Oppsummering fra registersamling i Helse Sør-Øst

Den årlige samlingen for nasjonale kvalitetsregistre i Helse Sør-Øst fant sted i Oslo (Grev Wedels plass) 20. juni. Hensikten med disse samlingene er å ta opp de til enhver tid mest aktuelle temaer for kvalitetsregistrene, i tillegg til at denne dagen gir mulighet til å utveksle erfaringer, noe kvalitetsregistrene har gitt tilbakemeldinger om at er svært verdifullt.

Alle 19 kvalitetsregistre i Helse Sør-Øst som har nasjonal status var representert på samlingen, og totalt deltok over 50 personer. 

Etter at leder av Nasjonalt servicemiljø i Helse Sør-Øst, Wenche Reed, hadde innledet med en gjennomgang av aktuelle prosesser innen kvalitetsregisterfeltet (insentivordning for å øke dekningsgrad, plan for prioriterte fagområder for utvikling av nye kvalitetsregistre m fl), redegjorde Tore Morten Viland fra servicemiljøet for de viktigste kvalitetsdimensjonene som inngår i god datakvalitet (dekningsgrad/kompletthet, sammenlignbarhet, aktualitet m fl). Odd Geiran fra Norsk hjertekirurgiregister fulgte opp sistnevnte innlegg med erfaringer fra arbeidet med datakvalitet i Hjertekirurgiregisteret. 
 
Sissel Jor, IKT-ansvarlig i det regionale servicemiljøet, oppsummerte brukerundersøkelsen som ble gjort blant kvalitetsregistrene tidligere i år. Hensikt med undersøkelsen var å kartlegge hvor fornøyd de nasjonale kvalitetsregistrene var med bistanden de hadde fått fra servicemiljøet og IKT-leverandørene og hva registrene trenger bistand til. Sissel Jor gjennomgikk videre prosess, herunder hvilke tiltak som vil bli iverksatt for å følge opp resultatene i undersøkelsen. Philip Skau fra Senter klinisk dokumentasjon og evaluering (SKDE) orienterte om revisjon av dagens stadieinndelingssystem. Stadieinndelingssystemet benyttes for å vurdere den faglige utviklingen i kvalitetsregistre med nasjonal status. Kravene til kvalitetsregistrene er i henhold til Helsedirektoratets veileder «Oppretting og drift av nasjonale medisinske kvalitetsregistre» og omfatter blant annet datakvalitet, inkludert dekningsgrad, tilgjengeliggjøring av resultater, evne til å benytte resultater i forbedringsarbeid og inklusjon av pasientrapporterte kvalitetsmål (PROM/PREM).
 
Pål Christian Roland fremhevet tre områder der de nasjonale kvalitetsregistrene er nyttige for Helse Sør-Øst RHF: Kobling opp mot pasientsikkerhetsarbeidet, som kilde for nasjonale kvalitetsindikatorer og som styringsverktøy. God dekningsgrad er en betingelse for at data kan brukes til de tre oppgavene, og RHFet vil i enda større grad benytte sine styringskanaler for å knytte kvalitetsregistrene tettere opp mot helseforetakene, noe som kan medvirke til å øke rapporteringsgraden. Ingebjørg Næs fulgte opp med å redegjøre for den nylig ferdigstilte rapporten som oppsummerer Helse Sør-Øst-sykehusenes dekningsgrad til alle landets nasjonale kvalitetsregistre og hvilke resultater de enkelte sykehus har oppnådd i registre der det finnes målbare kvalitetsindikatorer.  
 
Etter Tore Morten Vilands innlegg om hvilke variabler som trengs i et nasjonalt kvalitetsregister, ga Hilde Hedemann Brenn en grundig innføring både i hva som registreres og hvordan registreringen skjer i Nasjonalt kvalitetsregister for melanom.
 
Samlingens siste bolk handlet om kvalitetsforbedring. Irena Jacopanec fra Oslo universitetssykehus holdt en generell innledning om hva kvalitet er, hvordan kvalitet måles, krav til kvalitet i medisinske kvalitetsregistre, de mange kvalitetsforbedringsverktøyene som finnes og reflekterte rundt forståelse av variasjon. Torild Skrivarhaug fra Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes og Jo Kramer-Johansen fra Norsk hjertestansregister redegjorde for sine respektive registres kvalitetsforbedringsprosjekter, begge delvis finansiert med søkbare midler til kvalitetsforbedring fra Nasjonalt servicemiljø for kvalitetsregistre. Barnediabetesregisterets prosjekt hadde som hovedmål å bedre nasjonal HbA1C (langtidsblodsukker) og ha en lavest mulig forekomst av komplikasjoner. Hjertestansregisteret hadde som mål å oppnå «best mulig behandling med minst mulig plunder og heft til flest mulig pasienter», et mål som selvsagt ble definert i form av målbare størrelser.