Kvalitetsindikatorer

• Helsedirektoratet 2005; Nasjonal kvalitetsstrategi for kvalitetsforbedring i Sosial- og helsetjenesten «…Og bedre skal det bli»
• Rammeverk for nasjonalt kvalitetsindikatorsystem for helse- og omsorgstjenesten, Helsedirektoratet, 2. utgave 2018. Rapport IS-2690.

Helsedirektoratet lister krav til nasjonale kvalitetsindikatorer i sitt  «Rammeverk for nasjonalt kvalitetsindikatorsystem for helse- og omsorgstjenesten.

Krav til de nasjonale kvalitetsindikatorene er at de skal:

• Være betydningsfull. Kvalitetsindikatoren må ha relevans ved å dokumentere helsepolitisk og samfunnsmessig betydning av målingen.
• Være vitenskapelig begrunnet. Kvalitetsindikatoren må måle etablert praksis i helsetjenesten basert på eksisterende lovverk, nasjonale retningslinjer, veiledere og forskning. Dette må dokumenteres.
• Være nyttige. Resultatene på kvalitetsindikatoren må gjøres tilgjengelig på en slik måte at målgruppene kan bruke indikatorene til sitt formål (valg, forbedring, styring).
• Være gjennomførbare. Kvalitetsindikatorene må baseres på tilgjengelig data og relevante rapporteringer, slik at innhenting av resultater ikke blir for kostbart.
• Publiseres jevnlig. Resultatene må gjøres tilgjengelig for publisering i henhold til avtalt hyppighet for å ha aktualitet for målgruppene.

Referanse: Rammeverk for nasjonalt kvalitetsindikatorsystem for helse- og omsorgstjenesten, Helsedirektoratet, 2. utgave 2018. Rapport IS-2690. Kap. 2.2.3, side 12.

Helsedirektoratets «Rammeverk for nasjonalt kvalitetsindikatorsystem for helse- og omsorgstjenesten» beskriver standardiserte prosesser for å ivareta utvikling, publisering og revidering av nasjonale kvalitetsindikatorer. De nasjonale medisinske kvalitetsregistrene kan utvikle sine kvalitetsindikatorer på tilsvarende måte.

Nasjonale medisinske kvalitetsregistre registrerer en rekke parametere som er viktige for å karakterisere pasientene som er inkludert i registeret, behandlingen de får og resultatet de oppnår av sykdom og behandling. Utvalgte parametere brukes som fagspesifikke kvalitetsindikatorer; de måler kvaliteten på særlig viktige sider av virksomheten som registeret følger. Resultat av målingene på nasjonalt plan og for behandlingsstedene  publiseres på www.kvalitetsregistre.no.

For hver av registrenes kvalitetsindikatorer er det definert en målsetting. Måloppnåelse defineres som høy, moderat eller lav, illustrert henholdsvis ved fargene grønn, gul og rød. På denne måten får behandlingsenhetene mulighet til å vurdere sitt forbedringspotensial basert på forholdet mellom målsettingen og det nivået de selv har nådd.

Organiseringen rundt utvikling av kvalitetsindikatorer i det nasjonale kvalitetsindikatorsystemet innebærer sammensetning av grupper med deltagere fra relevante fagmiljø i helsesektoren, representanter for brukerne og eventuelle relevante registermiljø. Prosjektlederansvar og sekretariat ligger hos Helsedirektoratet. «Rammeverket» presenterer standardiserte prosesser rundt utvikling, publisering og revidering av nasjonale kvalitetsindikatorer. Beskrivelse/definisjon av indikatoren, testing, kvalitetssikring, analyse og høringer inngår i disse prosessene.

Nasjonale kvalitetsregistre har etablert registerledelse og fagråd med sammensetning som tilsvarer kravene til indikatorgruppene i kvalitetsindikatorsystemet. Registrenes nære kontaktflate med spesialforeningene representerer kanal for høringer / innspill og for å sikre faglig forankring av fagspesifikke kvalitetsindikatorer. Kvalitetsregistrene speiler klinisk praksis. Etterlevelse av nasjonale faglige retningslinjer /best practice er særlig aktuelle kvalitetsindikatorer. Indikatorene publiseres for allmennheten på kvalitetsregistre.no. I tillegg har helsepersonell ved rapporterende enheter tilgang til egne oppdaterte, men mindre kvalitetssikrede resultat via Rapporteket eller andre resultattjenester som krever pålogging.

Det er behov for å operasjonalisere dimensjonene av kvalitetsbegrepet videre – vi trenger å bli enige om sider ved en tjeneste som kan si noe om i hvilken grad våre krav eller forventninger blir innfridd. Dette er oppgaver for kvalitetsindikatorer.

Helsedirektoratet har utarbeidet et «Rammeverk for nasjonalt kvalitetsindikatorsystem for helse- og omsorgstjenesten, revidert sist i 2018. Dette rammeverket tar utgangspunkt i kvalitetsstrategiens seks dimensjoner og definerer måleområder for hver av dem. For eksempel er «Overlevelse» satt som måleområde for dimensjonen «Virkningsfull». Dette kan brukes som utgangspunkt for definisjon av en kvalitetsindikator. Da vil vi vanligvis også angi tidsrommet vi måler overlevelse over; for eksempel 30 dager, 1 år eller 5 år.

Måleområdene i det nasjonale kvalitetsindikatorsystemet er retningsgivende for hva som kan måles innenfor hver kvalitetsdimensjon, se tabell under.

Referanse: Rammeverk for nasjonalt kvalitetsindikatorsystem for helse- og omsorgstjenesten, Helsedirektoratet, 2. utgave 2018. Rapport IS-2690. Side 13.

Nasjonale kvalitetsindikatorer er definert og beskrevet i en fast mal der det går fram på hvilken måte den aktuelle indikatoren oppfyller kravspesifikasjonen i Helsedirektoratets Rammeverk for nasjonalt kvalitetsindikatorsystem for helse- og omsorgstjenesten.

Malen blir oppdatert og den til enhver tid siste utgave kan hentes ved henvendelse til kvalitetsindikatorer@helsedir.no.

Mal innhentet 13. desember 2021:Åpne konfigurasjonsalternativerDocument2020 MAL for KI-definisjon HDir.docx