Nasjonalt traumeregister

Nasjonalt traumeregister

Om registeret
Resultater
Kvalitetsforbedring
Forskning
Kontaktpersoner

Alvorlige skader er en viktig årsak til død og redusert funksjonsevne. Om lag 2 500 personer dør hvert år av skader og dette utgjør cirka 6 prosent av alle dødsfall i Norge (FHI 2017). Håndteringen og den initiale behandlingen av alvorlig skadde pasienter er kompleks og involverer mange behandlingsledd, fra førstehjelp på skadested til avsluttet behandling og rehabilitering. 

Nasjonalt traumeregister (NTR) er et nasjonalt kvalitetsregister som er et verktøy som gir informasjon om omfang og karakteristika av alvorlig skadde pasienter, samt evaluerer innhold og utfall av behandlingen. NTR er således en viktig del av et større nasjonalt kvalitetssystem; Nasjonalt traumesystem definerer standarder for traumebehandlingen i Norge, NTR overvåker og rapporterer, og Nasjonal kompetansetjeneste for traumatologi (NKT-Traume) bidrar til implementering og regulering av tiltak som øker kvaliteten på behandlingen. 

Formelt fikk NTR status som nasjonalt medisinsk kvalitetsregister i 2006, men de første nasjonale innregistreringene i web- databaseløsning er fra 2015. Registeret har konsesjon fra Datatilsynet til å samle inn data uten samtykke fra pasientene og fritak fra taushetsplikten (Helsedirektoratet) til å samle data fra de ulike sykehus som pasienten behandles ved.  Pasientene som innregistreres i NTR har rett til å reservere seg. Dette formidles gjennom informasjonsskriv som blir sendt ut fra behandlende sykehus til alle pasientene. Oslo Universitetssykehus drifter registeret og er også databehandleransvarlig. 

Registrarene som samler inn og registrerer data er sertifiserte og har fullført kodekurs og kurs i hvordan man graderer alvorligheten i skadene. Registreringsløsningen omfatter en felles nasjonal MRS-database, og lokale databaser som er sykehusenes egne kvalitetsregistre som sikrer tilgang til egne data.

Formål

NTR har som hovedmålsetting å bidra til økt kvalitet i behandlingen gjennom hele behandlingsforløpet. Gjennom evaluering av kvaliteten på den samlede behandlingen av alvorlig skadde pasienter, kan registeret brukes i et kvalitetsforbedrende arbeid av traumeomsorgen i Norge. Registeret kan slik bidra til å redusere sykelighet og dødelighet, sikre hensiktsmessig ressursbruk og ikke minst bidra til forebyggende arbeid. 

Pasienter

Disse pasientene skal inkluderes i registeret: 
•    Pasienter som tas imot med traumeteam ved ankomst i akuttmottaket
•    Pasienter med alvorlig skade som ikke tas imot med traumeteam
•    Pasienter som dør på skadested eller under transport 

Hvordan bidrar registeret til bedre kvalitet?

Vi har fått innrapportert følgende kvalitetsforbedringsprosjekter fra lokale sykehus: 

  • Ved Stavanger Universitetssykehus, Haukeland Universitetssykehus og St Olavs hospital gjennomgås undertriage (pasienter som er alvorlig skadd men som ikke har fått traumeteam) som et ledd i å øke pasientsikkerhet og kvalitet. Haukeland kan vise til en reduksjon av undertriagerte pasienter i 2018. 
  • Gjøvik undersøker sin praksis med billeddiagnostikk etter at det er vist stor variasjon i andel røntgen av brystkassen, bekken og CT-undersøkelser mellom sykehusene. 
  • Haukeland universitetssykehus har pågående prosjekter som undersøker organspesifikke skader og behandlingen av disse, samt treff for traumekriteriene som vil resultere i to vitenskapelige publikasjoner og fire hovedoppgaver for legestudenter. 
  • Det pågår et kvalitetsforbedringsprosjekt ved St. Olavs hospital som har som målsetting å optimalisere treff på kriterier for utløsning av traumealarm ved hjelp av data fra traumeregisteret. 
     
