Satsing på kvalitetsregistre innen psykisk helsevern

Image
colourbox
Med de nye registrene er hele aldersspennet fra barn til alderdom dekket når det gjelder psykisk helse. Illustrasjonsfoto: Colourbox.

På under to år har antall nasjonale, medisinske kvalitetsregistre innen psykisk helsevern og rusbehandling økt fra to til seks. Det er Mental Helse glad for.

Det første nasjonale medisinske kvalitetsregisteret ble opprettet i Norge i 2009 og siden da har antall kvalitetsregistre vokst kraftig.

Hovedformålet med at data samles i slike registre er at du, uavhengig av hvor du bor eller hvem du er, skal få den samme behandlingen som andre. I tillegg skal registrene bidra til bedre kvalitet på behandlingen og være grunnlag for forskning.

I 2021 påpekte imidlertid Riksrevisjonen at Norge manglet registre innen psykiske lidelser. På 12 år var det kun opprettet ett register innen psykiske lidelser. Det er Norsk kvalitetsregister for behandling av spiseforstyrrelser som fikk godkjent nasjonal status i 2015. I tillegg fikk et kvalitetsregister innen rusbehandling nasjonal status tre år senere: Nasjonalt kvalitetsregister for behandling av skadelig bruk eller avhengighet av rusmidler (KVARUS).

Tre nye registre i 2022

Men et arbeid med å få opp andelen registre innen psykisk helsevern var allerede i gang. I 2020 behandlet interregional arbeidsgruppe for medisinske kvalitetsregistre en plan for utvikling av kvalitetsregistre innen psykisk helsevern og rusbehandling. Målet var å få fire nye registre, slik at hele aldersspennet fra barn til alderdom skulle dekkes når det gjelder psykisk helse.

Mange års innsats fra fagfolk over hele landet har gjort at arbeidet har i båret frukter. I løpet av 2022 ble det godkjent tre nye registre innen psykisk helsevern: 

  • Nasjonalt kvalitetsregister innen alderspsykiatri (KVALAP) 
  • Nasjonalt kvalitetsregister for elektrokonvulsiv terapi 
  • Nasjonalt kvalitetsregister for behandling i psykisk helsevern voksne (PHV) 

Eget register for barn og ungdom

Det sjette medisinske kvalitetsregisteret innen psykisk helse og rus fikk nylig nasjonal godkjenning og er innen barne- og ungdomspsykiatri (BUP). Registeret heter Kvalitetsregisteret for psykisk helsevern barn og unge (KVABUP) og driftes via Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN), Helse Nord.

Dataene som kommer inn til registeret kan brukes til å analysere driften og behandlingsresultat, og kunnskapen man får skal komme både fagfolk, pasienter og pårørende til gode. Det kan for eksempel gi svar på om helsehjelpen når de rette pasientgruppene, om pasientene og pårørende er fornøyde med den hjelpen de får og om behandlingen har den forventede effekten.

Du kan lese mer om det nye registeret her.

Skaper grunnlag for forebygging

Landsleder i Mental Helse, Ole-Marius Minde Johnsen, er glad for økt fokus på kvalitetsregistrene innen psykisk helse.

— Mental Helse er glad for at det har kommet på plass tre nye registre i 2022, som viser at man har tatt Riksrevisjonens kritikk på alvor. Kvalitetsregistre innen psykisk helse og rus vil kunne gi Mental Helse og andre bruker- og pårørendeorganisasjoner muligheten til å følge, og utvikle kvaliteten i behandlingen. Vi ser at slike registre er viktige elementer i forskningsarbeid, og vi erfarer at Helsedirektoratet bruker registrene for å hente ut data i utvalgsarbeid, sier Johnsen.

Mental Helse mener at det nye kvalitetsregisteret innen barne- og ungdomspsykiatrien ikke kommer en dag for sent.

— Vi ser i post-pandemi at økningen med psykisk uhelse blant barn og unge, skaper et behov for å styrke spesialisthelsetjenesten med utvidede og nye behandlingsmuligheter. Det må også sørges for at man samkjører seg med kvalitetsregistrene for voksne, slik at forskningen enkelt kan se på de samme parameterne over tid, fra fødsel til alderdom. Dette vil være spesielt viktig for å kunne dokumentere hva som kan virke forebyggende for psykisk uhelse, sier Johnsen.

— Hvis mye av forskningen i psykisk helse i Norge vil komme fra kvalitetsregistrene, vil være viktig at dataene som blir samlet inn gjør det mulig å se mennesket fra flere perspektiver enn bare en fagvinkling. Med det mener vi at mye av det som gjør oss som mennesker, ikke er med og forskningen vil reflektere dette.

Ole-Marius Minde Johnsen vil også holde velkomsttale på Helse- og kvalitetsregisterkonferansen 2023 i Oslo i oktober.