prosjektet er et oppfølgingsprosjekt til prosjektet "Kvalitetssikring for oppstart av sykdomsmodifiserende behandling raskt etter diagnosetidspunkt; i ettertid kalt «Tiden Teller 1". Under arbeidet med Tiden Teller 1 ble det avdekket at det var stor variasjon i tid fra henvisning til diagnosen ble satt. I tillegg ble det avdekket at diagnosetidspunktet noen ganger er vanskelig å datere tydelig. I Tiden Teller 2 ser vi på tiden det tar fra pasienten henvises til nevrologisk undersøkelse og til diagnosen stilles samt til behandlingsstart. Prosjektet pågår og er forventet ferdig høsten 2022, grunnet forsinkelse forårsaket av koronaviruspandemien. I 2020 og frem til sommeren 2021 har prosjektmøtene hovedsakelig vært holdt digitalt, med 7 deltakende sykehus fordelt på alle fire helseregioner, samt MS-forbundet.  

Finansiering: Fagsenter for medisinske kvalitetsregistre i Helse Vest.

Tittel: Økt kvalitet i monitorering av sykdomsutvikling og behandlingseffekt ved multippel sklerose (2019-2023)

I følge Nasjonal faglig retningslinje for diagnostikk, attakk- og sykdomsmodifiserende behandling av multippel sklerose må sykdomsaktiviteten ved MS evalueres omfattende og hyppig for å sikre at behandling har tilfredsstillende effekt. Rett behandling tidlig i sykdomsforløpet er hovedmålsettingen.

Monitorering av MS-behandling utføres ved halvårlige polikliniske kontroller ved den lokale nevrologiske avdeling. Kontrollene skal inkludere 1) klinisk vurdering av pasientens funksjonsnivå, 2) evaluering av sykdomsaktivitet basert på MR-undersøkelse av hjerne og ryggmarg, samt 3) registrering av attakker (perioder med forverring av sykdommen). Disse faktorene er de viktigste prediktorer en har for å sikre behandling som hindrer varig funksjonstap, og behandlende nevrologs viktigste beslutningsverktøy. Målet i prosjektet er at pasientene skal få tilstrekkelig monitorering hvert år. 

I dette prosjektet arbeides det med å identifisere faktorer som påvirker måloppnåelsen. Et forprosjekt startet ved Haukeland universitetssjukehus høsten 2019. Grunnet koronaviruspandemien ble oppstart av det nasjonale prosjektet noe forsinket, men har nå kommet godt i gang ved hjelp av digitale møter. Tre sykehus deltar, i tillegg til MS-forbundet. Prosjektledergruppen jobber parallelt sammen med Nasjonal kompetansetjeneste for MS for å definere hva som utgjør tilfredsstillende monitorering. Prosjektet er forventet ferdig våren 2023. Underveis har vi oppdaget at det er vanskelig å holde fokus på flere områder samtidig. Vi har derfor valgt å starte et eget prosjekt med fokus bare på EDSS (se beskrivelse av FUNKOPP under).

Finansiering: Nasjonalt servicemiljø for medisinske kvalitetsregistre.  

Tittel: Hyppigere måling av FUNKsjon – bedre kvalitet på OPPfølging av MS-pasienter, ved bruk av data fra Norsk MS-register og biobank (FUNKOPP) – (juni 2022-desember 2023)

For å kvantifisere grad av symptombelastning/uførhet og endringer over både kort og lang tid er det svært viktig at måling av funksjon utføres jevnlig. Dette vil kunne avsløre endringer som kan kreve iverksettelse av medisinske eller andre tiltak. Måleinstrumentet EDSS (The Expanded Disability Status Scale) er det foretrukne verktøyet både nasjonalt og internasjonalt for funksjonsvurderingen. Systematisk bruk av EDSS gir et sensitivt og kvantitativt mål på et slik gradvis funksjonstap. Dette gjelder både i klinisk arbeid og i forskning. Verktøyet krever et fysisk møte mellom pasient og behandler og bygger på standard nevrologisk undersøkelse utført av nevrolog.

I prosjektet «Økt kvalitet i monitorering av sykdomsutvikling og behandlingseffekt ved multippel sklerose» har vi avdekket behov for å få enda større fokus på betydningen av å skåre EDSS jevnlig. Vi tar med oss erfaringer fra dette prosjektet inn i FUNKOPP og vil arbeide videre med flaskehalser og utprøving av tiltak i et regionalt finansiert prosjekt der alle de fire helseforetakene i Helse Vest deltar. Vi vil også invitere med oss resten av landets sykehus i prosjektet. Det er gjennomført et formøte våren 2022, og oppstartsmøte er planlagt i september 2022.  

Måloppnåelse på kvalitetsindikatoren «Andel pasienter som har fått målt EDSS siste år» vil blir benyttet som evalueringsgrunnlag.