Forskning

NTR er og vil i framtiden være en attraktiv og viktig datakilde for forskning innen fagfeltet traumatologi. Vi ønsker å være aktiv innenfor relevante prosjekter både i form av å initiere til prosjekter og være aktive samarbeidspartnere. 

Pågående forskningsprosjekter:

Nasjonalt traumeregister har i 2018 vært involvert i utvikling av flere forskningsprosjekter som skal benytte seg av data fra registeret:

  • "Injury Prevention and long-term Outcomes following Trauma (IPOT)".  Formålet er å identifisere risikofaktorer for ulykker og se om behandlingen i seg selv bidrar til at pasienter blir avhengige av vanedannende medisiner. Studien baseres på pasienter registrert i NTR. 
  • «Impairing Drugs and Alcohol as Modifiable Predictors of Death and Disability from Traumatic Injuries - a National Study on Injury Prevention (DAMP - NIP)». Nettverket i NTR er grunnlaget for gjennomføringen av en nasjonal studie med formålet å kartlegge rusmidler som risikofaktor ved ulykker. 
  • “Health care, pain medication and treatment outcome after discharge from trauma hospital among survivors after accidental trauma - a mixed method study.” Formålet med studien er å få mer kunnskap om pasienters opplevelse/erfaringer med forløpet etter at de har vært utsatt for en alvorlig ulykke, med spesiell vekt på å få kunnskap om bruk av vanedannende medisiner.
  • Rehabilitation needs, service provision and costs in the first year following traumatic injuries: A longitudinal, population-based study” Et stort Helse Sør-Øst finansiert prosjekt der data fra registeret brukes som utgangspunkt for å kartlegge rehabiliteringsbehov for traumepasientene i Norge.
Prosjekter som utgår direkte fra NTR:

Undertriagering av traumepasienter – kartlegger sykehusene dette? Ved mistanke om at en pasient er alvorlig skadd utløses en traumealarm på mottakende sykehus som medfører at pasienten blir møtt av et spesialisert team med kvalifisert og trent helsepersonell. Å motta alvorlig skadde pasienter med traumeteam øker overlevelsen. Pasienter som er alvorlig skadd (ISS>15) og som ikke blir tatt imot med traumeteam representerer undertriage. Data på «undertriagerte» pasienter skal registreres i Nasjonalt traumeregister, men er krevende å finne i journalsystemene. Formålet med denne studien er å kartlegge i hvilken grad norske sykehus identifiserer undertriage og på denne måten øke fokus på dette viktige kvalitetsmålet for å bidra til økt pasientsikkerhet. 

PhD-studie tilknyttet NTR: 
Geriatric Trauma – a rising tide. Assessing Patient Safety challenges in a vulnerable population. The GTAPS project. PhD-studie i samarbeid mellom NTR, Stiftelsen norsk luftambulanse og Universitetet i Stavanger. Dette forskningsprosjektet skal fokusere på eldre traumepasientene (>65 år) som er en økende populasjon og som skiller seg fra yngre pasienter på flere måter. De har oftere flere sykdommer og bruker flere medisiner, og kroppens respons på skade kan være annerledes enn hos unge. Denne studien vil kartlegge hvilke skader den eldre traumepasienten har og også undersøke om det er ulikheter i behandlingen sammenlignet med de yngre traumepasientene. Studiet skal bidra til økt pasientsikkerhet hos de som skader seg og er eldre pasienter. 
 

Databehandlingsansvarlig
Oslo universitetssykehus HF

Hjemmeside
www.traumatologi.no

Telefon
905 22 286

Kontaktpersoner
Marianne Dahlhaug
Daglig leder
mdahlh@ous-hf.no

Olav Røise
Faglig leder
olav.roise@medisin.uio.no

Kjetil G. Ringdal
Faglig rådgiver
Kjetil@ringdal.net 

Peder Hoem
Rådgiver, kursansvarlig og regional ressurs
pedhoe@ous-hf.no