Alle 19 kvalitetsregistre i Helse Sør-Øst som har nasjonal status var representert på samlingen, og totalt deltok over 50 personer.
Etter at leder av Nasjonalt servicemiljø i Helse Sør-Øst, Wenche
Reed, hadde innledet med en gjennomgang av aktuelle prosesser innen
kvalitetsregisterfeltet (insentivordning for å øke dekningsgrad,
plan for prioriterte fagområder for utvikling av nye
kvalitetsregistre m fl), redegjorde Tore Morten Viland fra
servicemiljøet for de viktigste kvalitetsdimensjonene som inngår i
god datakvalitet (dekningsgrad/kompletthet, sammenlignbarhet,
aktualitet m fl). Odd Geiran fra Norsk hjertekirurgiregister fulgte
opp sistnevnte innlegg med erfaringer fra arbeidet med datakvalitet
i Hjertekirurgiregisteret.
Sissel Jor, IKT-ansvarlig i det regionale servicemiljøet,
oppsummerte brukerundersøkelsen som ble gjort blant
kvalitetsregistrene tidligere i år. Hensikt med undersøkelsen var å
kartlegge hvor fornøyd de nasjonale kvalitetsregistrene var med
bistanden de hadde fått fra servicemiljøet og IKT-leverandørene og
hva registrene trenger bistand til. Sissel Jor gjennomgikk videre
prosess, herunder hvilke tiltak som vil bli iverksatt for å følge
opp resultatene i undersøkelsen. Philip Skau fra Senter klinisk
dokumentasjon og evaluering (SKDE) orienterte om revisjon av dagens
stadieinndelingssystem. Stadieinndelingssystemet benyttes for å
vurdere den faglige utviklingen i kvalitetsregistre med nasjonal
status. Kravene til kvalitetsregistrene er i henhold til
Helsedirektoratets veileder «Oppretting og drift av nasjonale
medisinske kvalitetsregistre» og omfatter blant annet datakvalitet,
inkludert dekningsgrad, tilgjengeliggjøring av resultater, evne til
å benytte resultater i forbedringsarbeid og inklusjon av
pasientrapporterte kvalitetsmål (PROM/PREM).
Pål Christian Roland fremhevet tre områder der de nasjonale
kvalitetsregistrene er nyttige for Helse Sør-Øst RHF: Kobling opp
mot pasientsikkerhetsarbeidet, som kilde for nasjonale
kvalitetsindikatorer og som styringsverktøy. God dekningsgrad er en
betingelse for at data kan brukes til de tre oppgavene, og RHFet
vil i enda større grad benytte sine styringskanaler for å knytte
kvalitetsregistrene tettere opp mot helseforetakene, noe som kan
medvirke til å øke rapporteringsgraden. Ingebjørg Næs fulgte opp
med å redegjøre for den nylig ferdigstilte rapporten som
oppsummerer Helse Sør-Øst-sykehusenes dekningsgrad til alle landets
nasjonale kvalitetsregistre og hvilke resultater de enkelte sykehus
har oppnådd i registre der det finnes målbare kvalitetsindikatorer.
Etter Tore Morten Vilands innlegg om hvilke variabler som trengs i
et nasjonalt kvalitetsregister, ga Hilde Hedemann Brenn en grundig
innføring både i hva som registreres og hvordan registreringen
skjer i Nasjonalt kvalitetsregister for melanom.
Samlingens siste bolk handlet om kvalitetsforbedring. Irena
Jacopanec fra Oslo universitetssykehus holdt en generell innledning
om hva kvalitet er, hvordan kvalitet måles, krav til kvalitet i
medisinske kvalitetsregistre, de mange
kvalitetsforbedringsverktøyene som finnes og reflekterte rundt
forståelse av variasjon. Torild Skrivarhaug fra Nasjonalt medisinsk
kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes og Jo
Kramer-Johansen fra Norsk hjertestansregister redegjorde for sine
respektive registres kvalitetsforbedringsprosjekter, begge delvis
finansiert med søkbare midler til kvalitetsforbedring fra Nasjonalt
servicemiljø for kvalitetsregistre. Barnediabetesregisterets
prosjekt hadde som hovedmål å bedre nasjonal HbA1C
(langtidsblodsukker) og ha en lavest mulig forekomst av
komplikasjoner. Hjertestansregisteret hadde som mål å oppnå «best
mulig behandling med minst mulig plunder og heft til flest mulig
pasienter», et mål som selvsagt ble definert i form av målbare
størrelser.