Finansiering: Fagsenter for medisinske kvalitetsregistre i Helse Vest.

Tittel: Datakvalitet evaluert ved korrekthet og reliabilitet (våren 2022- januar 2023)

Norsk MS-register og biobank ønsker å vurdere datakvaliteten i registeret og eventuelt sette inn tiltak for å forbedre datakvaliteten hvis det avdekkes svakheter. Spesielt ønsker vi å måle korrekthet og reliabilitet. Det viktigste målet med prosjektet er å få undersøkt disse for å eventuelt kunne sette inn nye tiltak for å forbedre datakvaliteten. Vi vil undersøke sykehus fra ulike helseregioner og sammenligne disse. Dersom noen sykehus/regioner er bedre enn andre, vil vi forsøke å trekke ut læringspunkter fra de beste sykehusene. Forbedring og opprettholdelse av god datakvalitet er et kontinuerlig arbeid, og dette prosjektet vil kunne gi oss aksjonspunkter for dette arbeidet.

Plan for undersøkelse av korrekthet:
Det vil bli gjennomført en gjennomgang av et tilfeldig utvalg registrerte pasienter (n=50 per sykehus) ved fire sykehus; ett i hver helseregion, der registerdata speiles mot data i pasientens journal. Vi vil trekke utvalget fra de som har fått MS-behandling, siden dette er viktige variabler for undersøkelse av korrekthet. Den som utfører korrekthetssjekken, skal (primært) ikke være den samme som har registrert de opprinnelige dataene i registeret. 

Plan for reliabilitetstesting: 
Formålet med denne delen av prosjektet er å finne ut hvor godt samsvar det er mellom ulike registratorer når de registrerer de samme variablene fra fiktive pasienthistorier i MS-registeret. Disse pasienthistoriene skal utarbeides av ansatte i MS-registeret og vil bli diskutert med prosjektmedarbeider i pasientorganisasjonen MS-forbundet. Ti utvalgte nevrologer vil så registrere de fiktive pasienthistoriene i registeret. Vi vil videre estimere grad av samsvar for utvalgte variabler for å kunne si noe om intertester-reliabilitet. Resultatene vil benyttes i arbeidet med forbedring av datakvaliteten i MS-registeret. Er det lite samsvar, vil tiltak for å rette opp dette diskuteres med vårt fagråd og fagmiljøet ellers.

Finansiering: Fagsenter for medisinske kvalitetsregistre i Helse Vest. 

Se mer om kvalitetsforbedringsprosjektene på nettsiden til Norsk MS-register og biobank.  

 

Forskning

Beskrivelse av forskningsprosjekt med bruk av registerdata

Tittel: Virkelighetsdata for sikkerhet og effekt ved bruk av rituximab som sykdomsmodifiserende behandling ved multippel sklerose

Rituximab er en såkalt «off-label» behandling ved multippel sklerose. Observasjonsdata over de siste få år fra andre land tyder på at rituximab kan være et behandlingsalternativ med god effekt og sikkerhet ved multippel sklerose. Vi gjennomfører en observasjonsstudie av bivirkninger og effekt hos pasienter som får sykdomsmodifiserende behandling med rituximab ved multippel sklerose ved Nevrologisk avdeling, Haukeland universitetssjukehus. 

Tittel: Virkelighetsdata for bruk av teriflunomid og dimetylfumarat i behandling av multippel sklerose

Teriflunomid og dimetylfumarat brukes i førstelinjebehandling av multippel sklerose (MS) i Norge. De to har begge noen fordeler over eldre behandlingsalternativer, som bedre effekt og økt etterlevelse. Likevel er det ikke godt nok kjent hvilke av de to som gir mest stabile forhold for pasientene. Vi undersøker derfor om det er noen forskjell i risiko for avslutning av behandling eller i frekvensen av bivirkninger mellom disse to medikamentene hos pasienter som ble behandlet for MS ved Nevrologisk avdeling, Haukeland universitetssjukehus i perioden januar 2013 – januar 2018. 

Det pågår også studier som bruker MS registeret som forsøker å identifisere risikofaktorer for MS-sykdommen.
 

Kontaktpersoner

Databehandlingsansvarlig
Helse Bergen HF

Hjemmeside
www.norskmsregister.no

Tlf.: 55 97 55 03
E-post: msdata@helse-bergen.no

Kontaktinformsjon:

Stig Wergeland
Faglig leder, lege PhD
E-post: stig.wergeland@helse-bergen.no

Jan Harald Aarseth
Registeransvarlig, Statistiker PhD
Epost: jan.harald.aarseth@helse-bergen.no

Tori Smedal
Prosjektleder PhD
Epost: tori.smedal@helse-bergen.no

Anne Britt Rundhovde Skår
MS- sykepleier MSc, forbedringscoach
E-post: anne.skar@helse-bergen.no