Nytt nasjonalt kvalitetsregister innen alderspsykiatri

Image
Shutterstock

Den nye statusen som nasjonalt medisinsk kvalitetsregister gir muligheter for mer kunnskap, kvalitetsarbeid og forskning på eldre og psykiske lidelser, forteller faglig leder Marit Tveito.

Nasjonalt kvalitetsregister for alderspsykiatri (KVALAP) fikk nylig godkjenning av Helsedirektoratet, og er dermed det tredje nasjonale medisinske kvalitetsregisteret innen psykisk helsevern.  

Registeret ble opprettet for å bidra til bedre utredning og behandling av eldre med psykiske lidelser og for å bidra til forskning og kvalitetsarbeid. Ved registeret er de derfor stolte og glade for at mange års innsats fra fagfolk og alderspsykiatriske avdelinger i hele landet nå har gitt resultat. 

— Registeret vil være nyttig for de deltakende enhetene, som kan få tilgang til egne data for kvalitetsarbeid. Det vil kunne bidra til kompetanseheving og faglig nettverk for helse- og omsorgspersonell som arbeider med eldre som har psykiske lidelser. Det vil være nyttig for aktører som evaluerer og planlegger helsetilbud og ikke minst håper vi at innsatsen føre til bedre helsehjelp for de eldre, forklarer faglig leder for registeret, Marit Tveito. 

Registeret startet som et samarbeid mellom fem alderspsykiatriske avdelinger og driften har etter hvert blitt overtatt av Nasjonalt senter for aldring og helse. 

— Hva blir de viktigste oppgavene fremover?  

— Den første oppgaven vi skal i gang med er å utvikle en elektronisk løsning for registrering av data. Videre vil det bli mye informasjonsarbeid og opplæring knyttet til dette. Ikke minst blir det spennende å arbeide med automatisert datafangst som kan gi noe informasjon om helsehjelpen til alle eldre innen psykisk helsevern, uten at det skal kreve tid og innsats fra travle klinikere, forteller Tveito. 


FAKTA: 
Det er 53 nasjonale medisinske kvalitetsregistre  i Norge, medregnet det nye registeret innen alderspsykiatri. 

Et medisinsk kvalitetsregister samler strukturert informasjon fra behandlingsforløp for pasienter innenfor definert sykdomsgrupper. 

Informasjon om utredning, behandling, oppfølging og resultat av behandlingen gir kunnskap om uberettiget variasjon i helsetilbudet og kvalitet i helsetjenesten.  

Hovedformålet med de medisinske kvalitetsregistrene er å bidra til bedre kvalitet på pasientbehandlingen.