Nummeret inneholder 19 artikler om medisinske kvalitetsregistre og jobben som gjøres for å bidra til bedre kvalitet i pasientbehandlingen og redusere uberettiget variasjon i helsetilbud og behandlingskvalitet.
Mange bidragsytere
Blant bidragsyterne er MS-registeret, Norsk kvalitets- og oppfølgingsregister for cerebral parese, Norsk hjertestansregister, Norsk diabetesregister for voksne, Norsk register for analinkontinens, Nasjonalt register for gastrokirurgi, Norsk Parkinsonregister og biobank, Norsk ryggmargsskaderegister, Nasjonalt Register for leddproteser, Nasjonalt Hoftebruddregister, Nasjonalt Korsbåndregister, Nasjonalt Barnehofteregister, Nasjonalt kvalitetsregister for melanom, Norsk hjerneslagregister, Nasjonalt medisinsk Kvalitetsregister for behandling i Psykisk Helsevern Voksne, Nasjonalt kvalitetsregister psykisk helsevern for barn og unge, Norsk kvalitetsregister for behandling av spiseforstyrrelser, Nasjonalt ECT-register, Nasjonalt kvalitetsregister for behandling av skadelig bruk eller avhengighet av rusmidler, Norsk intensiv- og pandemiregister, Norsk kvinnelig inkontinensregister, Register for organspesifikke autoimmune sykdommer og Norsk hjertesviktregister.
Deler positive og negative erfaringer
Temaene som tas opp er blant annet nytten av medisinske kvalitetsregistre i et lederperspektiv, metoder og forskningsresultater, og både positive og negative erfaringer som registre har gjort seg etter å ha eksistert i mange år.
I om lag 20 år har Norsk kvalitets- og oppfølgingsregister for cerebral parese (NorCP) systematisk samlet inn data om personer med cerebral parese og vært en pådriver for kunnskapsformidler. Det skriver Sandra Julsen Hollung, Reidun Jahnsen, Gunvor Lilleholt Klevberg, Nina Kløve og Guro L. Andersen. I løpet av den tiden som har gått har data fra NorCP bidratt til å øke kompetansen til helsepersonell gjennom publisering av flere vitenskapelige artikler. «Dette har ført til økt kvalitet på diagnostisering og oppfølging av barn og unge med CP i Norge, som sikrer at de får «riktig behandling til rett tid», uansett hvor de bor i landet (..)», skriver de.
Et annet register som deler sine erfaringer etter 10 år, er Nasjonalt register for gastrokirurgi (NORGAST), ved Stig Norderval, Kjerstin Havnes og Kristoffer Lassen. De skriver at det fortsatt er uvisst i hvilken grad registeret brukes slik det er tenkt. De poengterer at det er «utenkelig å drive en kirurgisk avdeling uten å ha komplett oversikt over adekvate, sentrale indikatorer på kvalitet». Likevel har de stadig latt seg forbause av at mange på ledelsesnivå ikke kjenner godt nok til kvaliteten på det arbeidet som gjøres på deres avdeling eller sykehus. «I 2023 er det fortsatt tre sykehus i Norge med en ledelse som lever komfortabelt med å ikke ha den fjerneste anelse om hva slags gastrokirurgisk kvalitet de leverer», skriver de.
Ville gjerne bidra
Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering takket ja til å bidra i tidsskriftet våren 2022, og gjesteredaktør er Eva Stensland, fag- og forskningssjef og påtroppende direktør i SKDE.
— Klart vi ville bidra! Det er en veldig god mulighet til å vise fram det gode arbeidet som gjøres ute i registrene rundt om i landet, sier Stensland, som forteller at Nasjonalt servicemiljø sendte henvendelser til alle de nasjonale medisinske kvalitetsregistrene med forespørsel om de ønsket å bidra med en artikkel til temanummeret.
Her er lenke til det nyeste nummeret av Tidsskrift for Norsk forening for epidemiologi.