Blant annet gjennom oppbygningen av Nasjonalt register for leddproteser har Engesæter og Havelin bidratt til å heve kvaliteten på sitt fagfelt betraktelig opp gjennom årene. Nå er de to kirurgene utnevnt av H.M. Kongen til Ridder 1. klasse av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden.
Leddproteseregisteret startet registrering av hofteproteseoperasjoner i 1987, og ble utvidet til å omfatte innsetting av alle typer leddproteser i 1994. Registeret er en del av Nasjonal kompetansetjeneste for leddproteser og hoftebrudd, og det ble godkjent som nasjonalt medisinsk kvalitetsregister i 2009.
Har bidratt til å forbedre kvaliteten for pasientene
På 1980-tallet hadde det vært flere dårlige hofteproteser i bruk i Norge, og andre land. Som følge av manglende oversikt over resultatene tok det lang tid før problemene ble avdekket. Mange pasienter var derfor blitt operert med dårlige proteser.
- Nye medisiner må gjennom omfattende forsøk før de blir godkjent. Med proteser er det ikke slik. Produsentene kan markedsføre nye modeller uten at det foreligger resultater fra kliniske tester, sier Havelin i et intervju med Bergens Tidende.
- Det er omtrent som moteindustrien. Nye moter hver sesong, tilføyer Engesæter.
Leddproteseregisteret som Engesæter og Havelin har vært med å bygge opp, samler inn data om alle proteseoperasjoner på norske sykehus. Systematisk registrering av hvilke proteser som er brukt og resultatene for pasientene har langsomt løftet kvaliteten på protesene som benyttes, og med det også behandlingskvaliteten på feltet. I dag varer protesene lengre og det er færre reoperasjoner enn tidligere.
Nasjonalt register for leddproteser samler de også inn data om proteser i andre ledd, og det er opprettet egne kvalitetsregistre som registrerer hoftebrudd og korsbåndoperasjoner, samt et eget Barnehofteregister.