Kvalitetsforbedring
En av hovedhensiktene med å opprette medisinske kvalitetsregistre er at kvalitetsregisterdata skal benyttes til kvalitetsforbedringsarbeid. For å stimulere til slikt arbeid og utvikling av kompetanse på kvalitetsforbedring er det av felles infrastrukturmidler satt av øremerkede midler til pasientrettede kvalitetsforbedringsprosjekter. Les mer om kvalitetsforbedring
I tillegg til økonomisk bistand vil servicemiljøet også gi veiledning i planlegging og oppfølging av slike prosjekter. Miljøer som ønsker å sette i gang et kvalitetsforbedringsprosjekt oppfordres til å ta kontakt med servicemiljøet for hjelp til å identifisere potensielt gode prosjekter, valg av forbedringsmetodikk, veiledning knyttet til utfylling av prosjektskisse/søknad om midler og generelle tips og råd før oppstart. Nasjonalt servicemiljø vil følge opp prosjektet, blant annet ved å være tilstede på prosjektseminarer.
Bistand til kliniske kvalitetsforbedringsprosjekter
Servicemiljøet oppfordrer nasjonale medisinske kvalitetsregistre, Helseforetak, sykehus, og avdelinger som vil benytte data fra nasjonale kvalitetsregistre i pasientrettet kvalitetsforbedringsarbeid, til å søke om finansiering til gjennomføring av kvalitetsforbedringsprosjekter. Søknadsfrist er 01.09.2020. Søknaden skrives i form av Mal for prosjektbeskrivelse. Se også Veileder for utfylling av prosjektbeskrivelse.
Hvem kan søke midler
- Nasjonale medisinske kvalitetsregistre
- Helseforetak og sykehus som ønsker å benytte data fra nasjonale medisinske kvalitetsregistre til pasientrettet kvalitetsforbedringsarbeid
- Avdelinger som ønsker å benytte data fra nasjonale medisinske kvalitetsregistre til lokalt pasientrettet kvalitetsforbedringsarbeid
Kriterier til prosjektet
- Kvalitetsforbedringsprosjektet skal benytte resultater fra et nasjonalt medisinsk kvalitetsregister
- Variabler/indikatorer som brukes som utgangspunkt for forbedringsarbeidet skal derfor være eksisterende variabler i kvalitetsregisteret
- Prosjektets gjennomføring og resultater skal kunne benyttes av servicemiljøet til generell metodeutvikling og kunnskapsoverføring. Det stilles derfor spesifikke krav til levering av sluttrapport og innhold (se kontrakt for finansiering)
- Prosjektmidlene skal ikke benyttes til ordinær registerdrift, kun til planlegging og gjennomføring av kvalitetsforbedringsprosjektet
- Prosjektmidlene skal heller ikke benyttes til å finansiere tiltak internt på deltakende sykehusavdelinger som ellers skal kunne regnes som del av ordinær sykehusdrift
Det oppfordres til at kvalitetsforbedringsprosjektet følger «Gjennombruddsmetoden»
Rammer for kostnader i prosjektbudsjett
Lønnsmidler: Det er satt en begrensning/øvre ramme for hvor stor andel av prosjektmidlene som kan brukes til lønnsmidler. Dette skal sikre at prosjektgruppen har midler til gjennomføre seminarer, følge opp deltakende enheter m.m.
- Behovet for lønnsmidler / frikjøp må beskrives i prosjektplanen
- Totale lønnsmidler skal ikke utgjøre mer en maksimalt 60% av prosjektmidlene
- Behovet for den spesifikke kompetansen det søkes lønnsmidler for må beskrives i prosjektplanen
- Satsen som legges til grunn skal ta utgangspunkt i den ansattes grunnlønn
- Det gis ikke midler til å dekke vakttillegg
- Det gis ikke midler til å dekke overhead til den ansattes organisasjon/arbeidsgiver
Dagpakker/ evt. møteromsleie og serverering, per deltager: Øvre tak kr. 750.-
Utgifter til reise og opphold dekkes etter gjeldende reisepolicy i de regionale helseforetakene.
Artikkelskriving og formidling av prosjektresultater (f.eks. presentasjoner på konferanser og fagmøter, postere med mer): Dette dekkes ikke av prosjektmidler da det ikke betraktes som en del av selve kvalitetsforbedringsprosjektet.
Søknadsbehandling
En arbeidsgruppe bestående av representanter fra servicemiljøet i de fire regionene og SKDE vil bistå prosjektledere i søknadsprosessen, samt gi Interregional arbeidsgruppe en anbefaling for innstillinger. Det er det Interregionale fagdirektørmøtet som gjør endelige vedtak for hvem som får innvilget søknad om prosjektmidler.